Ordinær spørretime

• 1. Fra Alfred Jens Bjørlo (V) til finansministeren

  «Ungdom har ikke lyst på mer sosialisme i dagens Norge», sa nyvald leiar i Senterungdommen i Politisk kvarter på NRK den 21. november. Er statsråden einig i denne observasjonen, og vil det i tilfelle få følgjer for regjeringa sin skattepolitikk, som i stadig større grad rammar og svekker private norskeigde bedrifter og har ført til både eit veksande gründeropprør over heile landet og storstilt flytting av privat norsk kapital ut av landet samtidig som offentleg sektor sin del av statsbudsjettet stadig aukar?

• 2. Fra Freddy André Øvstegård (SV) til arbeids- og inkluderingsministeren

  I morgen, 28. november, er det tretti år siden et flertall av befolkningen sa nei til norsk EU-medlemskap. En av de sentrale diskusjonene både da og nå handler om arbeidsliv. Selv om Norge gjennom EØS-avtalen er en del av det indre markedet og innfører en rekke lover og regler som påvirker norsk arbeidsliv, har fagbevegelsen vært tydelig på at norsk arbeidslivspolitikk skal bestå, for eksempel på innleie. Hvor stort handlingsrom har vi i møte med EU innen arbeidslivspolitikken, og kan handlingsrommet utnyttes mer enn i dag?

• 3. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

  Vi vet at mange kommuner går inn i krevende budsjettforhandlinger, og ser at kommuneøkonomien kan utfordre den enkeltes rettigheter. Flere saker viser at funksjonshemmede utsettes for alvorlige forhold i kommunene. Kommuner ser seg nødt til å kutte i tjenester og BPA-tilbud for å få endene til å møtes. Det er ikke greit, funksjonshemmedes rettigheter skal ikke være en salderingspost. Har statsråden en plan for å sikre at funksjonshemmedes rettigheter ikke marginaliseres når det er økonomiske nedgangstider i kommunene?

• 4. Fra Frank Edvard Sve (FrP) til samferdselsministeren

  Regjeringa og samferdselsministeren har fleire gongar uttalt om veg og vegutbygging at det viktigaste er «å ta vare på det vi har, og bygge nytt når vi må». I regjeringa sitt framlegg til NTP vil vegvedlikehaldet vere på dagens nivå etter 12 år i planen. For fylkesvegane skulle regjeringa auke satsinga med 1 mrd. kroner pr. år, fasiten for 2025 vart 300 mill. kroner. Kan statsråden forklare kvifor regjeringa ikkje prioriterer å ta vare på det vi har, og sørger for at vegvedlikehaldet på riks- og fylkesvegar blir redusert?

• 5. Fra Helge Orten (H) til samferdselsministeren

  I Nasjonal transportplan 2014–2023 presenterte regjeringen Stoltenberg en ambisjon om en opprustet og fergefri E39. Det var det bred politisk enighet om da NTP ble behandlet i Stortinget. Regjeringen Solberg videreførte denne ambisjonen, gjennomførte nødvendige konseptvalgutredninger og la til til rette for oppstart av Rogfast, Hordfast og Møreaksen. Regjeringen Støre har i sin NTP valgt å legge Hordfast og Møreaksen i en udefinerbar utviklingsportefølje. Har regjeringen gått bort fra ambisjonen om en fergefri E39?

• 6. Fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

  Vektere er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler på jobb. Til FriFagbevegelse har vektere fortalt at de blir slått og spyttet på uten at det får konsekvenser. Yrkesgrupper som politi, lærere og helsepersonell er også utsatt for vold og trusler, og derfor er det ekstra høy straff dersom noen prøver å true dem når de er på jobb. Jeg mener at vektere burde inkluderes blant gruppene med særskilt vern i straffeloven, og at det vil ha en viktig preventiv effekt. Vil statsråden ta initiativ til en slik lovendring?

• 7. Fra Tobias Drevland Lund (R) til justis- og beredskapsministeren

  25. november var den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. Fra 1992 til 2021 har godt over 100 000 personer oppholdt seg på et av landets krisesentre. VGs oversikt fra tidligere i år viser at 188 kvinner siden 2000 har blitt registrert drept i saker hvor partneren er siktet av politiet eller dømt i domstolen. Vold mot kvinner og kvinnedrap er et stort samfunnsproblem. Hvordan følger regjeringen opp opptrappingsplanen fra 2023, og kan Stortinget vente seg ytterligere nye tiltak fra regjeringen?

• 8. Fra Helge André Njåstad (FrP) til justis- og beredskapsministeren

  Hvordan har det seg at statsrådens varslede storsatsing på politiet i revidert nasjonalbudsjett har medført at politidistriktene har 29 færre politiårsverk nå enn i juni?

