Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter, vi har ca. 2 800 medlemsbedrifter med omtrent 65 000 årsverk over hele landet. Abelia har medlemmer innenfor blant annet IKT, rådgivernæringene, undervisning, forskning, frivillig sektor, kreative virksomheter og interesseorganisasjoner 

Abelia takker for muligheten til å gi innspill på representantforslag om konsesjon på datasenter.

Abelia representerer en stor bredde av næringslivet i Norge. En fellesnevner er at den digitale infrastrukturen er avgjørende for virksomhetenes konkurransegrunnlag, og for samfunnet for øvrig. Utbygging av digital infrastruktur, deriblant datasentre, vil være kritisk for at Norge holder følge med den digitale transformasjonen, og for å legge til rette for nye, bærekraftige og datadrevne løsninger i næringslivet.

Forslagets bakgrunn og forslag 1

Forslagets bakgrunn er etter vårt syn unøyaktig og unyansert fremlagt. Den raske veksten i datasenternæringen i Norge og internasjonalt har gjort det nødvendig å se på rammevilkår for næringen. Det har blant annet gitt utslag i at både dagens, og forrige regjering, har lagt frem strategier, foreslått nye regelverk og endret de skattemessige rammevilkårene for næringen. Elavgiften på datasentre har vært gjenstand for relativt hyppig endring frem og tilbake de siste årene, og datasentre betaler i dag full avgift på elektrisk kraft.

Forrige regjering la frem strategien "Norske datasenter - berekraftige, digitale kraftsenter" i 2021, undertegnet daværende distrikts- og digitaliseringsminister, samferdselsminister, næringsminister, kommunal- og moderniseringsminister samt olje- og energiminister. Dagens regjering har varslet revisjon av denne strategien, som nå er under utarbeidelse.

Videre er det innført krav til sikkerhet og transparens i forbindelse med   datasentervirksomheten i Norge, og nye krav om kost-nytteanalyse av utnyttelse av spillvarme er allerede vedtatt, men ikke trådt i kraft. Energidepartementet arbeider med tilhørende forskrift. EU har også innført en rekke nye reguleringer på datasentre de siste årene, blant annet i NIS1- og NIS2-direktivene. Norge har fremmet et lovforslag som gjennomfører gjeldende NIS1-direktiv, men foreløpig ikke NIS2.

Mange av utfordringene representantforslaget skisserer er til dels ivaretatt eller behandlet allerede, og det oppleves som en betydelig svakhet ved forslaget at dette arbeidet ikke er adressert nærmere. Tildelingsregimet for kraft er imidlertid adressert, men fremstilt som at dette er et regime spesifikt for datasentre.

Forslag 1 omhandler et konsesjonssystem for datasentre, med kriterier for samfunnsnytte og utnyttelse av spillvarme. Det gis i bakgrunnen ikke en nærmere forklaring på hvorfor datasentre fremstilles som å være i en særstilling sammenlignet med annen kraftkrevende industri som gjør en egen konsesjonsordning for denne typen virksomhet nødvendig eller ønskelig. Elektrifisering av sokkelen, hydrogenproduksjon, batterifabrikker, landstrømsforsyning til skip, elektrifisering av skipstrafikken og tradisjonell tungindustri som prosessindustri er alle eksempler på kraftkrevende industriutvikling som deler mange utfordringer med datasenternæringen, og behandles i dag etter samme regime som forslaget omtaler. En endring av tildelingsregimet på strøm fra et markedsbasert regime til et konsesjonssystem fortjener etter vår vurdering en bedre utredet begrunnelse og en bredere debatt. Abelia støtter derfor ikke forslag 1.

Forslag 2

Forslag 2 i representantforslaget omhandler en utredning av virkemidler for å begrense datalagring i Norge, eksemplifisert ved en avgift på datalagring. Forslaget begrunnes i at det i dag i dag er svært få begrensninger på ny produksjon av data, og det er svært få insentiver for selskaper og folk til å begrense sitt dataforbruk. Dette gjør at behovet for nye datasentre i verden er sterkt økende, noe som vil kreve store kraftressurser og naturressurser globalt og nasjonalt.

Norge er imidlertid blant de mest strømeffektive og klimavennlige områdene i verden for datalagring, og vi frykter derfor at en særnorsk avgift på en global problemstilling både vil virke mot sin hensikt og redusere norsk næringslivs konkurransekraft. Den digitale økonomien er global, og i motsetning til transport av strøm eller varer er det ubetydelig i et økonomisk perspektiv om data lagres lokalt i Norge eller i f.eks. USA eller Kina. Imidlertid kan et lagringsmønster hvor norske data i større grad lagres i utlandet ha implikasjoner for sikkerhets- og beredskapspolitikken, for beskyttelsen av rettighetene til nordmenns data, for klimaet og for norske virksomheters generelle konkurransekraft og muligheter til å drive innovasjon- og teknologiutvikling på data. Verden står i en industriell revolusjon, drevet frem av at digitalisering og data fremmer produktivitet i alle deler av økonomien. Digitalisering er vår tids sterkeste kilde til næringsutvikling og produktivitetsvekst; en viktigere driver enn energiproduksjon, råvareutvinning og tradisjonell industriproduksjon.

Abelias Omstillingsbarometer viser at Norge henger etter, med en liten IT-sektor, et næringsliv som ligger under snittet blant verdens mest avanserte økonomier i bruk av muliggjørende teknologi, og vi mangler både kapital og kompetanse til å bygge nye lønnsomme næringer. Dette forslaget forsterker utfordringene. Abelia støtter derfor ikke forslag 2.

Vi vil avslutte med å takke for muligheten til å komme med innspill, og stille oss tilgjengelige for videre dialog om problemstillingene.

På vegne av Abelia, 

Nils-Ola Widme
Næringspolitisk direktør

Mikal Kvamsdal
Næringspolitisk rådgiver, teknologi og digitalisering