Ordinær spørretime

• 1. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til statsministeren

  Merknad: Utsatt til neste spørretime
  Regjeringa la i mars 2024 fram sin NTP, som presenterer Arbeidarpartiet og Senterpartiet sine planar for samferdselspolitikken dei neste tolv åra. Her tok regjeringa Støre prosjektet Møreaksen til 30–40 mrd. kroner heilt ut av NTP. No står stortingsrepresentant og fyrstekandidat til Arbeidarpartiet i Møre og Romsdal fram og lovar bygging av Møreaksen i Molde-området i den neste fireårsperioden som ei valkampsak for Arbeidarpartiet. Gjeld Arbeidarpartiet sin politikk berre for enkelte, eller står statsminister Støre bak sin eigen politikk og eigen NTP, som har fjerna prosjektet Møreaksen heilt dei neste tolv åra?

• 2. Fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

  Besvart av arbeids- og inkluderingsministeren Tonje Brenna (A)
  Støre-regjeringens innstramminger i innleiereglene har resultert i at ansatte i eget selskap ikke lenger anses som lovlig innleid arbeidskraft. Da problemstillingen ble behandlet i Stortinget i fjor sommer, fikk man inntrykk av at dette var en utilsiktet konsekvens, og at statsråden ønsket å finne en løsning. Har statsråden endret mening om dette, ettersom høringsnotatet ikke skisserer noen løsning for konsulenter som er ansatt i eget AS eller enkeltpersonforetak?

• 3. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre (A)
  Frosta-saken og Varhaug-saken har avdekket omfattende misbruk av pasienter som kunne pågå over lang tid uten å bli oppdaget. I ettertid har det vist seg at analyser av relevante data fra dagens pasientsystemer kan avdekke avvik og dermed bidra til å forhindre lignende overgrep. Helfo har et tilsvarende system for kontroll av refusjonsordningen. Vil statsråden ta initiativ til å styrke og effektivisere kontrollsystemene slik at de også fanger opp avvik i pasientbehandlingen som disse sakene avdekket?

• 4. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre (A)
  I VG 12. februar kan vi lese at den ene parten i ventetidsløftet, NHO, går hardt ut mot helse- og omsorgsministeren, som ikke sørger for at private aktører kan bidra til å redusere de skyhøye ventetidene vi har sett under Støre-regjeringen siden de overtok i 2021. Jeg har skriftlig bedt statsråden fremlegge en liste over nye avtaler sykehusene har inngått med private siden mai 2024. Statsråden har bedt helseforetakene kartlegge ledig privat kapasitet. Mitt spørsmål i dag er om statsråden sitter på en komplett oversikt over ledig kapasitet hos private aktører?

• 5. Fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre (A)
  På to år har andelen voksne pasienter som blir avvist i psykisk helsevern, gått fra én av fem til én av tre. Med Arbeiderpartiet i regjering blir altså 1/3 av pasientene som fastleger henviser til spesialisthelsetjenesten, avvist. Stadig flere av de som faller utenfor arbeidslivet gjør det på grunn av psykiske lidelser. Samtidig, under Støre-regjeringen, avvises flere og flere som ber om hjelp, og de venter lenger. Regjeringen har bommet fundamentalt på en av de viktigste oppgavene den har. Hvor gikk det galt?

• 6. Fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre (A)
  Stortinget har to ganger i inneværende stortingsperiode vedtatt at NOU 2021: 11 om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal følges opp med en stortingsmelding i løpet av denne perioden. Regjeringen er pliktig til å følge opp Stortingets vedtak. Men da regjeringen nylig publiserte sin liste over saker de sender til Stortinget, er ikke stortingsmeldingen om BPA å finne. Det vitner om en manglende respekt for Stortinget, men viktigst av alt en manglende respekt for de som er avhengige av BPA. Når skal regjeringen følge opp Stortingets vedtak?

• 7. Fra Trine Fagervik (Sp) til helse- og omsorgsministeren

  Besvart av helse- og omsorgsministeren Jan Christian Vestre (A)
  De regionale helseforetakene skal gjennomføre en nasjonal evaluering av følgetjenesten for gravide, der kvalitet, nytteeffekt og ressursbruk evalueres. Kan statsråden redegjøre for hvordan evalueringen gjennomføres, og når Stortinget kan forvente å bli forelagt en oppfølging av evalueringen?

• 8. Fra Ine Eriksen Søreide (H) til finansministeren

  Besvart av finansministeren Jens Stoltenberg (A)
  Mener statsråden at oljefondets etiske regelverk bør justeres, for å muliggjøre økte investeringer i forsvarsindustrien?

