Havforskningsinstituttet skriftlige høringsinnspill til Meld. St. 8 2024-25 Dyrevelferd
Havforskningsinstituttet har tidligere bidratt til inn i prosessen som ført fram til Meld. St. 8 2024-25 Dyrevelferd, og ser denne meldingen som et viktig bidrag til å sette fokus på tiltak for å bedre dyrevelferdssituasjonen i havbruk, samt å øke oppmerksomheten når det gjelder dyrevelferd innen fiske og fangst. Havforskningsinstituttet vil her vise til vårt tidligere innspill fra Havforskningsinstituttet til stortingsmelding om dyrevelferd - Utfordringer og dilemmaer for dyrevelferd i oppdrett, fiskeri fritidsfiske og forskning (publisert på regjeringen sine nettsider 02.09.2022, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innspel-til-ny-dyrevelferdsmelding/id2926297).
Havforskningsinstituttet har videre følgende konkret merknader til Meld. St. 8 2024-25 Dyrevelferd:
Akvatiske produksjonsdyr -
- Det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot fem prosent for alle fiskearter i akvakultur. Målsetningen skal nås gjennom systematisk arbeid og målrettede tiltak.
Havforskningsinstituttet er enig i at det må være en målsetting å få ned fiskedødeligheten i oppdrett. Det er stor variasjon i dødelighet mellom oppdrettsarter og livsstadier som må hensyntas. Vi ser imidlertid at en målsetting på 5 prosent kan være formålstjenlig for mange av disse, eksempelvis i førsteomgang sjøfasen i lakseoppdrett. Vi ser også behovet for en klargjøring av hva som skal regnes som død fisk. For eksempel hvorvidt fisk som sorteres ut som et velferdstiltak skal inkluderes eller ei. Laksefisk som settes i sjø bør ha god helse, velferd og overlevelse frem til slakt. Der bør også tas i bruk andre velferdsindikatorer, se for eksempel LAKSVEL-protokollen (www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2022-14).
- At data fra utprøving av ny teknologi og metoder som er av velferdsmessig betydning for akvakulturorganismer, kan deles.
Havforskningsinstituttet stiller seg bak seg til denne anbefalingen, og vil påpeke nødvendigheten av tilstrekkelige hjemler i forvaltningen til krav om dokumentasjon og datadeling, herunder effektive dataløyper fra næring til forvaltning og forskning.
- Ikke tillate bruk av triploid fisk i matfiskproduksjon.
Havforskningsinstituttet er enig i at det ut fra dagens kunnskap ikke er tilrådelig å bruke triploid laks kommersielt. Det bør likevel være åpning for at fremtidig forskning og avl kan gjøre bruk av triploid laks forsvarlig. Steril laks, f.eks. triploid laks, løser en viktig utfordring i forhold til genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på villaks.
- Innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer eller andre mobile anlegg der akvakulturdyr behandles og håndteres.
Det kan være ulik utforming i hvordan utstyr blir montert og utformet mellom servicefartøy. I noen tilfeller kan praktiske hensyn og krav til effektivitet føre til økt risiko for lav dyrevelferd. Havforskningsinstituttet stiller seg derfor bak seg til denne anbefalingen.
- Innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå.
Havforskningsinstituttet stiller seg bak seg til denne anbefalingen, og viser til anbefalingene som er gitt i NOU 2023:23 og HI sitt høringssvar til denne, herunder system for myndighetsgodkjenning av biosikkerhets, og øvrige driftsplaner. Videre vil Havforskningsinstituttet påpeke behovet for mer sikker og automatisk rapportering av lakselus i sjøanlegg, eks. ved automatiske lusetellere.
- Sikre varig og planmessig bedring av velferden til rensefisk i oppdrett.
Havforskningsinstituttet stiller seg bak seg til denne anbefalingen, og viser til høringsinnspill fra Havforskningsinstituttet til Dyrevelferdsmeldingen (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innspel-til-ny-dyrevelferdsmelding/id2926297/) fra 02.09.2022. Rensefisk er beskyttet av samme lovverk som oppdrettslaks. Vi forutsetter derfor at målet om 5 prosent dødelighet også gjelder rensefisk.
Viltlevende akvatiske dyr
- Fremme kunnskap om at god dyrevelferd fremmer god produktkvalitet.
- Arbeide for å minske den samlede belastningen på fisk i forbindelse med fangst.
Havforskningsinstituttet stiller seg bak disse anbefalingene, og vil vise til behovet for styrket forskningsinnsats på dette området. Under dette målet er det ønskelig med en presisering om at dyrevelferd i fiskeriene ikke bare omfatter fisk, men også andre dyr som tifotkreps, blekksprut, sel, hval og sjøfugl. Et viktig tiltak for mer bærekraftig og velferdsvennlig fangst er mer selektivt utstyr som unngår bifangst og ikke skader fisken som blir utsortert. Det er også viktig å påpeke at fangst ikke bare påvirker dyrene som blir fanget, men også dyrene som unnslipper og potensielt habitatet, dvs. forringelse av levemiljøet til dyrene som blir igjen.
- Tilrettelegge for forskning og utvikling av kommersielt anvendbare fangst- og avlivingsmetoder som er skånsomme for dyrene.
Havforskningsinstituttet stiller seg bak seg til denne anbefalingen, og vil vise til behovet for styrket forskningsinnsats på dette området. Vi vil også vise til «Catch Welfare Platform»-som er et internasjonalt samarbeidsforum mellom næringsaktører, forskere og andre interessenter for å fremme dyrevelferd i fiskeriene (catchwelfareplatform.com).
- Arbeide for utvikling av fiskeredskaper i biologisk nedbrytbare materialer
For å få ned spøkelsesfiske er det viktig å kombinere flere tiltak, ikke bare bruk av nedbrytbar tråd, men også videreutvikle program for å innrapportering av tapt utstyr og mottak og innsamling av gammelt utstyr.
- Fremme kunnskap hos fritidsfiskere om skånsomt fiske og dyrevelferdsmessig korrekt avliving.
- Fremme tiltak for å bidra til at dyrevelferden ivaretas ved fang-og-slipp.
Havforskningsinstituttet har gjennomført studier som viser at det er stor variasjon mellom hvor godt ulike arter tåler fang-og-slipp og at opplæring av fritidsfiskere vil kunne bidra til økt dyrevelferd både i fangstprosessen og når fisken blir sluppet ut igjen, se Ferter mfl. 2020 (https://doi.org/10.1007/978-3-030-41675-1_19). Vi stiller oss derfor bak anbefalingen om å fremme kunnskap om hvordan fang-og-slipp kan gjøres mest mulig skånsomt. Dette gjelder også for «ufrivillig» fang-og-slipp, f.eks. som følge av reguleringer om minstemål.
Saksbehandlere ved Havforskningsinstituttet; Lars Helge Stien og Michael Breen
Godkjennere ved Havforskningsinstituttet; Geir Lasse Taranger, Forskningsdirektør og Robin Ørnsrud, Programleder.