Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortingspensjoner

Utvalget for å vurdere stortingspensjonene med videre overrakte tirsdag 9. juni sin innstilling til Stortingets presidentskap

Forslag til ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsmann og riksrevisor.


Utvalget som ble nedsatt 8. mars 2007 for å utrede og foreslå ny pensjonsordning for de ovennevnte grupper, har i dag overlevert sin innstilling til Stortingets presidentskap.
Utvalget har bestått av følgende medlemmer:

 Fylkesmann Sigbjørn Johnsen (leder)
 Stortingsrepresentant Sverre Myrli (Arbeiderpartiet)
 Stortingsrepresentant Carl I. Hagen (Fremskrittspartiet)
 Stortingsrepresentant Per-Kristian Foss (Høyre)
 Stortingsrepresentant Rolf Reikvam (Sosialistisk Venstreparti)
 Tidligere stortingsrepresentant Anita Apelthun Sæle (Kristelig Folkeparti)
 Stortingsrepresentant Inger Enger (Senterpartiet)
 Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (Venstre)

 Høyesterettsdommer Gunnar Aasland
 Jurist Alexandra Plahte
 Rådgiver Harald Engelstad

Forslagene bygger hovedlinjene i pensjonsreformen. I tillegg til forslag om ny pensjonsordning fremmes også forslag til en fratredelses – og en etterlønnsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.
Det er bred enighet om de forslagene som fremmes.
Utvalget foreslår at det innføres en ny tjenestepensjonsordning som kommer i tillegg til folketrygdens ytelser. Den blir kalt "Byggeklossmodellen".

Hovedtrekkene i modellen er som følger:

 Den er en livsløpsbasert ved at alle år i vervet gir pensjonsmessig uttelling.
 Den er en nettoordning og dermed unntatt samordning. Opptjening i ordningen gir en netto livsvarig årlig ytelse og kommer i tillegg til all annen pensjon.
 Regulering tilsvarer regulering i ny folketrygd. I dette ligger at pensjoner under opptjening reguleres med lønnsveksten, mens løpende pensjoner reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 prosent. Dette skal også gjelde for pensjoner utbetalt etter gammel ordning fra 1. januar 2011.
 Pensjon kan tas ut fra 62 år etter samme prinsipp som i ny folketrygd.
 For å nå et ytelsesnivå tilnærmet lik 66 prosent av pensjonsgrunnlaget med fradrag for antatt folketrygd, er det forutsatt en opptjeningstid på 30 år. Alle år teller. 30 års opptjening er således kun et utgangspunkt for å beregne hvor mye årlig opptjent pensjonsytelse skal utgjøre.
 Årlig opptjeningsprosent beregnes en gang for alle. Fradrag for antatt folketrygd følger innfasning av ny opptjeningsmodell i folketrygden. For de som omfattes av ny opptjeningsmodell, baseres fradraget på 40 år med jevn inntekt.
 Det er satt et tak på pensjonsgrunnlaget på 12 G.
 Det innføres levealderjustering etter samme prinsipp som i ny folketrygd.
 Det skal ikke betales egenandel.
 Nye pensjonsordninger for stortingsrepresentanter gjøres gjeldende fra konstituering av det nye Stortinget høsten 2009 og for regjeringsmedlemmer fra utnevnelse etter valget 2009. Dagens ordninger avvikles. De som er valgt inn på Stortinget ved valget 2009, og de som er utnevnt til å sitte i regjering etter valget 2009, omfattes av ny ordning.
 Opptjente rettigheter, herunder allerede opptjente rettigheter etter 75-årsregelen, beholdes. De som fortsetter i politiske verv, kan således få utbetalt pensjon dels etter ny ordning, dels etter gammel.
 Det etableres ordninger med økonomisk sikkerhetsnett ved avslutning av det politiske verv i påvente av nytt arbeid. Dette består av ytelse i en fratredelsesperiode, en etterlønnsperiode og rett til dagpenger på lik linje med øvrige arbeidstakere. Ventegodtgjørelse og etterlønnsordninger i dagens ordninger oppheves.
 Høyesterettsdommere som utnevnes etter 1. januar 2011 og etter iverksettelse av ny folketrygd, skal ha offentlig tjenestepensjon etter lov om Statens Pensjonskasse. Det samme gjelder sivilombudsmann og riksrevisor som velges etter 1. januar 2011 etter iverksettelse av ny folketrygd. Fra samme tidspunkt lukkes dagens ordninger, med de særordninger som gjelder, for nye medlemmer.
 Høyesterettsdommere som er utnevnt og sivilombudsmann og riksrevisor valgt før dette tidspunkt, fortsetter opptjening i gammel ordning.

Utvalgets medlem Anita Apelthun Sæle støtter ikke forslaget om ny pensjonsordning, Byggeklossmodellen, for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I stedet foreslår hun en modell som tar utgangspunkt i fremtidig ordning for statsansatte og hvor det foretas nødvendige justeringer som følge av særlige forhold knyttet til vervene.

Utvalgets medlem Harald Engelstad støtter flertallets forslag om Byggeklossmodell for stortingsrepresentanter og for regjeringsmedlemmer, men med et noe annet nivå. Hans forslag innebærer 24 år opptjening for stortingsrepresentanter, 14 år for regjeringsmedlemmer og 11 år for statsministeren.

Utvalgets medlem Carl I. Hagen og Gunnar Aasland foreslår at løpende pensjon etter gammel ordning reguleres som i dag. Det vil si at pensjonene til enhver tid skal tilsvare en viss prosent av den gjeldende godtgjørelsen.

Utvalgets medlem Carl I. Hagen støtter ikke flertallets forslag om regulering av pensjon etter ny ordning. Han foreslår at løpende pensjoner skal reguleres med lønnsveksten.

Utvalgets medlem Gunnar Aasland er enig i at disse gruppenes pensjonsforhold knyttes til reglene i lov om Statens Pensjonskasse, men støtter ikke forslaget om at de gjeldende særordninger for høyesterettsdommerne og sivilombudsmannen avvikles.

Utvalget foreslår videre at pensjonsordningen også skal omfatte uføre- og etterlattepensjoner.

Utvalget legger til grunn at de endringene som blir foreslått kan gjelde fra og med konstitueringen av det nye Stortinget høsten 2009.


For ytterligere informasjon kan utvalgssekretær, Aina Karine Nordbye kontaktes på telefon: 23 31 26 92 eller 99 01 13 93.

Sist oppdatert: 09.06.2009 12:00
: