Finlands delegasjon til Nordisk råd stod som arrangør for konferansen som fant sted i Ylläs i Finland 19.–21. november.

Deltakerne fikk også en tur ned langs Tornedalen og over til svenske Pajala, hvor man fikk se den enorme gruvesatsingen til selskapet Northland. Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan ressursknapphet har tvunget opp prisene på råvarer og gjort gruveindustrien i nord lønnsom igjen. Malmforekomstene er rikelige i området, men prisene på verdensmarkedet er avgjørende for om det er lønnsomt å utvinne.
 
– Det skjer en masse i dette området som vi i Norge kanskje ikke er så klar over. Gruveindustrien er på mange måter Sverige og Finlands svar på vår petroleumsindustri. Det interessante sett med norske øyne er behovet for isfrie utskipningshavner. Dette er det Norge som har og her er det gode muligheter for nordisk samarbeide, sier Torfinn Opheim.
 

Narvik sentral

Den nye gruven i Pajala har satset tungt på Narvik som utskipningshavn for jernmalmen. Selskapet har investert i overkant av en milliard svenske kroner for å bygge et nytt havneanlegg i Narvik. En av utfordringene er kapasiteten på Ofotbanen. Her må de dele plassen med det tradisjonsrike gruveselskapet LKAB i Kiruna.
 

Behov for et alternativ?

Da kapasiteten på Ofotbanen kan bli et problem i årene som kommer, blir det også sett på flere alternativ til Narvik som utskipningshavn. Representanter for Tornedalsrådet presenterte forslaget om ny jernbane fra Kolari i Finland frem til Skibotn i Troms. Dette vil være den korteste veien til isfritt hav, men kreve store investeringer. Et annet alternativ kan være Kirkenes, enten ved å lage ny jernbane fra Rovaniemi i Finland, eller ved å koble seg på russisk jernbane i Nikkel.
 

Lav arbeidsløshet og boligmangel

Veksten i gruveindustrien bidrar til at området har lav arbeidsløshet og det er et press i boligmarkedet. Mye av arbeidskraften må hentes inn fra utenfor distriktet. For lokalsamfunnene medfører utviklingen også utfordringer, hvordan og i hvilken grad bygge opp infrastruktur? Er dette varige etableringer eller bare kortsiktig «Klondike-prosjekter?»

Interesse for norsk petroleumsaktivitet

Statssekretær Per Rune Henriksen i Olje – og energidepartementet, holdt et innlegg om norske petroleumsaktivitet i Barentshavet på konferansen. Her ble det fremhevet at Norge har holdt på med slik aktivitet i nord siden 1979 og således bygget opp en solid erfaring. Virksomheten drives etter meget strenge krav og man har derfor ikke hatt uhell. Havretten er førende for suverenitet i området og det er ingen konflikter som ikke kan løses med havretteten.

Det ble varslet at både svensk og finsk industri kan tenke seg å bidra som leverandører til virksomheten i Barensthavet, noe statssekretæren ønsket velkommen.