Det er en ære og en glede å ønske dere alle velkommen til seminaret «da diktaturet fortrengte demokratiet». En ære å skulle ønske velkommen til nok et seminar i den ærverdige lagtingssalen. En glede fordi Stortingets presidentskap har valgt å sette søkelyset på – eller kanskje få fram i lyset – at Stortinget og stortingsbygningen faktisk var okkupert av nazistene i fem år.

I tillegg til utstillingen i Eidsvollsgalleriet, som var Terbovens kontor under den tyske okkupasjonen, er seminaret en del av Stortingets markering av 75-årsdagen for det tyske overfallet på Norge i 1940.

På denne tiden 9. april for 75 år siden hadde Stortinget, regjeringen og kongefamilien flyktet fra Oslo for mange timer siden. Det hadde stortingspresident Carl Joachim Hambro sørget for. Akkurat nå var de på Hamar, der det første av de tre historiske stortingsmøtene 9. april 1940 hadde vart i en halv times tid. Der oppe på Hamar satt stortingsrepresentantene og hørte utenriksminister Halvdan Koht redegjøre for morgenens begivenheter og hans møte med den tyske sendemannen på Victoria Terrasse.

Samtidig hadde allerede tyske invasjonsstyrker overtatt stortingsbygningen. Presidentfløyen og kontorene var overtatt av okkupasjonsstyrker fra det tyske diktaturet. Nesten hele Stortingets administrasjon var sendt hjem.

Dette var starten på den fem år lange perioden der Stortinget og folkestyret ikke bare var fordrevet politisk, men også fysisk. Fra og med 9. april 1940 var Norges lovlige styresmakter drevet på flukt, og demokratiets hus – Stortinget – i diktaturets hender.

Overfallet 9. april satte norske myndigheter på den alvorligste prøve vi noen gang har vært satt på. Det ble krevet mye av landets ledere, og det har vært diskutert hvor godt de håndterte situasjonen.

Dette handler ikke bare om institusjoner, det handler i aller høyeste grad om mennesker. I dag skal vi få høre om to av de mest sentrale aktørene i aprildagene 1940. Ikke bare i kraft av de statsmaktene de representerte – regjeringen og Stortinget – men i kraft av de personene de var og den rollen de spilte.

Halvdan Koht hadde vært Norges utenriksminister siden 1935, men han hadde vært en viktig deltager i norsk utenrikspolitisk debatt siden begynnelsen av århundret. Få bestred hans store utenrikspolitiske kunnskaper, selv om de kunne være uenige i hans utenrikspolitiske vurderinger. Men slik er jo politikken.

Stortingspresident Hambro ble sammen med Koht og Mowinckel regnet som en av de mest kyndige utenrikspolitikerne i landet. Han var blant annet anerkjent langt utenfor Norge for sin utrettelige innsats for de små statenes posisjon i Folkeforbundet. Innenriks hadde han bekjempet udemokratiske strømninger gjennom store deler av mellomkrigstiden.

På hver sin måte spilte disse to nøkkelroller da Norges myndigheter 9. april valgte å kjempe for demokratiet, i stedet for å bøye seg for trusselen om krig.

Foredragene vi skal få høre gir oss innblikk i den nyeste forskningen om disse to, når vi har vært så heldige å få to av våre yngre historikere til å presentere noen perspektiver på Koht og Hambro og på 9. april.

Åsmund Svendsen har arbeidet med mange sider av norsk politisk historie, blant annet 1814. Han utga i 2013 biografien Halvdan Koht. Veien mot framtiden. Hans foredrag har fått tittelen «Halvdan Koht og veien inn i krigen».

Iselin Theien er i disse dager i ferd med å legge siste hånd på sin biografi om C. J. Hambro. Den kommer ut til høsten, og hun har lovet å dele noen av de nye funnene om Elverumsfullmakten fra den boken med oss her i dag. Hennes foredrag heter «Å velge den vanskeligere løsning: C. J. Hambro og Elverumsfullmakten».

Det er spesielt morsomt at det er så mange medlemmer av familiene til både Koht og Hambro her i dag. Det setter vi pris på. Jeg håper og tror at både dere og vi andre vil få stort utbytte av dette lille seminaret.

Foredragsholderne skal få ca. 20 minutter hver. Etter at vi har hørt dem begge, blir det mulig å stille spørsmål og diskutere.