Vandringen ble arrangert i forbindelse med stortingsbygningens 150-årsjubileum og viste noen av forslagene til hvordan stortingsbygningen kunne ha sett ut, og hvor den kunne ha ligget.

Det var stor interesse for arrangementet. Startpunktet for vandringene var på Bankplassen 3, der publikummerne ble tatt imot av seniorkurator Birgitte Sauge og kurator Berit Johanne Henjum. Her begynte vandringene i Arkitekturmuseets jubileumsutstilling i det gamle bankhvelvet. Der ble de ulike utkastene til stortingsbygningen vist, deriblant bidragene i arkitektkonkurransen i 1856 og forslaget til Emil V. Langlet, som etter lang debatt ble vedtatt av Stortinget.

Fra Arkitekturmuseets utstilling gikk turen først til Grev Wedels plass, der det aller første utkastet til stortingsbygning ble foreslått av regjeringen i 1836, etter tegninger av Christian H. Grosch. Forslaget ble forkastet av Stortinget, og tiår med tautrekking mellom storting og regjering fulgte.

Sauge og Henjum ledet vandringen forbi noen av de mest aktuelle tomteforslagene. Sytten ulike tomter ble diskutert i årene 1836 til 1856, og fra Grev Wedels plass, gjennom Kvadraturen, over Christiania torv og til Studenterlunden fikk publikum presentert debatten og plasseringene. Ved hjelp av visuelle virkemidler fikk publikum et innblikk i hvordan stortingsbygningen kunne ha sett ut på de ulike stoppestedene.

Les folderen «Stortingsbygningen, plassering og utforming 1836–1866», med kart over Christiania merket med tomteforslagene, og tegneutkast til stortingsbygning på noen av de aktuelle tomtene (pdf).

Fikk du ikke blitt med på arkitekturvandringene i 2016? Print ut kartet og gå vandringen fra punkt til punkt selv!

Arkitekturvandringene endte på Eidsvolls plass, der historikere fra stortingsarkivet overtok stafettpinnen. Publikum ble delt i to grupper, den ene tatt imot av Tanja Wahl, stortingsarkivet og Åse Garten Galtrud, prosjektkoordinator for bygningsjubileet – den andre av Jannike Wehn Hegnes og Vilde Urdal Bolstad, stortingsarkivet.

Fra Eidsvolls plass gikk turen inn i Emil V. Langlets bygning fra 1866 og et besøk i stortingssalen, vandrehallen og Stortingets jubileumsutstilling i historisk sal.

Les mer om Nasjonalmuseet – Arkitekturs utstilling «Arkitekturkonkurranse og debatt 1836-1866» og Stortingets jubileumsutstilling «Fra Langlet til Holter». Utstillingene ble laget i samarbeid i anledning stortingsbygningens 150-årsjubileum. Mens Arkitekturmuseets utstilling tok for seg den første konkurransen om en stortingsbygning, tok Stortingets utstilling for seg Langlets bygning og Stortingets behov for større og mer moderne lokaler utover 1900-tallet, som endte i ny konkurranse og arkitekt Nils Holters ombygging fra 1951–59.

Kart over Christiania fra 1848. Hovedstaden var et ganske ubeskrevet blad da diskusjonen herjet om hvor stortingsbygningen skulle ligge. På tegningen ser vi Slottet, som sto ferdig oppført i 1849, og det nye universitetet. Kvadraturen og festningsanlegget var det mest etablerte området i byen. Midt i kvadraturen holdt Stortinget og departementene til, i den såkalte Departementsgården. Her merket av ved tomtene det forelå forslag til stortingsbygning i årene 1836–1866. Foto: Kartverket (Norges Geografiske Oppmåling).