Ordinær spørretime

• 1. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Den økonomiske situasjonen for Helse Møre og Romsdal er mildt sagt vanskeleg og framstår totalt ute av kontroll. Dette er svært alvorleg for helse- og sjukehustenestene til befolkninga i heile Møre og Romsdal, dersom utbyggingskostnadene og underskotet i drifta skal dekkast inn gjennom å kutte i legar, sjukepleiarar og andre sjukehustilsette. Kva har statsråden tenkt å gjere for å sikre forsvarlege helse- og sjukehustenester i fylket vårt, utan at dette skal gå ut over dei tilsette ved sjukehusa?

• 2. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  En kartlegging fra NTB viser at 18 av 53 akuttsykehus mangler leger med spesialisert kompetanse innen sykdommer og helseproblemer hos eldre (geriatri). Flere distriktssykehus har ingen eller kun én geriater, til tross for Stortingets vedtak i 2018 om at alle akuttsykehus skal ha geriatrisk kompetanse. Samtidig øker antallet eldre kraftig, og fagmiljøene advarer om at dagens mangel går ut over kvaliteten på behandlingen. Tidvis drives mange avdelinger ved sykehusene som et sykehjem, uten at sykehuset har kompetanse innenfor eldreomsorg og demens. Regjeringen har varslet planer for helsepersonell, men resultatene lar vente på seg. Mangelen på planer er ikke problemet, men mangelen på tiltak og handlekraft. Hvordan vil statsråden sikre geriatrisk kompetanse ved alle akuttsykehus i Norge, særlig i distriktene, og sørge for at eldre pasienter får et likeverdig behandlingstilbud i hele landet?

• 3. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Før valget lovet helse- og omsorgsministeren i VG et krafttak for kvinnehelse, med løfter om økt forskning, kortere ventetider for kvinner med endometriose, utvidet kreftscreening og bedre tilbud ved overgangsplager. Mange kvinner opplevde dette som et viktig og lenge etterlengtet løfte om at deres helseutfordringer endelig skulle tas på alvor. Kan statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som nå er satt i gang for å oppfylle disse løftene?

• 4. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Over 800 000 personer har helseforsikring i Norge, og under Arbeiderparti-regjeringen har antallet økt med hele 200 000 personer, ifølge Finans Norge. Dette kan tolkes som et uttrykk for den tillit folk har til å få helsehjelp fra det offentlige når behovet oppstår. Hva tror statsråden at budsjettforslaget Arbeiderparti-regjeringen har fremlagt for sykehusene, vil medføre flere eller færre personer med privat helseforsikring?

• 5. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Statsråden har vore og besøkt sjukehusa i Helse Førde. Til Nationen ber statsråden folket om å puste med magen, og seier at han ikkje vil vera nokon museumsvoktar over lokalsjukehusa. Statsråden uttalar også at det er betre at beslutninga om lokalsjukehusa si framtid vert tatt i Sogn og Fjordane enn av folk i Oslo. Meiner statsråden at lokalsjukehusa er som museum, ser ikkje statsråden at det i denne saka er betre at statsråden i Oslo parkerer forslaga no, og meiner statsråden at å miste ortopedi og barsel er utvikling?

• 6. Fra Bjørn Larsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  I foretaksmøte 4. juli 2025 følte statsråden et behov for å være tydelig overfor Helse Nord med hensyn til funksjonsfordelingen ved Helgelandssykehuset. Statsråden presiserte opprettelse av en intermediær sengepost i Mosjøen, og at denne burde være på plass i løpet av året. Dette bekreftet også statsråden i Mosjøen 19. juni. Jeg forstår nå at dette er utsatt til 1. kvartal 2026. De ansatte er ivrige og ønsker å snarest komme i gang for å oppfylle statsrådens løfter. Hvordan følges dette opp, slik at dette er på plass senest 31. mars?

• 7. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Høyre innførte pakkeforløpene for kreft for å sikre at pasientene skulle få rask og helhetlig hjelp. Det er et mål om at 70 prosent av pakkeforløpene for kreft skal gjennomføres innen standard forløpstid. Oppnåelsen for pakkeforløpene er for første gang nede i 60 prosent. Det betyr at stadig flere kreftsyke ikke får nødvendig helsehjelp, når de skal ha det. Pakkeforløpene for kreft skal gi forutsigbarhet og trygghet, ikke usikkerhet. Hva mener statsråden er grunnen til at tallene er historisk lave under Arbeiderparti-regjeringen?

