Det vises til representantforslag 154 S (2023-2024) fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Henrik Asheim, Linda Hofstad Helleland, Alfred Bjørlo og Guri Melby. Representantene foreslår at Stortinget ber regjeringen sikre at enkeltpersonforetak og aksjeselskap med eier som eneste ansatt godkjennes som bemanningsforetak. Abelia er enig med forslagsstillerne i at det er behov for å få på plass en løsning som sikrer at ansatte i eget selskap kan selge sin kompetanse gjennom innleie.
Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologivirksomheter. Vi organiserer omtrent 2 800 medlemmer med rundt 62 000 årsverk. Dette er virksomheter innen IKT, telekom, undervisning, forskning, konsulent/rådgivning, kreative næringer og ideelle organisasjoner.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet beskriver i sin veileder om innleie at kjøp av tjenester fra en virksomhet som består av én person (enkeltpersonforetak eller selskap hvor eieren er eneste ansatt) ikke anses som innleie etter arbeidsmiljøloven da slike selskap ikke sysselsetter andre arbeidstakere. Det betyr at slike selskap ikke lenger kan selge sine tjenester via innleie. De kan imidlertid ta såkalte oppdrag. Det siste innebærer at selskapene som utgangspunkt må ta ansvar for ledelsen av arbeidet og/eller ansvaret for resultatet ved leveransen.
Våre medlemmer, både de som kjøper og selger rådgivertjenester, beskriver at kjøp av rådgivertjeneste gjerne organiseres som innleie i det oppdragsgiver gjerne selv vil lede arbeidet og ha ansvaret for hva som utvikles/utarbeides. Ofte vil rådgiveren sitte tett på oppdragsgiver og gi konkrete råd og bidra under utarbeidelsen av produktet, mens det er oppdragsgiver som tar beslutningene og har ansvaret. Dette er en ønsket avtaleform for de som kjøper rådgivertjenester. Videre gir virksomheter som består av en person uttrykk for at de heller ikke har økonomisk kapasitet til å ta resultatansvar for oppdrag de påtar seg da de ofte er omfattende.
Lovgiver har nylig presisert at ved tjenestekjøp må oppdragsforholdet inneholde tydelige elementer av at det foreligger en resultatforpliktelse og at det skal leveres noe mer enn arbeidskraft og den kompetansen arbeidstakerne besitter, for at oppdragsforholdet skal anses som en entreprise/oppdrag. I forarbeidene (Prop. 131 L pkt. 15.1) uttales følgende:
"At arbeidskraft utgjør hovedelementet i leveransen vil trekke klart i retning av at det foreligger innleie. Ved innleie er levering av bemanning og arbeidskraften det sentrale. Dette i motsetning til entreprise, hvor entreprenøren skal levere en resultatforpliktelse. Ved kontrakter om tjenestekjøp må oppdragsforholdet inneholde tydelige elementer av at det foreligger en resultatforpliktelse og at det skal leveres noe mer enn arbeidskraft og den kompetansen arbeidstakerne besitter, for at oppdragsforholdet likevel skal anses som en entreprise."
Endringen i arbeidsmiljøloven § 14-12 (4) medfører en innsnevring av hva oppdrag/entreprise er sammenliknet med tidligere, og understreker ytterligere et behov for at selskap med eier som eneste ansatt fortsatt må kunne selge sine tjenester som innleie.
Videre har lovgiver ved endringen i arbeidsmiljøloven § 1-8 (1) innført en presumpsjonsbestemmelse som sier at det "skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold". Det medfører at virksomheter som bruker rådgiverselskap med eier som eneste ansatt må dokumentere/bevise at vedkommende rådgiver ikke er arbeidstaker, men en selvstendig oppdragstaker. De nevnte lovendringene over har skapt stor usikkerhet om man kan kjøpe rådgivertjenester av selskap der eier er eneste ansatt. Vi får blant annet tilbakemeldinger om at større virksomheter nå uttaler at de ikke kan kjøpe rådgivertjenester fra virksomheter med bare eier som eneste ansatt.
Personer som har etablert slike små selskap har selv valgt denne organisasjonsformen. De ønsker selv å styre sine arbeidsdager og hvilke oppdrag de vil ta. Disse personene sitter videre på verdifull kompetanse som det er stort behov for både i privat og offentlig sektor. Abelia mener det er viktig at disse selskapene fortsatt kan selge sine tjenester som innleie, og at dette klargjøres tydelig i regelverket. Både for virksomheter som kjøper og selger rådgivertjenester er det viktig at det skapes gode og tydelige rammevilkår slik at man unngår usikkerhet og rettslige tvister.
En mulig løsning er å utforme en forskriftsbestemmelse med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 1-4 (1) som lar reglene om godkjennelse av bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven og forskrift få anvendelse også for enkeltpersonforetak og selskap der eier er eneste ansatt. Abelia er som vist over spesielt opptatt av at rådgivere/konsulenter, som er etablert som selskap med eier som eneste ansatt, fortsatt skal kunne selge sine tjenester som innleie. En mulig løsning for det kan være å koble en forskrift etter arbeidsmiljøloven § 1-4 (1) med det såkalte “spesialistunntaket” i forskrift om innleie fra bemanningsforetak § 3 (1) bokstav b) (særregelen om innleie av arbeidstaker med spesialkompetanse som skal utføre rådgivning- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt).
Vennlig hilsen
Birgit Abrahamsen
direktør arbeidsrett og HMS