Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Spørretime

Onsdag 29. januar 2025 kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:

    Ordinær spørretime

    Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
    Innleverte spørsmål:
    • 1. Fra Tone Wilhelmsen Trøen (H) til helse- og omsorgsministeren

      I 2020 vedtok Stortinget at palliativ medisin skulle etableres som egen legespesialitet. Stortinget er orientert om at arbeidet er i gang, senest i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027, og Helsedirektoratet har levert anbefaling om spesialiteten, i tråd med stortingsvedtaket. Det fremkommer nå at helse- og omsorgsministeren har besluttet at spesialiteten ikke skal opprettes, stikk i strid med Stortingets vedtak og regjeringens informasjon til Stortinget. Hvorfor går statsråden imot Stortingets vedtak?
    • 2. Fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

      NRK publiserte den 2. juli 2024, 11. november 2024 og 18. januar 2025 saker om at landets største traumeavdeling er i ferd med å kollapse, og at fra og med februar vil halvparten av overlegestillingene stå ledige. Avdelingen har ansvar for traumeberedskapen for 3,2 millioner nordmenn og behandler 2 000 pasienter hvert år. Utfordringene har vært kjent lenge, men likevel har det ikke vært tegn til bedring. Hvilke konkrete tiltak har statsråden foretatt seg for å sikre forsvarlig drift av traumeavdelingen ved Ullevål universitetssykehus?
    • 3. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

      I sitt svar av 23. desember 2024 på skriftlig spørsmål nr. 660 skriver statsråden at han i foretaksmøtet 3. juli 2024 i Helse Nord RHF godkjente to akuttsykehus på Helgeland. I styresak 82-2024 i Helse Nord forut for foretaksmøtet heter det at flere utredninger har konkludert tydelig med en anbefaling om ett somatisk sykehus på én lokasjon. Hva er grunnen til at statsråden har godkjent en modell med to lokasjoner, når Helse Nord RHF skriver at det foreligger tydelige anbefalinger om ett somatisk sykehus på én lokasjon?
    • 4. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

      I skriftleg spørsmål nr. 126 (2024–2025) svarar statsråden følgjande om finansiering av gratisferjer: «Det finst ikkje berekningar på korleis inntektsmodellen ville vore utan ordninga med gratis ferje og utan takstreduksjonen, og det kan difor heller ikkje bereknast korleis effekten av denne endringa fordeler seg mellom fylkeskommunane. Eg har difor ikkje tal for korleis kompensasjonen fordeler seg mellom fylkeskommunane i 2024 og i budsjettforslaget for 2025». Er løyvingane frå regjeringa til fylkesvegferjedrifta vilkårlege?
    • 5. Fra Mímir Kristjánsson (R) til energiministeren

      I 2010 ble Petroleumsforsikringsfondet lagt ned og midlene overført til oljefondet. Fondet skulle dekke statens utgifter ved skader og ulykker på sokkelen. Det ble blant annet vurdert av juridisk ekspertise i sin tid at fondet kunne brukes til å kompensere nordsjødykkerne. Ved avviklingen sto 21 milliarder kroner på fondet. Disse er vokst til 57 milliarder kroner i dag. Når disse pengene finnes, vil statsråden bruke en andel av dem på erstatning til oljepionerene og Alexander L. Kielland-ofrene, eller er disse pengene forsvunnet i statens sluk?
    • 6. Fra Bjørnar Moxnes (R) til energiministeren

      Opprinnelsesgarantiordningen tillater at kraftselskapene selger en papirgaranti til høystbydende om at bedriften «bruker» fornybar strøm. Garantiene selges gjerne ut av landet, og norske bedrifter må overby utenlandske aktører – som faktisk bruker kull- og gasskraft – for å få disse. Statsministeren, energiministeren og utenriksministeren gikk hardt ut mot ordningen i 2019. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at ordningen skal avskaffes. Hvorfor behandler regjeringen likevel fornybardirektivet, som vil formalisere opprinnelsesgarantiordningen?
    • 7. Fra Hege Bae Nyholt (R) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

      Nylig la Kompetansereformutvalget fram sin rapport. Utvalget er samstemte om behovet for mer kompetanseheving, men ikke om finansiering. LO og YS har påpekt behovet for en lønnsstøtteordning, slik at voksne folk med boliglån og barn faktisk kan få livet til å gå rundt samtidig som de utvikler sin kompetanse. Vi er alle tjent med at folk som vil ta etter- og videreutdanning, får det økonomiske handlingsrommet til å gjøre dette. Hvilke tiltak vil regjeringen treffe for å sikre at flere får mulighet for etter- og videreutdanning?