• 9. Fra Emilie Mehl (Sp) til finansministeren

  Besvart av finansministeren Jens Stoltenberg (A)
  Økte avgifter rammer hardest dem som har dårligst råd fra før. Jeg mener økte avgifter er uklokt hvis målet er å ha små sosiale og geografiske forskjeller i Norge. Statsråden uttalte i Politisk kvarter at det er bra å skattlegge, og at CO2-avgifter er det aller viktigste virkemiddelet i klimapolitikken. Regjeringen har styrt på en gradvis opptrapping av CO2-avgiften, som ble lagt frem av Solberg-regjeringen, frem mot 2030. Kan statsråden slå fast at han ikke vil øke avgiftene utover dette?

• 10. Fra Trygve Slagsvold Vedum (Sp) til finansministeren

  Merknad: Bortfaller grunnet spørrers forfall/spørrer ikke til stede
  Jeg mener vi som folkevalgte og statsråder må bruke skattebetalernes penger nøkternt. Dessverre har mange statlige byggeprosjekter blitt altfor dyre. Senterparti-Arbeiderparti-regjeringen tok flere grep for å få mer kontroll med statlige byggeprosjekter. Som finansminister uttrykte jeg at Tullinløkka-løsningen for Nationaltheatret vil bli for kostbar. Er den nye finansministeren enig i at vi ikke skal gå videre med Tullinløkka-modellen?

• 11. Fra Tina Bru (H) til finansministeren

  Besvart av finansministeren Jens Stoltenberg (A)
  På en skala fra én til ti, hvor fornøyd er statsråden med nivået på eierbeskatningen i Norge?

• 12. Fra Helge Orten (H) til finansministeren

  Besvart av finansministeren Jens Stoltenberg (A)
  Hovedregelen i Norge er at du betaler skatt av gevinster når du realiserer dem, altså tar utbytte eller selger aksjer. Regjeringen har strammet inn utflyttingsskatten, slik at utflyttere nå må betale skatt av urealiserte verdier. Mener statsråden det er fornuftig?

• 13. Fra Ove Trellevik (H) til finansministeren

  Besvart av finansministeren Jens Stoltenberg (A)
  Hvordan vil «Norgespris» påvirke gjennomføringen av finanspolitikken for 2025, herunder behovet for å gjøre innstramninger på andre områder til revidert nasjonalbudsjett?

• 14. Fra Liv Kari Eskeland (H) til samferdselsministeren

  Merknad: Utsatt til neste spørretime
  Gratisferjer har, spesielt i turistsesongen, gitt utfordringar for mange øysamfunn, der fastbuande og næringsliv har vorte ståande att på kaia. Korleis vil statsråden møta den auka etterspørselen no når vi står framom ein ny sommarsesong?

• 15. Fra Bård Ludvig Thorheim (H) til energiministeren

  Besvart av energiministeren Terje Aasland (A)
  Tidligere finansminister Vedum har sagt at kraftløftet som han selv var med på å gi til Finnmark om ny kraftproduksjon tilsvarende Melkøyas forbruk innen 2030, er ingenting verdt. Det virker som en tapt mulighet at regjeringen ikke har vurdert muligheter for erstatningskraft godt nok, herunder mulighetene for havvind og karbonfangst og -lagring. Vil statsråden i det minste sørge for at NVE konsesjonsbehandler også de mest modne prosjektene for vindkraft på land?

• 16. Fra Mímir Kristjánsson (R) til digitaliserings- og forvaltningsministeren

  Besvart av energiministeren Terje Aasland (A)

  Besvart på vegne av digitaliserings- og forvaltningsministeren
  I Rogaland planlegger den israelsk-eide datasentergiganten Green Mountain nye, store datasentre både på Kalberg i Time, Vagle i Sandnes og Jørpeland i Strand. Hvert og et av disse datasentrene vil sende strømprisen i NO2 til himmels. Vil statsråden gjøre noe for å bremse tilveksten av nye datasentre, eller er det opp til hver enkelt kommune (og Green Mountain) å bygge så mange datasentre de vil?

