Til

Utdannings- og forskningskomiteen,

Stortinget

Fra

Norsk industriforum for romvirksomhet (NIFRO)

HØRINGSINNSPILL TIL UTDANNINGS- OG FORSKNINGS-KOMITEEN, STATSBUDSJETTET 2025 FRA NIFRO

Kap. 260 «Universitet og høgskular», Kap 275 «Tiltak for høgare utdanning og forsking, og kap 285 «Noregs forskingsråd»

Innledning

NIFRO er bransjeorganisasjonen for hele romnæringen i Norge, og altså ikke bare for industrien; bl a har vi som medlemmer utdanningsinstitusjoner som NTNU, UiO, UiT, UiS og Andøya Space Education, og forskningsinstitusjoner som FFI, SINTEF og NORCE. Med andre ord representerer vi hele «verdikjeden» innen romnæringen.

Det er på denne bakgrunnen NIFRO gir innspill i høringen. Satellitter og romfart blir stadig viktigere for det norske samfunnet – uten disse kapasitetene ville faktisk det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag, stoppe fullstendig opp. Vi har også et stort behov for å overvåke de enorme hav- og landområdene Norge har ansvar for – og dette gjøres primært med rom-kapasiteter.

Sommeren 2020 vedtok et samlet Storting en ny romstrategi, og bestilte en større norsk romsatsing. Det er vi nå i ferd med å resultater av. Men dynamikken er stor på dette feltet, og det er på høy tid å starte arbeidet med en ny romstrategi nå.

Forslaget til statsbudsjett for 2025 viderefører en betydelig europeisk og nasjonal satsing, inkludert betydelig deltakelse i ESAs og EUs romprogram. I Kunnskapsdepartementets budsjettforslag er imidlertid forskning og utdanning innen romvirksomhet knapt nevnt, det synes vi er overraskende og trist.

Det skjer for tiden mye viktig og spennende innen norsk romnæring. Dette betyr likevel ikke at himmelen er skyfri. Vi vil ta opp fire temaer:

1. En samfunnskritisk viktig sektor

Som nevnt innledningsvis, er nær sagt alle sektorer i det moderne norske samfunnet avhengig av romteknologi for å fungere. Det er derfor avgjørende for Norge at vi har kompetanse og egenevne som gjør oss i stand til å håndtere de behovene landet har på dette området.

Den raske teknologiske utviklingen og den endrede globale sikkerhetssituasjonen har også gjort at romteknologi er kommet høyere på agendaen til myndighetene også i en forsvars- og beredskapsmessig sammenheng, for eksempel i Forsvarskommisjonens rapport og i Forsvarssjefens fagmilitære råd 2023. Avhengigheten av romkapasiteter er også sterkt stigende, samtidig som de er sårbare; både det sivile samfunnets og Forsvarets behov for å sikre disse er stort. Disse problemstillingene er for øvrig belyst på en utmerket måte i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSMs) Sikkerhetsfaglige råd, som ble lagt frem 9. mai 2024.

2. Behov for kompetansebygging og utdanningstilbud

Dagens situasjon

Romnæringen vokser globalt svært hurtig. Norsk romnæring og norske politiske ambisjoner legger også opp til en betydelig vekst nasjonalt. Målsettingen er å være konkurransedyktige i et internasjonalt marked og ta større markedsandeler. I tillegg får satellitter og rombaserte tjenester stadig større betydning for beredskaps- og forsvarssektoren, slik at det er et voksende behov for å sikre nasjonal egenevne på en del områder.

Vi registrerer også et stort behov for personer med relevant kompetanse og som kan sikkerhetsklareres for romvirksomhet i næringen, hos forvaltningsorganer og i forsvars-/beredskapssektoren. Det er i dag et begrenset utdanningstilbud innenfor romvirksomhet i Norge. En styrking av utdanningen vil også bygge opp under tiltakene som beskrives i «Veikart for nasjonal styrking av tverrfaglig forskning, utvikling og bruk av jordobservasjoner fram mot 2030» laget på oppdrag for Norsk Romsenter av Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling.

Utdanningstilbud

Skal en lykkes med de ovenfor nevnte vekstambisjonene, er det behov for å skalere opp utdanninger med relevante kompetanseprofiler. Dette fremhevet også NIFRO i sitt innspill til statsbudsjettet for 2024, og viser til at det i dag ikke finnes tilstrekkelig utdanningskapasitet for romvirksomhet. Vi er kjent med at Norsk Romsenter har satt i gang et arbeid for å kartlegge kompetansebehov knyttet til romvirksomhet i næring og forvaltning. Resultatene derfra vil bidra til å identifisere behovene for utdanningstilbud.

