Den ukrainske delegasjonen på besøk hos Riksrevisjonen. Foto: Stortinget.
Hvorfor er Norge et av verdens minst korrupte land?
Dette var et av de mange spørsmålene Stortingets gjester fra det ukrainske parlamentet hadde da de besøkte Riksrevisjonen 19. november.
I tre dager har en delegasjon på ni ukrainske parlamentarikere studert hvordan de norske stortingsrepresentantene utøver sitt parlamentariske arbeid. Gjennom en rekke møter på Stortinget har de fått innblikk i arbeidsrutiner, grunnleggende parlamentariske prinsipper og politisk samarbeid på tvers av partier, samt deltatt i diskusjoner om alt fra pressens rolle i norsk politikk til Norges forhold til EU og forpliktelser som EØS-medlem.
Delegasjonen har blant annet møtt stortingspresident Olemic Thommessen, lederen for finanskomiteen, representanter for kontroll- og konstitusjonskomiteen og representanter for utenriks- og forsvarskomiteen – i tillegg til de norske delegasjonene til OSSE og PACE, samt presselosjens leder og Miljøpartiet De Grønne.
Den ukrainske delegasjonen på besøk hos kontroll- og konstitusjonskomiteen. Foto: Stortinget.
Kontrollfunksjonen
De ukrainske gjestene har også fått god innsikt i Stortingets kontrollfunksjon gjennom møte med kontroll- og konstitusjonskomiteen, Sivilombudsmannen, EOS-utvalget og Riksrevisjonen, og særlig på dette området var det mye ny og interessant informasjon som ga rom for ettertanke.
Det var ikke nødvendigvis enkelt for riksrevisor Per Kristian Foss å svare på hvorfor Norge er et av verdens minst korrupte land, men han viste blant annet til tradisjon for tverrpolitisk samarbeid og konsensus i store og viktige saker, relativt hyppige regjeringsskifter, og ikke minst ekstrem åpenhet – at det er mulig for pressen å få innsikt i så godt som alt, fra politikernes inntektsforhold, reiseregninger, mobilbruk og mottatte gaver, til all korrespondanse inn og ut av departementene. Dette var av interesse for de ukrainske parlamentarikerne som akkurat hadde vært gjennom en diskusjon i eget parlamentet om hvilken type informasjon som skal være åpen for publikum.
Den ukrainske delegasjonen på besøk hos Sivilombudsmannen. Foto: Stortinget.
– De norske strukturene som er etablert for å sikre åpenhet i den politiske prosessen og gi offentligheten innsyn i beslutninger vil nok for mange oppleves som kontroversielle i Ukraina, sa Pavlo Kyskhar, en av de yngre representantene som kom inn i parlamentet etter valget i fjor høst.
– Etter dette studieoppholdet vil jeg se på hvordan vi kan arbeide fremover for å utvikle slike strukturer også i Ukraina, sa han.
Utnevnelser
De ukrainske parlamentarikerne hadde mange spørsmål knyttet til utnevnelser i de ulike kontrollorganene, og det kom fort for en dag at Norge og Ukraina har svært ulike tradisjoner. Uavhengighetsprinsippet ble gjenstand for mye diskusjon, og det var ikke alltid like lett for de norske innlederne å forklare de ukrainske gjestene hvordan de være sikre på at de som utnevnes til de ulike vervene faktisk er partipolitisk uavhengig i sin gjerning. For eksempel har de fem riksrevisorene alle hatt karriere i politikken og er fortsatt medlem av politiske partier, likevel forventes det at de er politisk uavhengige. Dette var oppsiktsvekkende opplysninger for ukrainerne.
Det nordisk-baltiske initiativet overfor Ukraina
Bakgrunnen for besøket fra Ukraina er det nordisk-baltiske initiativet overfor Ukraina, som stortingspresident Olemic Thommessen har stått i bresjen for. Formålet med studiebesøket er å bidra til reformprosessen i Ukraina gjennom å styrke de ukrainske parlamentarikerens forståelse av grunnleggende demokratisk politisk arbeid og samarbeid.
De ukrainske parlamentarikerne var svært godt fornøyde med opplegget.
– Norge er uten tvil en av Ukrainas venner. Vi har fått bekreftet at vi står sammen i Europa, og det å verne om våre felles europeiske verdier er det viktigste vi har, sa delegasjonsleder Olena Masorina.
– Vi tar nå med oss erfaringene fra dette viktige studiebesøket hjem til Ukraina, og vi skal bruke dem for å implementere reformer i vårt hjemland, avsluttet hun under en oppsummeringsmiddag onsdag kveld, i regi av leder for den norske delegasjonen til Europarådets parlamentarikerforsamling, Ingjerd Schou.
– Det er svært gledelig at våre ukrainske gjester har hatt utbytte av studiebesøket, sa stortingspresident Olemic Thommessen.
– Det er mange tunge aktører, for eksempel Europarådet, som nå jobber målrettet for å støtte en demokratisk utvikling i Ukraina. Dette studiebesøket er et konkret supplement til det store arbeidet som nå gjøres, og jeg er glad for at det ble så godt mottatt, konkluderte Thommessen.