Ordinær spørretime

• 1. Fra Amalie Gunnufsen (H) til helse- og omsorgsministeren

  Endringer i markedsføringsloven fra 25. oktober 2025 har ført til at bedrifter som tar imot skoleelever på bedriftsbesøk, nå krever samtykke fra foresatte for at elever under 18 år skal kunne smake på produkter, som for eksempel iskrem under besøk hos Hennig-Olsen Is. Dette skaper mer byråkrati for lærere og skoler, også innen yrkesfag der elever allerede håndterer og produserer mat og drikke som en naturlig del av opplæringen. Mener statsråden at dette er en rimelig og tilsiktet konsekvens av lovendringen?

• 2. Fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

  Den krevende situasjonen på fødeavdelingene blir ekstra tydelig om sommeren. Selv om flest barn blir født i sommermånedene, stenger sykehus hvert år ned fødetilbudet i ferien. Det gir lengre reisevei, mer usikkerhet og mindre forutsigbarhet for gravide. Dette er en kjent utfordring hvert eneste år, men likevel mangler det et skikkelig krafttak for å være bedre forberedt til neste sommer. Skal regjeringa slå seg til ro med at føde- og barselavdelingene er så tynt bemannet at de ikke er i stand til å drifte ved ferie?

• 3. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen varsler at sykehus og kommuner skal kunne stille 7 000 sengeplasser til rådighet for sårede i tilfelle krig på norsk jord. Dette skal skje innenfor dagens budsjettrammer, samtidig som norske sykehus har blant de høyeste beleggene i OECD-landene, sykehus har blitt bygget for små for reelle behov, kirurgisk sengepost ved Lærdal sykehus legges ned, og foretakenes gjeldsbelastning øker. Hvordan vil regjeringen sørge for at beredskapen reelt bygges opp?

• 4. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  I forbindelse med flyttingen av palliativt senter ved Haukeland universitetssykehus mister kreftklinikken åtte sengeplasser samt noen årsverk. Dette skjer samtidig som vi har passert 40 000 nye kreftforløp på et år. Mener statsråden det er forsvarlig å redusere kapasiteten mens man ser en slik økning i behov?

• 5. Fra Tom Staahle (FrP) til finansministeren

  I spørretimen 13. mai utfordret jeg finansministeren på subsidiering av batterifabrikker. Hans svar var at Fremskrittspartiet var for støtte til batterifabrikker, at Mo i Rana «fikk 205 mill. kr i støtte – 190 av dem av Fremskrittspartiet da de satt i regjering, 14 av Støre-regjeringen» og «Støtten til Morrow i Arendal var også støttet av Fremskrittspartiet». Kan statsråden redegjøre for hvor mye støtte norske statlige virkemiddelaktører har gitt til aktører da Fremskrittspartiet satt i regjering, og hvor mye støtte de har fått etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjering?

• 6. Fra Himanshu Gulati (FrP) til utenriksministeren

  Under et nylig arrangement i regi av Muslimsk Dialognettverk og Oslo Arbeiderparti kalte utenriksministeren deler av det norsk-iranske miljøet for «høylytte» og «regimekritiske» personer som gir en «skjev fremstilling» av hva mange med iransk bakgrunn mener. Mange norsk-iranere har reagert kraftig på dette. Mener utenriksministeren at mange norsk-iranere, som både har flyktet fra regimet og protestert mot Irans massakrering av egne innbyggere under demonstrasjoner, gir en skjev fremstilling av situasjonen i landet med sin regimekritikk?

• 7. Fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

  Kan statsråden redegjøre for regjeringens målsetting om nullutslipp for tunge kjøretøy i 2030, hvordan dette skal gjennomføres i praksis, og hvilke økonomiske konsekvenser det vil få for transportnæringen?

• 8. Fra May Helen Hetland Ervik (FrP) til samferdselsministeren

  Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2026 prosjektstart for ny E39 mellom Figgjo og Ålgård. Kan statsråden redegjøre for status for veiprosjektet?

• 9. Fra Bjørnar Laabak (FrP) til energiministeren

  Flere sårbare grupper, som eldre, utviklingshemmede og personer uten digital kompetanse, har utfordringer med å søke om Norgespris på strøm. Det ser ut som at det er om lag halvparten av norske husholdninger som ikke har bestilt Norgespris så langt. Hvorfor har ikke departementet oversikt over hvilke sluttbrukergrupper som ikke har bestilt Norgespris, jf. svar på skriftlig spørsmål fra 15. januar 2026, i områder det åpenbart har vært lønnsomt å ha Norgespris, og er regjeringen tilfreds med at Norgespris ikke kommer alle til gode?

• 10. Fra Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  I flere kommuner opplever man nå at arealer som allerede er avklart gjennom kommuneplaner og tidligere planvedtak, likevel møter nye innsigelser sent i prosessen fra statlige myndigheter. Dette skaper usikkerhet både for kommunene og for private aktører som skal investere i bolig- og næringsutvikling, ofte etter mange år med planarbeid og store investeringer i infrastruktur og regulering. Mener statsråden at dagens praksis gir kommunene tilstrekkelig forutsigbarhet og reelt lokalt handlingsrom i arealpolitikken?

• 11. Fra Hege Bae Nyholt (R) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

  Avisa Nordhordland har avslørt at Alver kommune baserte politiske diskusjoner om skolenedleggelser på falske KI-kilder, og i 2025 så vi en lignende sak i Tromsø. Sunnfjord kommune har selv oppgitt KI i sitt kildemateriale i vurdering av barnas beste i debatt om barnehagevedtekter. Er statsråden sikker på at KI i offentlig sektor ikke går på bekostning av innbyggerens beste, og at den ikke svekker tilliten til politikere og offentlig sektor, og er statsråden bekymret for at det kan avdekkes flere slike saker?