• 8. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Siden regjeringen Støre tiltrådte, har man brukt 1,4 mrd. kroner mer av offentlige midler på tannhelse, samtidig har etterslepet på behandling innen tannhelse økt med over 42 000 personer, og mange eldre og pleietrengende får ikke behandling innen rimelig tid. Mener statsråden at man har prioritert rett innenfor tannhelse?

• 9. Fra Kristian August Eilertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Hele 19 ansatte har sagt opp stillingene sine hittil i år ved medisinsk avdeling, sengepost A og B, UNN Harstad. Nå er de gjenværende ansatte på bristepunktet. På grunn av svært stor arbeidsmengde over tid klarer de ikke lenger å ivareta pasientenes grunnleggende behov og behandling på en faglig forsvarlig måte. Det er også en reell frykt blant de ansatte for at intensivkapasiteten svekkes. Hva tenker statsråden om situasjonen ved UNN Harstad, og vil statsråden å ta grep for å sikre arbeidsmiljøet og trygge intensivkapasiteten?

• 10. Fra Anne Grethe Hauan (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Flere steder i landet er det vedtatt å legge ned døgnplasser innenfor psykisk helsevern. I et svar på budsjettspørsmål 132 fra Fremskrittspartiet opplyser regjeringen om at belegget for døgnplassene innenfor psykisk helsevern for barn og unge er på bare 66,3 pst., mens det for voksne er på hele 84,9 pst. Kan statsråden redegjøre for hvorfor døgnkapasiteten innen psykisk helsevern for barn og unge ikke utnyttes mer, og hva vil statsråden foreta seg for å sikre at kapasiteten utnyttes på samme nivå som for voksne?

• 11. Fra Stig Atle Abrahamsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringen har satt et mål om at det skal bygges 130 000 nye boliger innen 2030. Hvor mange av disse skal være boliger for eldre, og hvilke tiltak har statsråden satt inn for å nå målet?

• 12. Fra Julia Brännström Nordtug (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Flere medieoppslag har avdekket grov systemsvikt i Helsetilsynet. Helsetilsynet har manglende system for å oppdage helsepersonell som har mistet sin autorisasjon i utlandet. Dette kan ha utgjort en risiko for pasienter. Helsevesenet er avhengig av at pasienter har tillit til at de får forsvarlig helsehjelp. Kan jeg be statsråden redegjøre for manglende kontroll hos Helsetilsynet og dele informasjon om hvordan ledelsen blir fulgt opp og hvordan det sikres at berørt helsepersonell ikke kan utgjøre en fare for norske pasienter?

• 13. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Regjeringa har i forslag til statsbudsjett gått inn for å skrote dagens nasjonale ordning for LIS1 (lege i spesialisering) og overføre ansvaret til dei regionale helseføretaka. Det er ei stor rekrutteringsutfordring i sjukehus med mangel på spesialistar, samtidig som det ikkje er mange nok LIS1-stillingar til å ta unna ferdigutdanna studentar som ventar på eit spesialiseringsløp. Kvifor vil statsråden ta bort det nasjonale ansvaret for dimensjonering av LIS1-stillingar i norske sjukehus?

• 14. Fra Margret Hagerup (H) til helse- og omsorgsministeren

  Hvordan kan statsråden forsvare at kvinner må vente over ett år for å få hjelp etter fødselsskader, fremfall og urinlekkasjer?

• 15. Fra Helge André Njåstad (FrP) til finansministeren

  Salgstallene for nye boliger viser kun marginal vekst i 2025. Det er de solgte boligene de siste to årene som nå skal bygges i 2026. Hvordan kan statsråden da legge til grunn en økning på 12 pst. i boliginvesteringene til neste år, som er Finansdepartementet sitt anslag?

• 16. Fra Tom Staahle (FrP) til finansministeren

  Finansdepartementet har gjentatte ganger overestimert boliginvesteringene. Det finnes gode tall på antall solgte og igangsatte boliger, som kan gi gode indikasjoner på markedsutviklingen. Hvorfor legges ikke disse tallene til grunn i anslagene til regjeringen?

