Prosjektet skal ledes av professorene Knut Heidar og Hanne Marthe Narud*, begge Universitetet i Oslo, og professor Tore Grønlie, Universitetet i Bergen.
 
Det skal utgis et bokverk om Stortingets historie i perioden 1964–2014 med utgangspunkt i forskningsprosjektet. Dette vil være ett av Stortingets tiltak i anledning grunnlovsjubileet 2014. Professor Knut Heidar er hovedredaktør.

Forlengelse av verket fra 1964

Ved grunnlovsjubileet i 1964 ble det utgitt et firebinds verk om Stortingets historie i hele perioden 1814–1964. Den nye boken vil komme i forlengelsen av dette verket og publiseres i 2014.
 
– Vi er meget fornøyd med at ledende forskere har påtatt seg denne oppgaven. Ny kunnskap om Stortinget vil legge grunnlaget for debatt og refleksjon ved grunnslovjubileet i 2014, sier Stortingets direktør Hans Brattestå.

Prosjektet har en budsjettramme på 6,9 millioner kroner. Rammene for prosjektet er godkjent av Stortingets presidentskap. Det vil bli gjennomført en anbudskonkurranse om forlagstjenester.

– Spennende faglig utfordring

– Vi går til denne oppgaven med stor entusiasme. Det er en spennende faglig utfordring å analysere sentrale utviklingstrekk i de siste 50 års stortingshistorie. Det er gjort mange gode stortingsstudier som vi vil kunne bygge videre på. Det foreligger en omfattende internasjonal litteratur om parlamenter som kan sette utviklingen av det norske Stortinget i perspektiv. Vår utfordring blir å samle forfatterne av de enkelte kapitler bak et flerfaglig og komparativt blikk på utviklingen, sier professorene Tore Grønlie, Knut Heidar og Hanne Marthe Narud.

De fremhever en rekke aktuelle problemstillinger:

• Er Stortinget styrket eller svekket i styringssystemet vårt?
• Har medialisering og internasjonalisering redusert Stortingets dagsordens- og beslutningsmakt?
• Er Stortinget i dag et politisk verksted eller et politikerhotell der folkevalgte tar inn for natten, mens de på dagtid farer rundt til medier og møter med andre som er mektigere i dagens samfunn?
• I hvilken grad har internasjonale avtaleregimer tappet Stortinget for nasjonal politisk makt?

Viktig samfunnsbidrag

Professorene peker også på at prosjektet er et viktig samfunnsoppdrag.
 
–  En stortingshistorie bør speile Norges demokratiutvikling. Den skal bidra til debattene om åpenhet og demokrati, om ekspertstyre versus folkelig innflytelse og om balansen mellom handlekraft, ansvarlighet og kontroll. Slike diskusjoner må være en levende del av ethvert demokratisk system.
 
Forskerne ser det som en interessant utfordring å få ulike faglige perspektiver til å spille sammen. I prosjektet bidrar jurister, historikere og statsvitere.

 
– Vil de skrive den samme historien? Vil de supplere hverandre og legge grunnlaget for faglig dialog eller blir det kollisjoner mellom ulike virkelighetsoppfatninger? spør professorene Tore Grønlie, Knut Heidar og Hanne Marthe Narud.

Fra venstre: Professor Knut Heidar, Universitetet i Oslo, rektor Ole Petter Ottersen, Universitetet i Oslo, rektor Sigmund Grønmo, Universitetet i Bergen og professor Tore Grønlie, Universitetet i Bergen i Eidsvollsgalleriet i stortingsbygningen.

*Hanne Marthe Narud døde dessverre i juli 2012.