• 12. Fra Erlend Larsen (H) til næringsministeren

  Under pandemien så vi hvordan folk hamstret slik at butikkene gikk tomme for flere produkter. Blir det krig, må vi forvente at det blir hamstret mye mer. Under den kalde krigen var det lagret rasjoneringskort ute i kommunene. Ved iverksettelse av rasjoneringssystemet skulle fylkesmannen stenge alt salg av blant annet mat og bensin, og folk skulle få utlevert rasjoneringskort for å få kjøpt mat. Beredskapsbutikker er vel og bra, men uten et rasjoneringssystem vil det bli hamstring. Hvilke forberedelser har statsråden gjort for å unngå hamstring i tilfelle krise og krig?

• 13. Fra Monica Molvær (H) til kunnskapsministeren

  NSM og PST beskriver et mer alvorlig trusselbilde med sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og desinformasjon. Samtidig viser DSBs undersøkelser at mange nordmenn fortsatt er dårlig forberedt når det gjelder egenberedskap. Totalberedskap handler ikke bare om Forsvaret og utstyrslagre. Befolkningens kunnskap, tillit og motstandskraft er også en avgjørende del av Norges beredskap. Hvordan mener statsråden at skolen skal bidra til å styrke dette i tiden vi står i?

• 14. Fra Finn Krokeide (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Innlandet politidistrikt kunngjorde den 19. mai en omorganisering til ny organisasjonsmodell. Politimesteren uttalte til lokalmedia at omorganiseringen dels skyldes politidistriktets økonomiske utfordringer over flere år. Jeg har tidligere stilt statsråden spørsmål om den krevende ressurssituasjonen i Innlandet politidistrikt. Statsråden har da avvist denne virkelighetsbeskrivelsen. Har Innlandet politidistrikt under denne regjeringen stått i en krevende ressurssituasjon, eller er det feil det politimesteren uttaler til media?

• 15. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til justis- og beredskapsministeren

  Et resultat av nærpolitireformen er at veldig mange polititjenestesteder ble lagt ned i Norge. Senterpartiet advarte den gang sterkt mot dette, siden man ville ende opp med et dårligere polititjenestetilbud og svekket beredskap, noe som også er erfaringen mange steder i etterkant. Nå er det iverksatt prosesser som bidrar til ytterligere sentralisering av politiet, og jeg viser til effektivisering- og sentraliseringsplanen til Politidirektoratet. Kan statsråden garantere at hun vil sette en stopper for ytterligere sentralisering av norsk politi?

• 16. Fra Mahmoud Farahmand (H) til justis- og beredskapsministeren

  Norge er inne i Totalforsvarsåret 2026. Trusselbildet er alvorlig, og forventningene til beredskap er høye. Sikkerhetsloven påla alle departementer å kartlegge grunnleggende nasjonale funksjoner, seks år etter at loven trådte i kraft. Denne kartleggingen er ennå ikke fullført i alle departementer. Vi vet dermed ikke hva som må beskyttes for at samfunnet skal fungere i krig og krise. Det er et reelt hull i beredskapen. Hvilke departementer har ikke oppfylt sin lovpålagte plikt, og når kan Stortinget forvente at dette er i orden?

• 17. Fra Amalie Gunnufsen (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

  I Dagsnytt 18 6. mai uttalte statsråden at «økt tilgang til å ansette bygningsarbeidere midlertidig og utrygt gjennom bemanningsbyrå har ingen effekt for nyutdannede mastergradsstudenter som leter etter en jobb». Betyr dette at statsråden mener bemanningsbransjen heller ikke er en relevant inngangsport til arbeidslivet for andre grupper nyutdannede på jakt etter sin første jobb?

• 18. Fra Bjørn Arild Gram (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

  Hvordan vurderer departementet situasjonen for kirkemusikkutdanningene nasjonalt, og hvilke vurderinger gjøres når det gjelder behovet for å sikre framtidig utdanningstilbud innen kirkemusikk i Norge?

• 19. Fra Remi Sølvberg (R) til barne- og familieministeren

  I Prop. 86 (2025–2026) Endringer i barnevernsloven foreslår regjeringa flere inngripende tiltak. Funn i «De tror vi er shitkids» viser at mislykka tvangsopphold kan få svært negative konsekvenser for barna. Barn i institusjon har ofte sammensatte behov knytta til traumer, psykisk helse, rus, vold og kriminalitet. Samtidig opplever barn ofte tvang og fysisk makt som utrygt og tillitsødeleggende. Er det et mål for statsråden at behovet for tvang i barnevernsinstitusjoner reduseres, og mener statsråden at lovforslagene bidrar til dette?

• 20. Fra Synne Høyforsslett Bjørbæk (R) til landbruks- og matministeren

  Regjeringa legger stor vekt på produktivitetsvekst i jordbruket. Økt sjølforsyning og matberedskap løftes frem som overordnede mål. Flere av endringene i jordbrukspolitikken, som økt bunnfradrag og høyere innslagspunkt for husdyr og avløsertilskudd, blir oppfattet som tiltak som favoriserer større bruk og presser mindre gårdsbruk ut av næringa. Har regjeringa faglig utredet hvilke konsekvenser denne politikken kan få for matberedskap og sjølforsyning, og kan statsråden redegjøre for hvilke vurderinger som eventuelt er gjort?