Spørretime
Onsdag 02. april 2025 kl. 10.00
Muntlig spørretime
Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Cecilie Myrseth (A)Næringsminister
Marianne Sivertsen Næss (A)Fiskeri- og havminister
Ordinær spørretime
Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:1. Fra Irene Ojala (PF) til helse- og omsorgsministeren
Da Klinikk Alta skulle åpnes i 2019, måtte flere helsetopper droppe åpningen: helse- og omsorgsministeren fordi han ikke kom seg over fjellet fra Kvænangen på grunn av dårlig vær, og ledelsen i Helse Nord på grunn av krise i luftambulansen. Dette illustrerer hvorfor folk i Alta, Finnmarks største by, trenger et godt helsetilbud nettopp i Alta. Stortinget økte bevilgningen til Klinikk Alta med 41,7 mill. kroner for 2024. Kan statsråden synliggjøre at tilbudet og aktiviteten ved Klinikk Alta er økt med vel 40 mill. kroner fra 2023 til 2024?2. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren
Helfo har nylig utlyst et anbud for fristbruddpasienter innen psykisk helsevern på 2,7 mrd. kroner, der vilkårene i praksis stenger ute nye aktører og favoriserer de etablerte. Kritikken fra flere aktører, blant annet Dr.Dropin, er at vilkårene hindrer innovasjon og effektivisering. Mener statsråden at Helfo gjennom anbudet sikrer best mulig behandling for pasientene og en effektiv utnyttelse av skattebetalernes penger?3. Fra Geir Jørgensen (R) til helse- og omsorgsministeren
Ved akutt hjerteinfarkt er rask behandling avgjørende for å redde liv og forhindre varig skade. I Nord-Norge rammes årlig om lag 1 600 personer av hjerteinfarkt, halvparten av disse i Nordland. Men det finnes bare ett døgnåpent PCI-senter. Det ligger i Tromsø. I Bodø er det et fullt utstyrt PCI-senter, men det stenger kl. 16. Så nordlendinger som får hjerteinfarkt utenfor åpningstid flys til Tromsø, med all den risiko for død og varig skade tidsavstanden medfører. Vil statsråden ta initiativ til et døgnåpent PCI-senter i Bodø?4. Fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren
Helse- og omsorgssektoren er en vei inn i arbeidslivet for veldig mange innvandrerkvinner. En studie gjort av forskere ved Senter for omsorgsforskning antyder at mange av disse kvinnene fanges i deltidsstillinger, hvilket gjør at de ikke fanges opp av kvalifiseringsordninger som for eksempel fagbrev på jobb. Hva gjør regjeringen for å sikre at ordninger som kan gi mer formell kompetanse fanger opp særlig minoritetskvinner?5. Fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren
Nok ein gong får styresmaktene, departement og helseføretak kritikk for å ikkje makta å gi pasientar med samtidige rusproblem og psykiske lidingar den helsehjelpa og oppfølginga dei treng. Riksrevisjonen meiner tilstanden er sterkt kritikkverdig. Mange av pasientane lir under manglande samarbeid mellom ulike sektorar i velferdsstaten, som Nav, kommune, og spesialisthelseteneste. Har statsråden ein plan for korleis Riksrevisjonen sin rapport og sterke kritikk faktisk skal føre til endring, og faktisk vil gi ROP-pasientar den hjelpa dei treng?6. Fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til samferdselsministeren
Våren 2024 vart Nasjonal transportplan 2025–2036 lagt fram og handsama. Våren 2024 vart det også vedteke eit forsvarsforlik som legg opp til ei kraftig opprusting av Forsvaret, og tidlegare i år vart Totalberedskapsmeldinga lagt fram. Korleis påverkar Stortingets vedtak i desse sakene, og den endra sikkerheitssituasjonen, regjeringa si prioritering av og i transportsektoren, både budsjettmessig og på anna vis?7. Fra Siv Mossleth (Sp) til samferdselsministeren
Fattige Norge åpnet for 100 år siden seks nye jernbaner på 15 år. Rike Norge har ikke råd til å holde de ved like, skriver NRK. Men Norge har råd til å til å øke antallet direktører i norsk jernbane til et hinsides høyt nivå. Etter oppsplittinga av NSB i flere selskaper har direktørene økt fra 11 til 114. Det er anslått til 206 millioner i året. Nesten et av tre tog var forsinket eller innstilte i 2023. Nattoget på Nordlandsbanen er innstilt til 2030, og det er for øvrig mangel på regularitet og pålitelighet. Hva gjør statsråden?8. Fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til energiministeren
I Europautvalet 6. mars 2025 uttalte statsråden at: «vi lenge har vært en del av energimarkedet i Europa […] Markedsregelverket i ren energi-pakken utgjør ikke større endringer i dette bildet og er EØS-relevant. Regjeringen har vært tydelig på at det ikke er snakk om å benytte reservasjonsretten». Ifølge Aftenposten 13. mars i år fortset arbeidet med dei fem rettsaktene i det norske EØS-byråkratiet og tekniske tilpassingar har allereie kome langt. Kvifor fortset arbeidet med å førebu implementering av dette EU-regelverket?9. Fra Kari Elisabeth Kaski (SV) til næringsministeren
Matvareprisene har økt kraftig de siste årene. Dette rammer barnefamilier og folk med dårlig råd hardt. Matvareprisene økte med 7,5 prosent fra februar 2024 til februar 2025, det vil si godt over den generelle prisveksten på 3,6 prosent. Konkurransetilsynet har nylig undersøkt marginer hos leverandører og dagligvarekjeder. De kom fram til at konkurransen i markedet er svak. Hva er status på oppfølgingen av vedtakene Stortinget fattet i 2022 om regulering av dagligvarehandelen, og hvordan planlegger statsråden å ta dette arbeidet videre?10. Fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren
Nylig la regjeringen frem forskningssystemmeldingen. Meldingen kommer i en tid med stor global uro knyttet til politiske grep fra den amerikanske administrasjonen. Fjerning av forskningsresultater fra offentlige nettsteder og kutt i forskningsbevilgningene kan få store konsekvenser også for norske forskere, fordi de bruker disse viktige databasene i sitt arbeid. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at viktige forskningsdata ikke går tapt, er tilgjengelige og til å stole på?11. Fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren
På bakgrunn av grundige vurderinger anbefaler Bufdir å beholde masterkravet for ansatte i barnevernet. «Oppheving av masterkravet får store negative konsekvenser og få positive konsekvenser», skriver direktoratet i en rapport. I den står det svart på hvitt at de eventuelle positive virkningene er «små og kortsiktige sett i forhold til de negative». Kan statsråden forklare hvorfor regjeringen likevel vurderer å skrote kompetansekravet i barnevernet, tross faglige råd som advarer mot at kvaliteten i barnevernet vil bli dårligere?