Vi mener at det bør vurderes å etablere en ny Aerospace utdanning i Norge. Dette vil være en bredere innretning enn f.eks. den nye flyingeniør-utdanningen som ble etablert ved NTNU på oppdrag fra Forsvarsdepartementet i år. En bredere aerospace-utdanning vil ha flere studenter og være mer robust over tid. En slik utdanning kan inkludere retninger som romvirksomhet, fly, droner og tilhørende systemer.

Hvordan en slik utdanning skal organiseres og innrettes må utredes nærmere, og vil måtte ta utgangspunkt i eksisterende strukturer og fag for å hente synergier med eksisterende utdanninger ved universitetene.

Det er allerede stor konkurranse om ferdigutdannede som har relevant kompetanse for romsektoren. For å sikre bærekraft og være kompetansemessig stabilt over tid mener vi at det er nødvendig med et tilstrekkelig antall nye øremerkede studieplasser til en utdanning som kan dekke behovet.

NIFRO mener at hvis Norge skal sikre nasjonal egenevne og dekke nasjonale behov, være konkurransedyktig i den globale romnæringen og skalere opp norsk romnæring, må forskning og utdanning være en del av den komplette industrielle verdikjeden og vektlegges mer enn i dag. Vi foreslår å styrke universitetsutdanningen for romvirksomhet med en aerospaceutdanning.

3. Satsningen på Andøya

Både Regjeringen og Stortinget har gjentatte ganger pekt på de nye mulighetene romhavnen på Andøya vil kunne gi for utdanning innen romvirksomhet i Norge. Andøya Space Education skal på best mulig måte svare i forhold til de politiske føringene og forventningene, og har derfor igangsatt prosjektene Space Education 2.0 og Norwegian Space Academy. På vegne av norsk romnæring setter NIFRO stor pris på at det er satt av midler til dette i budsjettforslag for 2025.

I samarbeid med akademia, industri og øvrige samarbeidspartnere, samt støtte fra Kunnskapsdepartementet, Andøy Kommune og Nordland fylkeskommune, er planen nå å utvikle “Norwegian Space Academy” som et attraktivt komplementært tilbud for universiteter i Norge og Europa for øvrig.

På denne måten vil «Norwegian Space Academy» bidra til å videreutvikle nye tilbud ved Andøya Space Education, og gjøre det mer attraktivt for UH-sektoren nasjonalt og internasjonalt å kunne gjennomføre undervisningsaktiviteter på Andøya som komplementerer aktivitet ved eget universitet.

Dette vil være et viktig bidrag i den økte nasjonale satsningen innen romutdanning. Blant annet kan det gi positive synergier for innovasjonssenteret «NewSpace North» der en allerede har identifisert mulighetsrom for samarbeid om kurstilbud, fremtidig infrastruktur og ressurser, samt til den romsatsingen som skjer ved UiT - Norges Arktiske universitet. Universitetet i Oslo, UiT - Norges Arktiske universitet, Nord Universitet, NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge og UNIS har i 2024 tatt i bruk komplementære tilbud ved Andøya Space Education. Gjennom et tett samarbeid mellom Andøya Space, NewSpace North, universitetene og romnæringen vil Norge og Andøya kunne bli en internasjonal aktør for romopplæring for UH-sektoren.

Hovedprosjektet Norwegian Space Academy har også som mål å sikre en statlig basisbevilgning fom 2026 (ref over), se https://andoyaspace.no/education/space-academy/

4. Næringsutvikling innen romsektoren: Behov for en nasjonal strategisk plan for utvikling av romkapasiteter

NIFRO anbefaler at sivile norske myndigheter, gjerne i samarbeid med forsvarssektoren, starter et arbeid med å legge en strategisk plan som tar sikte på å styre utviklingen av norske romkapasiteter og kompetanse og samtidig videreutvikle den nasjonale romindustrien.

Norge innehar og utvikler verdensledende kapasiteter som har direkte anvendelse for sivilsamfunnets og Forsvarets behov. Skal Norge evne å fremskaffe effektive romkapasiteter innenfor en forsvarlig økonomi, bør det skje i tett samarbeid mellom Forsvaret, industrien og forsknings- og utviklingsmiljøene – et «trekantsamarbeid» etter modell av forsvarsindustrien ellers. Dette vil også bidra til å utvikle kompetansen og konkurranseevnen i den norske romnæringen, og i det norske samfunnet generelt. Dette vil også være et effektivt tiltak for å redusere sårbarheten i samfunnet. Vi bidrar gjerne til å utdype dette temaet ytterligere.

Med vennlig hilsen

Gunnar Heløe                                                             

Daglig leder, NIFRO                                                                          

gunnar@nifro.no

Tel 488 92 340