– Vi er meget klar over den historiske og strategiske viktigheten av denne regionen for euro-atlantisk integrasjon, sa Sverre Myrli, da han som visepresident i NATOs parlamentarikerforsamling åpnet møtet.

– Regionen har utviklet seg enormt, men vi ser at gamle og skillelinjer fremdeles gjør seg gjeldende i landene. Vi har kommet til et kritisk punkt for denne regionen og dens relasjon til Europa og NATO, sa Myrli.

Foruten Myrli (A) deltok delegasjonsleder Øyvind Halleraker (H) og Ingunn Foss (H) fra Stortinget.

Negativ politisk utvikling i Bosnia-Hercegovina

Mens Montenegro står på trappene til NATO-medlemskap som det tredje av syv land på Vest-Balkan, ved siden av Albania og Kroatia, har de øvrige landene store utfordringer på veien mot euro-atlantisk integrasjon.

Spesielt ble den politiske utviklingen i Bosnia-Hercegovina beskrevet som foruroligende. Til tross for at flere av de ledende politikerne i Bosnia-Hercegovina understreket fremskritt på veien mot NATO- og EU-medlemskap, så var flere forskere svært kritisk til den innenrikspolitiske situasjonen. Etniske konfliktlinjer og manglende politisk kompromissvilje var noen av årsakene til at landet er på vei mot segregering og konflikt, snarere enn forsoning og demokratisk utvikling, mente flere.

Støtte fra NATOs parlamentarikerforsamling

Presidenten i NATOs parlamentarikerforsamling, Paolo Alli, fremhevet sin fulle støtte til både Bosnia-Hercegovinas og de øvrige Vest-Balkan-landenes mål om EU- og NATO-medlemskap.

Flere etterspurte en mer pragmatisk og kompromissvillig holdning fra de ulike myndighetsnivåene i Bosnia-Hercegovina i spørsmål som hindrer ytterligere integrasjon av landet i euro-atlantiske strukturer. Andre etterspurte også fleksibilitet hvor mulig fra NATOs side på kravene som må oppfylles før Bosnia-Hercegovina oppnår formelle medlemskapsforhandlinger.

Flere politiske kommentatorer oppfordret til langt sterkere engasjement fra USA, EU og EUs medlemsland i å fremme demokratisk utvikling i landet og regionen. De advarte parlamentarikerforsamlingen mot at den minskede oppmerksomheten regionen har hatt fra USAs og EUs side det siste tiåret har åpnet for at land med motstridende interesser har økt sin tilstedeværelse og politiske innflytelse i regionen.

Norge ble trukket frem som et betydelig giverland.

– Den vedvarende norske støtten til Bosnia-Hercegovina gir oss innflytelse og legitimitet i arbeidet for å fremme demokratisk prinsipper og støtte til økonomisk utvikling, sa delegasjonsleder Øyvind Halleraker.

Norge har siden 2000 bidratt med 1,89 milliarder kroner til Bosnia-Hercegovina. Felles for all norsk bistand til landet er ønsket om å bidra til bedre standarder med sikte på EU- og NATO-integrasjon.

Terrorbekjempelse i Midtøsten og Middelhavsområdet

Land i Midtøsten og Nord-Afrika var også invitert til Sarajevo for å diskutere bekjempelse av terrorisme og ekstremisme. Relativt mange fremmedkrigere i Syria har opprinnelse fra landene på Vest-Balkan, men antallet som reiser nå er sterkt redusert. Angrepet mot parlamentet i London 22. mars dannet bakteppe for diskusjonen om hvordan motvirke radikalisering av unge.

Stortingets delegasjon til  NATOs parlamentarikerforsamling.