Innspill fra KS til Representantforslag 174 S (2023–2024) om styrking av kontaktlærerfunksjonen for å gi lærerne mer tid til elevene og legge bedre til rette for at hele laget rundt eleven får mer tid ute på skolene Fra Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland

Undervisningspersonell i skolen er omfattet av en særavtale om arbeidstid, SFS 2213. Her er det regulert tid til kontaktlærerfunksjonen. Avtalen er framforhandlet mellom KS og lærerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolenes Landsforbund m.fl. Denne tiden er en liten brikke i puslespillet som er rammebetingelsene for utøvelsen av lærergjerningen. Når enkeltdelene behandles, har KS og lærerorganisasjonene også ansvar for helheten. Vi mener både enkeltdelene og helheten må forvaltes av partene.

Da SFS 2213 ble reforhandlet i januar 2022 var det fra starten enighet mellom KS og lærerorganisasjonene om at det var behov for å styrke kontaktlærerfunksjonen. Bakgrunnen var Parr-rapporten som pekte på kontaktlærerrollen som et viktig tiltak mot tapt læring etter de strenge smitteverntiltakene som tidligere hadde vært gjennomført. I likhet med forslagsstillerne mente KS og lærerorganisasjonene Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag og Skolene Landsforbund m.fl. i 2022 at det var riktig å framheve og styrke kontaktlærerfunksjonen. Enigheten mellom partene i forhandlingene ble å ytterligere redusere det ukentlige undervisningsomfanget for kontaktlærere for klasser med mer enn 21 elever i grunnskolen med 45 minutter. Dette kom i tillegg til bestemmelsene om undervisningsreduksjon som fra før av var avtalefestet i arbeidstidsavtalen. Også i den videregående skolen ble det større lokalt handlingsrom for å gi redusert undervisning for kontaktlærerne.

Den samlede kostnaden for endringen å arbeidstidsavtalen ble beregnet til å årlig være på 85 millioner kroner. Bakgrunnen er at avtalebestemmelser som gir redusert undervisning fører til behov for å ansette flere lærere. KS har tidligere anslått at dersom alle kontaktlærere, uavhengig av antallet elever de er kontaktlærer for, skulle få redusert undervisning med en time for å på den måten få ekstra tid til kontaktlærerfunksjonen, ville det hatt en kostnad på rundt en milliard kroner. Et slikt grep vil føre til behov for flere lærere. Slik situasjonen er i mange kommuner, særlig utenfor byene, vil det øke bruken av undervisningspersonell som ikke fullt ut fyller kompetansekravene. Det vil dermed være et uheldig grep for elevene. KS er enig i at det er viktig at kontaktlærerne har tilstrekkelig tid til å utføre kontaktlæreroppgavene, men da bør partene se på arbeidstidsavtalen i stort, og se på hvordan den samlede arbeidstiden kan innrettes slik at kontaktlærerne i større grad får mer tid til elevene, og mer tid til kontaktlæreroppgavene.

Endringer i kostnader som følge av endringer i særavtaler, vil kunne bli ansett som en del av det alminnelige lønnsoppgjøret dersom kostnaden er tilstrekkelig høy. Store økninger til enkeltformål vil derfor kunne gå på bekostninger av andre siden kommunesektoren er forpliktet til å over tid ligge innenfor rammene lagt av oppgjøret i frontfaget. Det gjelder også hvis Stortinget skulle velge å finansiere et tiltak. Vi ber Stortinget utvise varsomhet med tiltak som enten går inn i forhold som i dag er partenes ansvar eller som på andre måter påvirker lønnsdannelsen.

Forslagsstillerne foreslår også en ordning med tilskuddsordninger for kommunene til forsøk og testing av nye modeller for organisering eller økt tilstedeværelse av helsykepleiere, PPT, logopeder, barnevernstjeneste, familiekoordinatorer, miljøarbeidere og andre relevante yrkesgrupper på skolene. KS er i utgangspunktet positivt innstilt til fullfinansierte tiltak som kan gi kunnskap og erfaring, men den økonomiske situasjonen i kommunesektoren er nå alvorlig. Vi vil derfor be Stortinget vurdere om det heller er mer hensiktsmessig å sikre det eksisterende tilbudet ved å øke kommunenes frie midler, heller enn å øremerke til enkelttiltak. Når det gjelder tiltakene skissert i dette forslaget, vil vi også legge til at kommunesektoren allerede jobber med å styrke laget rundt elevene. Hvis det etableres tilskuddsordninger som foreslått vil kommunene derfor kunne søke tilskudd til tiltak de allerede gjennomfører. Hensynet til å unngå byråkratisering tilsier dermed også å heller gi disse midlene som frie midler til kommunene.