• 17. Fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskapsministeren

  Besvart av kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun (A)
  Et utvalg skal se på skolens rolle i framtidas samfunn til 1. juni 2026. I Dagsrevyen lille julaften åpna statsråden for å endre skolen til igjen å få mer innholdsbaserte læreplaner, i tråd med faglige innspill som dem Roos, Malik, Ferrer, Æsøy, Ryen, Friis Nilsen og Helsvig presenterte i Klassekampen 3. januar. I Meld. St. 34 (2023–2024) blir det også klart at nasjonale prøver skal erstattes med læringsstøttende prøver og ikke lenger tas i 9. klasse. Hva vil statsråden ta tak i nå, og hva vil Framtidsutvalget måtte komme med svar på?

• 18. Fra Kari-Anne Jønnes (H) til kunnskapsministeren

  Besvart av forsknings- og høyere utdanningsministeren Sigrun Aasland (A)
  Norge står nå ved et veiskille, der en aldrende befolkning med økende sykdomsbyrde, synkende fødselstall og færre yrkesaktive per pensjonist vil sette helsetjenestene under press i årene som kommer. Støre-regjeringens svar er å kompromisse på kvalitet og kompetanse i sykepleierutdanningen gjennom å fjerne karakterkrav til norsk og matematikk. Sykepleiere beregner medisindoser på milligram og mikrogram, og en regnefeil kan handle om liv og død. Er statsråden villig til å kompromisse på kvalitet og kompetanse i sykepleierutdanningen?

• 19. Fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

  Besvart av kunnskapsministeren Kari Nessa Nordtun (A)
  Over 15 000 elever går årlig ut av ungdomsskolen uten tilstrekkelige leseferdigheter, og over 18 000 går ut uten tilstrekkelige regneferdigheter. Det er alvorlige tall. Hvorfor kan ikke statsråden avklare i Stortinget hvorfor regjeringen har stemt imot forslaget om intensivopplæring for ungdomsskoleelever som sliter med lesing, skriving og regning?

• 20. Fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

  Merknad: Utsatt til neste spørretime
  Det er over tid identifisert en rekke utfordringer knyttet til strategisk styring og måloppnåelse i gjennomføringen av forsvarsektorens langtidsplaner. En sentral utfordring er uklare grensesnitt i og på tvers av aktørene i sektoren, jf. Prop. 1 S (2024–2025). For å møte utfordringene er forsvarssjefen nå gitt en koordinerende myndighet på tvers av sektoren (jf. Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036). Hvilke endrede fullmakter er gitt forsvarssjefen, og hvordan er styrings- og ansvarslinjene endret på tvers av Forsvarsdepartementet og etatene?

• 21. Fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

  Besvart av justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen (A)
  Regjeringen vil heve inntektskravet for familiegjenforening fra 1. februar. Dette vil gjøre det vanskeligere å søke familiegjenforening for sårbare grupper, som flyktninger som har opphold på humanitært grunnlag, flyktninger som har fått beskyttelse hvis familiemedlemmer ikke har kunnet søke innen gitte frister, og lavlønte, særlig aleneforsørgere. På hvilken måte mener statsråden at det nye inntektskravet til familiegjenforening er forenelig med Norges menneskerettslige forpliktelser, særlig med tanke på retten til familieliv?

• 22. Fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Merknad: Spørsmålet er trukket tilbake
  Allerede under nøkkeloverrekkelsen i Justis- og beredskapsdepartementet gikk statsråden langt i avlyse forgjengeren sitt ønske om å gi politiet flere verktøy for å bekjempe den kriminaliteten som har økt siden regjeringsskiftet i 2021. Visitasjonssoner som våre naboland har innført, fungerer godt der. Hvorfor vil statsråden at Norge sitt politi skal ha færre hjemler enn våre naboland?

• 23. Fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

  Besvart av justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen (A)
  Den sivile delen av beredskapen blir stadig viktigere i en tid der trusselbildet er mer sammensatt og mange av krisene oppstår i den lavere delen av krisespekteret og skal håndteres og løses i fredstid. For å sikre at vi kjenner alle tilgjengelige ressurser og unngår samtidighetsproblematikk ved å telle de samme hodene flere ganger, er det nødvendig med en god oversikt over de sivile beredskapsressursene. Hvilken kartlegging har blitt gjort, og hvilken oversikt har regjeringen over de sivile beredskapsressursene i Norge?

• 24. Fra Mari Holm Lønseth (H) til justis- og beredskapsministeren

  Besvart av justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen (A)
  Erkjenner statsråden at det har vært en nedbygging av antall politifolk i politidistriktene og forebyggende enheter de siste årene, og hvilke konsekvenser mener statsråden dette har fått for kriminalitetsutviklingen og oppklaringsprosenten de siste årene?

