Høringsuttalelse til statsbudsjettet 2025: Barnehager (kap. 231)

IKOs barnehagenettverk har 118 private barnehager som medlemmer, som alle har kristent, særlig livssynsformål etter Barnehagelovens § 1 a. Om lag halvparten av barnehagene er menighetsbarnehager tilknyttet Den norske kirke, mens den andre halvparten er eid av ulike kristne trossamfunn, organisasjoner, stiftelser osv., og enkelte eies av barnehagekjeder og enkeltpersoner. Det store flertallet av medlemmene er enkeltstående eller eies av en liten, ideell aktør. Flertallet av barnehagene har vært drevet i over 30 år. 24 av barnehagene er rene åpne barnehager.

IKOs barnehagenettverk drives av IKO Institutt for kirke og oppvekst, som er et kompetansesenter innen religionspedagogikk i kirke, hjem, skole og barnehage. Vi gir vårt høringsinnspill på vegne av alle våre medlemsbarnehager.

Bemanning

IKO er glad for at regjeringen begrunner 250 mill. kr av økt rammetilskudd til kommunene med behov for bedre bemanning i barnehagene. Samtidig vil vi, som flere andre høringsinstanser, uttrykke at dette vil utgjøre svært lite fordelt på hver barnehage. Ved å benytte rammetilskudd heller enn øremerking eller andre former for direkte finansiering, vil man heller ikke sikre at ekstramidlene vil sørge for bedre bemanning i private barnehager før om to år, slik tilskuddsordningen fungerer nå.

IKO foreslår det samme som Frelsesarmeen:

Barn med mange vedtakstimer bør være dobbelttellende på samme måte som barn under tre år teller som to.

Begrepet «mange vedtakstimer» viser til rett til spesialpedagogisk hjelp etter barnehageloven kapittel VII, særlig § 35 punkt c). Som bakgrunnstall viser vi til tabell 7.12 i budsjettforslaget, i kapittelet om nøkkeltall for barnehagesektoren.

Forslaget er en enkel måte å skjerpe bemanningsnormen på, som vil treffe på et sted der det monner godt. Å innføre denne regelen samtidig med en økning i rammetilskuddet, vil kunne sikre at denne andelen av rammetilskuddet i størst mulig grad blir brukt der det er ment å brukes.

Finansieringen vil nå private barnehager øyeblikkelig, ettersom konsekvensen handler om hvor mange barnehageplasser det skal beregnes tilskudd til, og ikke hvor mye tilskudd som skal gis per barnehageplass.

Forslaget er hentet fra side 24 i Frelsesarmeens rapport «Å gi rett hjelp til rett tid». Rapporten kan lastes ned fra https://frelsesarmeen.no/aktuelt/frelsesarmeens-innspill-til-arbeid-med-tidlig-innsats-a-gi-rett-hjelp-til-rett-tid

IKO støtter også de andre innspillene i rapporten fra Frelsesarmeen. Gratis kjernetid for lavinntektsfamilier må utvides til gratis heltidsplass.

Pensjon

IKO støtter PBLs innspill om at årets budsjett bør sikre dekning av høye, dokumenterte pensjonskostnader etter søknad. Dette gjelder ikke bare PBL-barnehager med tariffavtale som ifølge en streng tolkning er for ny for å kunne søke, men også for andre private barnehager med høye reguleringspremier fra KLP-avtaler som stammer fra tiden før barnehageforliket.

ABLU

IKO er glad for at budsjettforslaget øker bevilgningen til antallet plasser på arbeidsplassbasert utdanning (ABLU).

Det er viktig at midler til ABLU-plasser også følges opp av tilretteleggingsmidler hos statsforvalterne, slik at det blir mulig for de riktige barnehagene og de riktige kandidatene å faktisk søke på disse plassene.

Åpen barnehage

I budsjettforslaget blir åpen barnehage kun omtalt som en mulighet for lokal bruk av tilskudd gitt over post 66, som tiltak for økt barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn. IKO er enig i at åpen barnehage er en god rekrutteringsarena, men at andre fordeler med barnehagetypen også fortjener økt anerkjennelse og oppmerksomhet, både hos nasjonale og lokale politikere. Åpen barnehage er også en viktig samarbeidspartner for helsestasjonstjenesten, når det gjelder den typen tidlig innsats og foreldreveiledning som hører til der.

Forrige sentralstøttede tiltak for åpne barnehager var KOMÅP, et kompetansehevingsprogram for ansatte i åpen barnehage, med prosjektperiode 2016–2019. Prosjektet var en oppfølging av rapporten «Åpne barnehager i Norge. Organisering, bruk og betydning» (Haugset, Gotvassli, Ljunggren & Stene, 2014).

Nøkkeltallene for barnehagesektoren, herunder utviklingstallene som presenteres i tilknytning til post 66, viser at forutsetningene for tilbudet har utviklet seg mye på de ti årene siden denne rapporten ble skrevet.

Det bør derfor bevilges penger til en ny, bred utredning av hvilke fordeler tilbudet om åpen barnehage har lokalt, og hvilke utfordringer åpne barnehager har.

Utredningen må være rettet mot både den pedagogiske virksomheten og mot de helse- og sosialfaglige perspektivene som er aktuelle i åpen barnehage.

Vennlig hilsen

Heidi J. Andersen
konstituert direktør, IKO Institutt for kirke og oppvekst

Asbjørn Gutubø Håkonseth
rådgiver, IKOs barnehagenettverk