• 17. Fra Bård Hoksrud (FrP) til finansministeren

  Elbiler med rekkeviddeforlenger har god rekkevidde, bilene drives kun elektrisk, men har gjerne en bensinmotor som lader batteriene. Til tross for at bilene kun drives elektrisk, må det i dag betales engangsavgift for disse bilene på lik linje med kjøretøy som helt eller delvis drives med forbrenningsmotor. Vil regjeringen vurdere å endre dette slik at elbiler med rekkeviddeforlenger behandles som andre elbiler i engangsavgiften, og med dette slipper å betale dobbel vektavgift?

• 18. Fra Remi Sølvberg (R) til samferdselsministeren

  Staten legger ikke til rette for bruk av tog til sitt eget sykehus. Kun to tog i timen stopper på Brakerøya stasjon i retning Oslo, ved det nye Drammen sykehus. Dette har sine grunner, blant annet å unngå forsinkelser og andre problemer. Samtidig går det en rekke tog fra Drammen forbi Brakerøya til Oslo og Romerike, som verken tar med pendlere eller pasienter – nemlig Flytoget, som tar opp plass. Regjeringen har nektet å åpne det for pendlere. Kan statsråden love å få på plass et bedre togtilbud til Brakerøya og Drammen sykehus innen kort tid?

• 19. Fra Hanne Beate Stenvaag (R) til kommunal- og distriktsministeren

  Daglige medieoppslag i Tromsø viser hvordan folk som trenger bolig, fortrenges fra leiemarkedet på grunn av en massiv vekst i korttidsutleie. Sårt tiltrengt arbeidskraft må flytte, og det har vært en stor økning i personer som trenger midlertidig bolig, inkludert barnefamilier. Det kalles Airbnb-eksplosjonen. Tromsø kommune har laget en utredning som viser at kommunen i dag ikke har noen reell måte å påvirke situasjonen på. Hvor lenge skal Tromsø og andre kommuner med turisttrykk vente på å få redskaper for å regulere korttidsleie?

• 20. Fra Erlend Wiborg (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Regjeringen har et mål om at det skal bygges 130 000 boliger innen 2030. For at man skal nå regjeringens mål, burde det vært igangsatt 45 pst. flere boliger enn det som faktisk bygges. Er regjeringen bekymret for at deres eget mål ikke realiseres?

• 21. Fra Finn Krokeide (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  Statsforvalterne fremmer fremdeles mange innsigelser mot boligprosjekt. Skal ikke statsforvalterne bidra til å nå målet om 130 000 nye boliger?

• 22. Fra Rune Midtun (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  I Sverige bygges det billigere boliger enn i Norge. Her er det færre tekniske fordyrende krav. Ønsker statsråden å se til våre naboland for å få ned byggekostnadene også i Norge?

• 23. Fra Bjørn Larsen (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

  I statsbudsjettet for 2026 reduseres lånerammen til Husbanken sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen legger opp til en 30 mill. kroners satsing på forenkling og effektivisering av plan- og byggesak. Er det den eneste satsingen regjeringen legger opp til i statsbudsjettet for 2026 for å nå målet om 130 000 nye boliger?

• 24. Fra Mathilde Tybring-Gjedde (H) til kunnskapsministeren

  I trontaledebatten fikk forslaget om å innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager, flertall i Stortinget. Det er avgjørende for å unngå nedleggelser og bemanningskutt i sektoren. Manglende oppfølging fra regjeringen vil være et klart brudd på barnehageforliket og Stortingets vedtak. Når vil statsråden fremme forslag om å etablere og finansiere denne ordningen?

• 25. Fra Erling Sande (Sp) til kunnskapsministeren

  Verdal kommune vedtok en forskrift om skolekretsgrenser hvor kapasitetshensyn også vektlegges. I forarbeidene til ny opplæringslov slår regjeringen fast at kommunene har mulighet til å vektlegge kapasitetshensyn i tillegg til avstand til nærmeste skole. Samtidig har Statsforvalteren besluttet å oppheve vedtaket om lokal forskrift i Verdal. Det har satt kommunen i en krevende situasjon. Mener statsråden at loven gir anledning til å også vektlegge kapasitetshensyn når skolegrenser skal fastsettes i lokal forskrift?

