Lederne deler regjeringens overordnede ambisjoner om å få flere mennesker i arbeid og færre på trygd, slik det er presentert i Meld. St. 33 (2023–2024). Vi anerkjenner arbeidslinjen som en bærebjelke i norsk velferdspolitikk og støtter et arbeidsmarked der alle, uavhengig av forutsetninger, får muligheten til å bidra med sine ressurser. Dette krever imidlertid at deltakerne i arbeidsmarkedstiltakene møtes med et tilpasset, hensiktsmessig opplegg som ivaretar ulike behov og livssituasjoner. En helhetlig tilnærming som tar hensyn til menneskers komplekse utfordringer, er avgjørende for å realisere målet om økt deltakelse i arbeidslivet.

Lederne mener at staten spiller en sentral rolle som tilrettelegger og regulator, men vi stiller spørsmål ved hvordan sektoren organiseres og innrettes. Vi opplever at regjeringens politikk preges av motstridende prinsipper: På den ene siden ser vi trekk av en planøkonomisk tilnærming, der krav og forventninger til arbeidsgivere og virksomheter fremstår som strengt regulert. På den andre siden anvendes markedsliberale konkurransemodeller, der private og ideelle aktører konkurrerer om oppdrag gjennom anbud basert på kontrakter som ofte er utformet i statens favør. Denne dobbeltheten kan føre til ineffektivitet og utfordringer knyttet til langsiktighet og kvalitet i tjenestene.

NAVs mange roller i arbeidsmarkedspolitikken må også problematiseres. Som både innkjøper, tjenesteleverandør, kvalitetssikrer og evaluator inntar Nav en dominerende posisjon som kan føre til rollekonflikter og manglende likebehandling av ulike tjenesteleverandører. Lederne mener det er nødvendig å gjennomgå NAVs organisering av dette feltet og sikre at NAVs mange funksjoner understøtter, snarere enn hemmer, måloppnåelse for alle aktører i sektoren. Videre bør det vurderes hvordan NAVs egenregi kan balanseres mot private og ideelle aktørers innsats for å fremme innovasjon og mangfold i tiltakene.

Arbeidsmarkedstiltak og effekt
NAV forvalter i dag en bred portefølje av arbeidsmarkedstiltak som spenner fra opplæring og kvalifisering til lønnstilskudd og tilrettelagte arbeidsplasser. Disse tiltakene fremskaffes gjennom ulike kanaler, inkludert egenregi og samarbeid med private og ideelle aktører. Tiltakenes effekter varierer, og det er viktig å analysere hvordan de påvirker deltakernes muligheter for varig sysselsetting, tjenesteleverandørenes bærekraft og kvaliteten i arbeidsmarkedspolitikken som helhet.

For deltakerne kan vellykkede tiltak gi økt kompetanse, arbeidserfaring og bedre forutsetninger for varig deltakelse i arbeidslivet. Samtidig kan standardiserte løsninger som ikke tar hensyn til individuelle behov, føre til manglende resultater eller utilsiktede konsekvenser.

Tjenesteleverandørene, på sin side, står ofte overfor krevende kontraktsvilkår og økonomisk press som kan begrense deres evne til å levere kvalitetsmessige tjenester.

På ulike tjenesteområder ser vi at konkurransemodeller og krav til effektivitet i noen tilfeller kan gå på bekostning av samarbeid og helhetstenkning. Dette kan skape utfordringer med koordinering og langsiktig utvikling av tiltakene. Lederne etterlyser en evaluering av hvordan dagens arbeidsmarkedstiltak fremmer eller hindrer de overordnede målene om flere i arbeid og færre på trygd, og hvordan de ulike aktørenes roller og ansvar kan optimaliseres.

Arbeidstakere, veiledere og konsulenter
En avgjørende faktor for måloppnåelse er de ansatte som jobber i førstelinjen – veilederne, konsulentene og andre fagpersoner som daglig møter deltakere på arbeidsmarkedstiltak. Deres kompetanse, erfaring og evne til å bygge gode relasjoner er selve fundamentet for å lykkes med tiltakene. Arbeidet med deltakere som ofte har komplekse utfordringer, forutsetter høy kompetanse innen veiledning, psykososial oppfølging og tilrettelegging. I tillegg er relasjonelle ferdigheter, som evnen til å skape tillit og kontinuitet i relasjoner, avgjørende for å støtte deltakere på veien mot arbeid og samfunnsdeltakelse.

De som arbeider med arbeidsmarkedstiltakene, står i en krevende, men meningsfylt jobb. Å møte deltakere med tilpassede og menneskeorienterte løsninger krever ikke bare faglig kompetanse, men også emosjonell intelligens og et genuint engasjement. For mange deltakere er veilederens evne til å forstå deres unike behov, motivere dem og gi målrettet støtte en forutsetning for å lykkes i arbeidslivet. Kontinuitet i relasjonen mellom deltaker og veileder bidrar til trygghet og stabilitet, som ofte er avgjørende for dem som har opplevd ustabilitet i tidligere relasjoner.