• 25. Fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

  Besvart av justis- og beredskapsministeren Astri Aas-Hansen (A)
  I NOU 2020: 5 drøftes muligheten for en førstelinjetjeneste for rettshjelp. Mange av høringsinstansene mente at en slik førstelinjetjeneste er nødvendig for å dekke rettshjelpsbehovet i samfunnet. Departementet nedsatte i oktober 2022 en arbeidsgruppe for å utrede hvordan en mulig førstelinjetjeneste for rettshjelp kan organiseres. Arbeidsgruppen leverte sin rapport i juni 2023, og denne har ikke blitt fulgt opp ennå. På hvilken måte vil statsråden følge opp arbeidet med en førstelinjetjeneste for rettshjelp?

• 26. Fra Anne Kristine Linnestad (H) til kommunal- og distriktsministeren

  Besvart av kommunal- og distriktsministeren Kjersti Stenseng (A)
  Spørsmål om urfolk og nasjonale minoriteter ligger under kommunal- og forvaltningskomiteens ansvarsområde. 2022–2032 er FNs tiår for urfolksspråk. I Meld. St. 16 (2021–2022) skriver regjeringen at de vil vurdere aktuelle tiltak som underbygger regjeringens oppfølging av de samiske språkene. 19. januar 2022 spurte jeg kommunal- og distriksministeren om når Norges nasjonale handlingsplan for tiåret ville bli lagt ut på UNESCOs hjemmeside. Er Norges handlingsplan for FNs ti-år for urfolksspråk lagt ut på UNESCOs hjemmeside, og hvis ikke, når vil den bli lagt ut?

• 27. Fra Bengt Fasteraune (Sp) til kommunal- og distriktsministeren

  Besvart av kommunal- og distriktsministeren Kjersti Stenseng (A)
  Statsråden uttalte til NRK den 7. februar 2025: «No er det på tide å bli ferdig med reversering, oppsplitting og grensejustering og bruke tid og krefter på å gi innbyggjarane gode tenester», da statsråden bestemte seg for ikke å la Ona og Sandøya bli grensejustert til Aukra. Kommunen Gran har sagt at de vil søke seg over til Akershus. Kan statsråden bekrefte at hun ikke vil la Gran få bli med i Akershus siden tiden for oppsplitting er over?

• 28. Fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren

  Besvart av utviklingsministeren Åsmund Aukrust (A)
  Hva vil statsråden gjøre for å stimulere til mer handel med og investeringer i utviklingsland?

• 29. Fra Tage Pettersen (H) til barne- og familieministeren

  Besvart av barne- og familieministeren Lene Vågslid (A)
  Siden 2021 har Støre-regjeringen brukt om lag en halv milliard kroner på å kvitte seg med kommersielt barnevern. Resultatet er at Norge står i en nasjonal barnevernskrise. Bruddene på bistandsplikten er massive, og i mangel på institusjonsplasser plasseres barn i fengsel. En ny rapport regjeringen bestilte selv, anbefaler at «regjeringen gir et tydelig signal om at også kommersielle tilbydere er ønsket i markedet». Vil statsråden lytte til faglige råd og endre egen politikk med å kvitte seg med private kommersielle aktører?

• 30. Fra Hege Bae Nyholt (R) til barne- og familieministeren

  Besvart av barne- og familieministeren Lene Vågslid (A)
  I Hurdalsplattformen står det at regjeringen skal «stoppe utviklinga mot kommersialisering og oppstykking i barnevernssektoren». Så vidt undertegnede kan se, er dette ikke nevnt i Arbeiderparti-regjeringens politiske prioriteringer. Rødt er som kjent motstander av det frislippet av kommersielle aktører i velferden som de borgerlige har stått bak. Nå er jeg dessverre litt usikker på hva som er regjeringens politikk. Forsvant kampen mot kommersielle i barnevernet idet statsrådens forgjenger gikk ut døra i departementet?

• 31. Fra Turid Kristensen (H) til barne- og familieministeren

  Besvart av barne- og familieministeren Lene Vågslid (A)
  Stortinget vedtok enstemmig å be regjeringen om å utvide gjeldsregisteret i 2022. Det er nå snart tre år siden. Fremdrift i saken har vært etterlyst flere ganger, og svaret fra forhenværende statsråd Toppe har vært at det er spørsmål som må utredes nærmere og at saken snart eller så snart som mulig skal legges frem for Stortinget. Det er nå snart et halvt år siden dette ble sagt siste gangen. Kan statsråden gi Stortinget en orientering om hvor saken står nå og når vi kan forvente at den vil bli lagt frem for Stortinget?