Norges Døveforbund (NDF) takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslaget Dokument 8:27S (2024-2025).

NDF er en språkorganisasjon og en organisasjon for funksjonshemmede, som arbeider nasjonalt for døve, hørselshemmede, tegnspråklige og deres pårørende. Våre målsetninger og verdier er å fremme og styrke norsk tegnspråk. Vi jobber for tilgjengelighet uansett funksjonsvariasjon slik at døve og hørselshemmede skal ha universell og likestilt tilgang til all informasjon og tjenester i det norske samfunnet. 

NDF har lest gjennom representantforslaget og støtter representantforslagene som er presentert i sin helhet. Representantforslaget inneholder gode punkter som regjeringen kan bruke til å utforme handlingsplan. NOU 2023:20 Tegnspråk for livet ble lagt frem i 2023 og NDF mener det er på høy tid å ha en konkret plan for hvordan tiltakene beskrevet i NOUen skal gjennomføres. 

Det er særlig punktene 1, 2, 3 og 4 som omhandler tilgang til norsk tegnspråk for døve og hørselshemmede barn og unge som NDF er mest opptatt av. NDF mener at inkluderingsideologien som førte til at de fleste skolene for døve og hørselshemmede ble lagt ned, har ført til større negative følger enn positive for en døv eller hørselshemmet barn/ungdoms atferd og fungering, ettersom nedleggelsene av skolene også betydde nedleggelser av de naturlige språkarenaene. NDF mener at med nedleggelsene av skolene og de naturlige arenaene for utfoldelse, utforsking og utvikling i det norske tegnspråket, har døve og hørselshemmede barn og unge blitt utsatt for språklig deprivasjon.

Språklig deprivasjon er berøvelse av ett språk, og for døve og hørselshemmede er det berøvelse av norsk tegnspråk. Nyere forskning sier at språkdeprivasjon i verste fall kan føre til alvorlige tilpasningsvansker, fordi de fleste samfunn er basert på språklig kommunikasjon (Glickman & Hall, 2018).

Konsekvensene av språkdeprivasjon er omfattende for et barns språkutvikling. NDF ser på med alvorlig bekymring på den utviklingen som har skjedd de siste årene, der foresatte til døve og hørselshemmede barn ikke blir anbefalt å ha en flerspråklig oppvekst, med norsk tegnspråk som ett av språkene. Denne anbefalingen har ingen holdepunkter i språkforskning, så NDF forstår ikke hvorfor det likevel anbefales å ikke gi døve og hørselshemmede barn og unge opplæring i og på norsk tegnspråk.

Ved å ha en handlingsplan som omfatter disse fire punktene, hvor det er fokus på å gi døve og hørselshemmede barn og unge tilgang til norsk tegnspråk, er NDF og det øvrige fagmiljøet av den oppfatning at man kan bremse den språklige deprivasjonen.

Når det gjelder representantforslagets punkt 6, ønsker NDF å opplyse regjeringen at det haster med å starte forskning og dokumentasjon av det overgrepet døve og hørselshemmede barn og unge opplevde i døveskolene frem til 1970-tallet, der de ble nektet å bruke tegnspråk og opplevde vold og overgrep av personalet.

I tillegg må det forskes på om døve og hørselshemmede menn og kvinner ble utsatt for tvangssterilisering - det er dokumentert at dette skjedde i Finland - i tiden før, under og etter 2. verdenskrig til opptil sent på 60-tallet. Vi har god grunn til å tro at det også skjedde i Norge, ihvertfall tiden før og under 2. verdenskrig. De døve og hørselshemmede som opplevde tvangssterilisering, begynner å falle fra nå, da de er i høy alder. Vi mener derfor at dette punktet haster spesielt. Vi trenger virkelig å sette i gang arbeidet med å dokumentere det som skjedde.

Til sist ønsker NDF å nevne at i arbeidet med å utforme en handlingsplan, er det essensielt at det brukes fagfolk fra tegnspråkmiljøet og ikke fra andre miljøer. Det er døve og hørselshemmede som vet hvor skoen trykker og hva som er botemiddelet.

Norge har ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og i artikkel 4 (3) står det skrevet at “I arbeidet med å utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon, og i andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem.”

NDF bistår gjerne regjeringen med å anbefale navn på kompetente fagfolk.  

Petter Noddeland, Generalsekretær, Norges Døveforbund

Elisabeth Frantzen Holte, Interessepolitisk rådgiver, Norges Døveforbund 

Adriana Fjellaker, Interessepolitisk rådgiver, Norges Døveforbund 

Sindre Svindal, Interessepolitisk medarbeider, Norges Døveforbund