Vi ser imidlertid at de ansatte i denne sektoren ofte arbeider under krevende rammebetingelser, med høyt arbeidspress og begrensede ressurser. Uforutsigbare kontrakter og konkurransemodeller skaper også en situasjon der mange arbeidsgivere i sektoren sliter med å tilby gode nok lønns- og arbeidsvilkår. Dette gjør det utfordrende å tiltrekke og beholde kompetent arbeidskraft over tid, noe som igjen kan gå ut over kvaliteten på tiltakene og deltakernes muligheter for å lykkes.

Tilbakemelding fra våre medlemmer som jobber med ulike arbeidsmarkedstiltak og hvordan disse fremskaffes, forteller om ulike ulik innkjøpspraksis avhengig av hvor i landet man jobber. Noen av våre medlemmer erfarer høyt kompetente innkjøpere hos NAV som i praksis vektlegger kvalitet, og som har svært gode modeller for å forvalte og forstå, kvalitet, mens andre av Ledernes medlemmer erfarer at kvalitet som oftest blir valgt bort for lav pris. Kvaliteten på NAVs forvaltningsmodeller oppleves svært ulikt i ulike deler av Norge.

Det betyr også at ulike ordninger gir ulike forutsetninger for lykkes med ulike tiltak rundt om i Norge, for både deltakere, tilbydere og arbeidstakere.

Kompetanse og arbeidsvilkår svekkes når pris blir et dominerende kriterium i anbudsprosesser. Videre kan tidsbegrensningene i enkelte tiltak, som AFT og Oppfølging, hindre jobbsøkere fra å nå sine mål. Relasjonsbygging er særlig viktig for de mest sårbare deltakerne, og muligheten til å bygge trygghet over tid er avgjørende for å lykkes i tiltak som AFT og VTAO. Derfor bør tiltaksarrangører for VTA også følge opp deltakerne i VTAO med spesialkompetanse og kontinuitet, for å sikre varig effekt av tiltakene.  

Sikre gode lønns- og arbeidsvilkår
For å sikre måloppnåelse i arbeidsmarkedspolitikken er det avgjørende å investere i de menneskene som utfører arbeidet. Lederne mener at dette fordrer:

1. Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår: Det må være attraktivt å jobbe i denne sektoren, både for å tiltrekke nye talenter og for å beholde erfarne fagfolk. Dette er avgjørende for å bygge opp et stabilt, kompetent fagmiljø.
2. Kompetanseutvikling og faglig støtte: Arbeidsgivere i sektoren må gis økonomisk og organisatorisk handlingsrom til å prioritere faglig utvikling og veiledning for sine ansatte.
3. Forutsigbarhet og langsiktighet: Dagens anbudsmodeller skaper usikkerhet for både arbeidsgivere og ansatte. Vi anbefaler en gjennomgang av disse modellene for å sikre at de fremmer stabilitet og langsiktig utvikling i sektoren.

Relasjonelle faktorer i arbeidsmarkedstiltak
Arbeid med mennesker som står utenfor arbeidslivet handler i stor grad om relasjoner. Mange deltakere har erfaringer med usikkerhet, marginalisering eller mislykkede forsøk på å komme inn i arbeidslivet. Å gi dem tillit og opplevelsen av mestring krever kontinuerlig oppfølging fra kompetente fagpersoner som kan bygge langsiktige relasjoner. Relasjonsarbeidet styrker deltakernes motivasjon, mestringstro og evne til å møte kravene i arbeidslivet.

Arbeidet krever også at veiledere får tid og ressurser til å utføre jobben på en kvalitetsmessig forsvarlig måte. Et stort fokus på effektivitet og måltall kan hemme dette arbeidet, og vi anbefaler derfor at det legges større vekt på kvalitative mål i styringen av tiltakene.

Arbeidsmarkedstiltakenes innretning og effekter
NAVs portefølje av arbeidsmarkedstiltak dekker alt fra kvalifisering og opplæring til tilrettelagt arbeid og lønnstilskudd. Disse tiltakene har potensial til å utgjøre en forskjell, men deres effekter avhenger i stor grad av hvordan de er innrettet og gjennomført. Tiltakene må tilpasses både deltakernes behov og de strukturelle kravene i arbeidsmarkedet.

For å sikre best mulig måloppnåelse anbefaler Lederne en helhetlig evaluering av tiltakene, med fokus på:

• Effektene for deltakerne: I hvilken grad bidrar tiltakene til varig sysselsetting og sosial inkludering?
• Arbeidsforholdene for veiledere og konsulenter: Hvordan påvirker rammebetingelsene deres mulighet til å utføre arbeidet på en kvalitetsmessig forsvarlig måte?
• Sektorens bærekraft og utvikling: Hvordan kan arbeidsmarkedstiltakene organiseres for å fremme samarbeid, innovasjon og langsiktig kvalitet?

Avslutningsvis mener Lederne at en sterkere arbeidslinje forutsetter en politikk som verdsetter menneskene – både deltakerne og de som jobber med dem. For å lykkes med disse viktige ambisjonene ønsker Lederne vektlegge betydningen av en balansert, fleksibel og inkluderende tilnærming. Vi ser frem til å bidra i det videre arbeidet med å styrke Norges arbeidsmarkedspolitikk.