• 26. Fra Geir Jørgensen (R) til forsvarsministeren

  Under militærøvelsen Ægir valgte Sjøforsvaret å senke den utrangerte fregatten KNM Bergen på 125 meters dyp ved fiskefeltet Svensgrunnen utenfor Senja. Fregattvraket og vrakdeler ligger nå som en permanent driftshindring for fiskeflåten. Avgjørelsen ble tatt uten at fiskernes organisasjoner ble konsultert. Fiskeridirektoratet understreker i sin vurdering fra mai i år at dette er et viktig fiskefelt med stor aktivitet. Hvorfor valgte Sjøforsvaret å ignorere fiskerifaglige råd og senke fregatten på et aktivt fiskefelt?

• 27. Fra Bent-Joacim Bentzen (Sp) til justis- og beredskapsministeren

  24. mars i år sendte statsråden et brev til Politidirektoratet som handlet om effektiviserings- og strukturtiltak i politiet. Her ber statsråden om en utredning av endret struktur for passkontor og økt bruk av passbuss. Denne beslutningen tok altså regjeringen én måned før regjeringen visste hvor mange som benyttet de nyopprettede passkontorene. Har Arbeiderpartiet ved statsråden en ideologisk motvilje mot tjenester nær folk, siden de bestiller utredninger av nedlegging av passkontor før de vet hvor mange som faktisk besøker dem?

• 28. Fra Maren Grøthe (Sp) til justis- og beredskapsministeren

  24. mars sendte statsråden et brev til Politidirektoratet som handlet om strukturtiltak i politiet, innen pass og ID. Denne beslutningen tok regjeringen én måned før regjeringen visste hvor mange som benyttet de nye passkontorene. Nye tall har vist at passkontoret på Røros er svært godt besøkt og til sammen har utstedt 1 978 pass i løpet av 2025. I forslaget til statsbudsjett skriver Justis- og beredskapsdepartementet: «Dei nye kontora er lite besøkt og mottar få søknader.» Mener statsråden at dette utsagnet gjelder for passkontoret på Røros?

• 29. Fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til justis- og beredskapsministeren

  Bare så langt i år har det blitt skrevet ut om lag 2 000 pass og ID-kort ved passkontorene i Åsnes og på Røros. Likevel varsler regjeringen i statsbudsjettet at den ønsker å legge ned passkontorene både i Åsnes og på Røros. Hvor mange besøkende mener statsråden det burde ha vært i Åsnes og på Røros for at passkontorene skulle hatt livets rett?

• 30. Fra Tage Pettersen (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Siden 2022 har Norge tatt imot nær 100 000 flyktninger. Siden 2024 har antallet bosatte flyktninger gått noe ned, men nå øker tallene igjen, og neste år blir kommunene bedt om å ta imot 13 000 flyktninger. Samtidig ser vi at stadig flere kommuner sier nei til å bosette det antallet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet anmoder dem om. Hvordan forholder statsråden seg til at mange kommuner nå ikke har kapasitet til å bosette flyktninger i tråd med anmodningene?

• 31. Fra Liv Gustavsen (FrP) til barne- og familieministeren

  Det skjer stadig alvorlige brudd på barnevernsloven. Hvordan kan vi som politikere – og du som statsråd – ha tillit til årsrapporter og internkontroll fra barnevernstjenesten, når alvorlige brudd på loven avdekkes kort tid etter?

• 32. Fra Tor André Johnsen (FrP) til landbruks- og matministeren

  Nylig kunne man lese i Nationen om Norsvin, som sliter med å få de rette tillatelsene fra Mattilsynet for å kunne eksportere sine produkter til Kina. Vi er helt avhengige av at norske eksportbedrifter får markedsadgang i utlandet, og da er det uheldig om statlige organer som gir tillatelser, ikke prioriterer dette arbeidet. Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang for å sikre at norske bedrifter raskt får nødvendige eksporttillatelser fra Mattilsynet, ikke når staten velger å prioritere det, men når bedriftene faktisk trenger det?