• 9. Fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren

  EUs antikorrupsjonsmyndighet har avdekket at grensebyrået Frontex var medskyldig i såkalte «push-backs» av asylsøkere i Middelhavet. Det betyr at EU-byrået satt menneskeliv i fare og begikk grove menneskerettighetsbrudd. Frontex' tidligere direktør har gått av på grunn av avsløringene og er i dag aktiv i det franske ytre høyrepartiet Nasjonal samling. Hva gjør Norge for å sikre at vi ikke bistår Frontex' brudd på grunnleggende menneskerettigheter, og hvordan kan vi være trygge på at mennesker med ytterliggående meninger ikke preger Frontex' praksis?

• 10. Fra Marian Hussein (SV) til justis- og beredskapsministeren

  Den nye asylpakten i EU utgjør et stort tilbakeskritt for asylretten og menneskerettigheter i Europa. Pakten vil føre til utstrakt bruk av internering av asylsøkere og økt risiko for ulovlig retur i strid med flyktningkonvensjonen. Hurtigprosedyrer på grensa vil ikke ivareta retten til individuell vurdering av beskyttelsesbehov. Vil statsråden bruke vårt handlingsrom utenfor EU til å verne om asylretten i Norge, eller vil hun importere EUs asylpakt og bygge mur rundt Europa?

• 11. Fra Kirsti Bergstø (SV) til energiministeren

  Børs og marked har vist seg uegna til å styre strømpris og prioritering av kraft. Med de siste utenlandskablene har Norge blitt koblet på EU-markedet for strøm i så stor grad at vi også importerer de høye europeiske prisene. Prisene på strøm må frikobles fra europeiske priser, selv om det innebærer å utfordre EØS. For 30 år siden sa folket tydelig nei til marked. Vil regjeringen si nei til EUs energimarkedspakke 4 og den ytterligere avståelsen av nasjonal politisk styring som foreslås?

• 12. Fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til landbruks- og matministeren

  Stortinget har fastsatt et mål om å øke den norske selvforsyninga av jordbruksvarer. Vi importerer mest fra EU. Ifølge artikkel 19 i EØS-avtalen skal Norge og EU gjennomgå handelen med landbruksvarer annethvert år. Ytterligere liberalisering kan kun skje dersom det tjener begge parter og er i tråd med landbrukspolitiske mål. Men – matimporten fra EU har økt betydelig, uten at tilsvarende norsk eksport har funnet sted, noe som undergraver målet om økt selvforsyning. Er denne praktiseringen av artikkel 19 i EØS-avtalen i norsk interesse?

• 13. Fra Birgit Oline Kjerstad (SV) til landbruks- og matministeren

  Det er ikkje nødvendig å gifte seg med naboen for å samarbeide. Det har 30 år utanfor EU synt oss. Ein av dei viktigaste grunnane til at Noreg valde å stå utanfor EU, var omsynet til norsk landbruksproduksjon. I Sverige har mjølkeprodusentane tapt i EU-konkurransen, og resultatet har vore ei kraftig sentralisering av produksjonen. Kor store marknadsandelar har norsk mjølkeproduksjon tapt til EU dei siste 30 åra gjennom tollfrie kvotar over EØS-avtalen og såkalla RÅK-import, og kva gjer regjeringa for å demme opp mot enda meir import?

• 14. Fra Ingrid Fiskaa (SV) til kunnskapsministeren

  Læreplanane i skulen er basert på kompetansemål. I Klassekampen 31. oktober hevdar 74 lærarutdannarar og skuleforskarar at dette i praksis fører til metodetvang. Elevane trenar på bestemte verb i kompetansemåla, som å «reflektera» og «drøfta», medan innhaldet kan bli tilfeldig og utan eigenverdi. Statsråden har sagt at det «å skapa felles referansepunkt for ungane våre [...] er det viktigaste oppdraget som skulen har i tillegg til læring». Korleis vil statsråden arbeida for å skapa desse felles referansepunkta?

• 15. Fra Une Bastholm (MDG) til fiskeri- og havministeren

  Den 18. november rapporterte NRK om forskerne som skulle kartlegge miljøgifter i Oslofjorden, og som nesten ikke fikk gjennomført undersøkelsen fordi det er så lite fisk. Som statsråden vet, er situasjonen alvorlig for hele økosystemet. I fjor viste en statusrapport at dagens handlingsplan er utilstrekkelig. En bred gruppe forskere har lenge bedt om nullfiskeområder, inkludert stans i bunntråling, og det samme har Miljødirektoratet. Hvor lite fisk må det være i fjorden før statsråden gir fiskebestandene bedre beskyttelse?