Det 158. storting er åpnet
Onsdag 9. oktober foretok Hans Majestet Kongen den høytidelige åpningen av det 158. storting.
Statsminister Jens Stoltenberg overrekker trontalen til H.M. Kong Harald V. Foto: Stortinget/Terje Heiestad.
Se bilder av åpningen på Flickr (kan benyttes fritt mot kreditering).
Les stortingspresident Olemic Thommessens tale ved åpningen.
Les trontalen på regjeringens nettsider.
Stortingspresidentens åpningstale
I den kommende stortingsperioden vil stortingspresident Olemic Thommessen jobbe for å engasjere alle samfunnsgrupper i det norske demokratiet. I tillegg vil han fornye Stortingets arbeidsformer.
– Vi kan ikke ubekymret se på at for mange nye landsmenn ikke deltar i valg, at mange unge definerer seg ut av samfunnsdebatten eller at enkelte svake grupper faller på siden av den beskyttelse mot diskriminering vårt samfunn selvsagt skal gi, sa Olemic Thommessen under den høytidelige åpningen av Stortinget onsdag 9. oktober.
Thommessen la også vekt på at man i et ressurssterkt samfunn, som det norske, ikke må bli blind for egne svakheter.
– Det er viktig å se nødvendigheten av fornyelse i politikkens arbeidsformer og tilpasning til den store offentlige samtale det politiske system er en del av, sa stortingspresidenten, som ble valgt til president under Stortingets konstituering 8. oktober.
Ifølge Olemic Thommessen er dette et ansvar som Stortinget selv må bære.
– Vi må løpende utfordre egne arbeidsformer, åpne Stortinget som institusjon og gjennom deltagelse bidra til å styrke tilhørigheten til det norske folkestyret og ivaretagelsen av menneskerettighetene i vårt land, sa han onsdag.
Kampen for demokrati og menneskerettigheter i andre land er også viktig i Stortingets arbeid. Thommessen understreket at Stortinget gjennom deltagelse i interparlamentarisk samarbeid kan bidra til økt mellomstatlig forståelse og samarbeid.
Det nært forestående grunnlovsjubileet i 2014 er noe den nye stortingspresidenten ser frem til å stå i spissen for.
– Det er vårt mål at vi gjennom dette skal skape debatt om folkestyrets fremtidige hovedutfordringer og stimulere til refleksjon, engasjement og deltagelse i demokratiske prosesser. Ikke bare i jubileumsåret, men også i et lengre perspektiv.
Den høytidelige åpningen av Stortinget fant tradisjonen tro sted med deltagelse av H.M. Kongen, H.M. Dronningen, H.K.H Kronprinsen og den norske regjeringen.
Stortingspresident Olemic Thommessen under åpningsseremonien. Til venstre: Sekretær Jette F. Christensen. Foto: Stortinget/Terje Heiestad.
De tre statsmaktene samlet
Den høytidelige åpningen av Stortinget er en sjelden anledning der stortingsrepresentantene, hele regjeringen og kongehuset er samlet i en offisiell seremoni. Med høyesterettsjustitiarius og en delegasjon fra Høyesterett på plass i høyesterettslosjen i stortingssalen, er alle de tre statsmaktene samlet i ett og samme arrangement. En rekke sivile og militære embetsmenn, det kongelige hoff og andre inviterte gjester er også til stede.
En grunnlovsfestet seremoni
Kongen eller den som fungerer som regent, åpner Stortinget hver høst etter de faste prosedyrene som har vært nedfelt i Grunnlovens § 74 siden 1814:
«Saasnart Storthinget har konstitueret sig, aabner Kongen eller den, han dertil beskikker, dets Forhandlinger med en Tale, hvori han underretter det om Rigets Tilstand og de Gjenstande, hvorpaa han især ønsker at henlede Storthingets Opmærksomhed. Ingen Deliberation maa finde Sted i Kongens Nærværelse.»
Før ble Stortinget også høytidelig oppløst av kongen hver vår, men denne ordningen falt bort da Grunnlovens § 80 ble endret 29. mai 1990. Etter det har Stortinget vært formelt samlet hele sommeren.
Stortingssalen ommøbleres
Til den høytidelige åpningen blir stortingssalen ommøblert og tronstolen blir satt frem der stortingspresidentens plass og Stortingets talerstol til vanlig står. Et bord for stortingspresidenten og sekretæren i presidentskapet blir plassert nede i salen i halvsirkelen fremfor plassene til representantene.
Tronstolen med en dronningstol og en prinsestol har vært hentet frem til den høytidelige åpningen lenger tilbake enn det vi har sikre kilder om.
Les mer om historien til tronstolen.
Trontalen
Under åpningen holder kongen en tale, trontalen, slik Grunnloven foreskriver. Denne talen er i våre dager skrevet av regjeringen og ikke av kongen selv. Kongen får talen overlevert av statsministeren under seremonien. I trontalen leser kongen opp planene for regjeringens politikk for det kommende året.
Etter dette leser en representant for regjeringen opp en melding om rikets tilstand. Denne er det tradisjon for at er skrevet på nynorsk og blir lest av det yngste regjeringsmedlemmet.
I unionstiden ble trontalen oftest holdt av en stattholder eller et medlem av regjeringen, beskikket av kongen. Først fra 1845 ble den lest på norsk. Bare 23 ganger ble Stortinget åpnet av unionskongen selv og to ganger holdt kong Karl Johan trontalen – da på sitt morsmål fransk. Etter unionsoppløsningen i 1905 har Stortinget alltid blitt åpnet av enten kongen eller kronprinsregenten.
Les mer om kongen og folkets representanter i unionstiden.
Ettersom Grunnloven bestemmer at ingen deliberasjon eller drøftelser kan finne sted i kongens nærvær, kan ikke møtet i Stortinget fortsette før etter kongen har forlatt bygningen. Først da kan Stortinget vedta at trontalen og beretningen om rikets tilstand skal tas opp til behandling og møtet kan heves.
Trontaledebatt og regjeringserklæring
En trontale blir de fleste år behandlet i en trontaledebatt dagen etter, men i valgår som i år når en regjering har varslet at den går av på grunn av valgnederlag, blir gjerne denne debatten utsatt til det foreligger en regjeringserklæring fra den nye regjeringen. Da kan trontalen og regjeringserklæringen debatteres i Stortinget under ett.
Stortingets direktør Ida Børresen tar imot H.M. Kong Harald V før åpningen. Foto: Stortinget/Terje Heiestad.