De fikk innsikt i prosjekter innenfor sosial inkludering og helse som mottar støtte fra den norske delen av EØS-midlene. Besøkene skjedde i forbindelse med at Stortinget var invitert til å delta på et studiebesøk med Europaparlamentet til Cluj Napoca i det nordvestlige Romania.

Prosjektene viste hvordan norske midler er blitt en meget viktig bidragsyter til sosial inkludering av og helsehjelp for spesielt utsatte folkegrupper i denne delen av Romania.

– Det var gledelig å se at de norske midlene brukes på en svært effektiv måte for å bedre livssituasjonen til spesielt utsatte befolkningsgrupper i og rundt Cluj, med særlig vekt på rombefolkningen, sier Hansen.

Stortinget har vært opptatt av at de norske midlene, utover det umiddelbare behovet for sosial hjelp, må bidra til langsiktig og positiv endring i måten denne befolkningsgruppen blir integrert på. Bare gjennom å skape reelle endringer som kan bli varige og utløse positive bidrag også fra lokale myndigheter, kan man over tid snakke om reell sosial og økonomisk utjevning for denne befolkningsgruppen.

– Det har disse prosjektene gjort, sier Hansen.

Sosial inkludering av rombefolkningen

I prosjektet «Pata-Cluj» har en tverrfaglig gruppe utviklet en ny og innovativ modell for sosiale relasjoner med rombefolkningen i Cluj. Rombefolkningen bor i dag under meget krevende forhold i en slum utenfor byen. Formålet er å hjelpe familier ut av området og inn i boliger, skolering og arbeidsliv gjennom integrering med majoritetsbefolkningen og individuell oppfølging av de ulike familiene.

Istedenfor at man fra myndighetshold bestemmer hva som er best for denne gruppen som helhet, har man gjennom prosjektet investert tid i individuell kontakt med familiene i området for å høre om deres behov, ønsker og spesifikke utfordringer. Disse kan variere stort innenfor befolkningsgruppen. Det satses altså på hjelp til selvhjelp («Not for, but together with people») gjennom helt ny og direkte kontakt med befolkningen. Med dette har prosjektet greid å bygge opp nødvendig tillit til befolkningen, slik at de selv ønsker å være med på å finne løsninger og bedre utnytte egne ressurser.

Modellen har så langt vist gode resultater, med skolering av 21 spesielt utsatte barn og utflytting av 36 familier. Det kan se ut som modellen så smått begynner å få oppmerksomhet i befolkningen og hos myndighetene, og håpet er at dette kan bli en modell for det videre inkluderingsarbeidet i Cluj.

Helse og bekjempelse av underlivskreft

Det andre prosjektet som Hansen besøkte ved institutt for onkologi i Cluj jobbet også opp mot utsatte grupper, men på helsefeltet og innenfor kreft spesielt. I samarbeid med norske forskere hadde instituttet investert i tidlig undersøkelse («screening») og registrering av underlivskreft og brystkreft hos kvinner i utsatte befolkningsgrupper. Dette var kvinner som ofte falt utenfor eksisterende nasjonale program og som måtte oppsøkes hjemme hos seg selv for å inkluderes. Igjen krevde dette tett kontakt med individuelle kvinner/familier og langsiktig oppbygging av tillit.

Instituttet hadde investert i flere mobile undersøkelses- og behandlingssenter (biler) samt et nytt testlaboratorium for oppfølging på selve instituttet i Cluj. De hadde også investert i omfattende informasjonsarbeid i rurale strøk. Prosjektet hadde blitt godt mottatt hos myndighetene og bidratt til nye holdninger og ny, nasjonal politikk på området.

Europaparlamentets besøk – Stortingets deltakelse

Stortinget ble i juli 2017 invitert av regionalkomiteen i Europaparlamentet (REGI), ved leder MEP Iskra Mihaylova, til å delta i komiteenes besøk til Romania 18.–20. september. Formålet med besøket var å se nærmere på EUs strukturfond, men også å bringe inn EØS-dimensjonen. Formålet var felles læring, nettverksbygging og uformell dialog med Europaparlamentet om samspillet mellom innsatsene fra henholdsvis EUs strukturfond og EØS-midlene.

– Det har vært meget nyttig å få bedre innsikt i hvordan EU organiserer sine fond, spesielt sett opp mot hvordan vi strukturer våre egne EØS-midler og de norske bidragene innenfor disse. Inntrykket vårt er at de norske midlene brukes på en god og effektiv måte. Det kan også se ut som om våre midler oppleves som mer fleksible og målrettet enn EU-fondene, avslutter Hansen.

Stortingets delegasjon til EFTA og EØS.