Jeg bygger mitt høringssvar på kunnskap fra å arbeide nesten 10 år i det offentlige byomfattende barnevern i Oslo, samt bistand på fritid i barnevern, og med personer som er skadet av det offentlige. Jeg har også vært tillitsvalgt i barnevern, og på fylkesnivå i Fagforbundet.

Min erfaring er at selv personer som er sterke før en skade, vil ved alvorlige skader få psykiske svekkelser og kunne bli svake. Enda verre er det med de som er svakere fra før, eller er i utsatte grupper. Romanifolk er eksempel på en slik gruppe.

Det er vanlig å konstatere når en utsatt person skal ha visst nok til å fremme krav, og det er særlig vanskelig for skadde og svekkede selv å ha nok kunnskap, eller skaffe seg nok kunnskap.

For skader knyttet til barnevern enten det er skader ved unnlatelse av inngripen, eller skade ved aktive handlinger, bør det etter min oppfatning ikke gjelde noen foreldelsesfrist. Det synes å fordre en lovendring. Den bør også omfatte oppreisning.

I dag brukes kortet om foreldelse aktivt for skader fra det offentlige.

Offentlige instanser, for eksempel kommuner, bruker i dag i stor utstrekning forsikringselskaper. I praksis dekker kommune en egenandel. Dersom en kommune foretar utbetaling, og forsikringsselskapet er uenig, blir kommunen sittende med hele regningen.

I praksis kan vi si at når kommunale politikere delegerer til kommunedirektøren, så delegeres det til forsikringsselskapet, som har en egeninteresse i å slippe å utbetale. Dermed delegeres det i praksis til pengemakten. Denne pengemakten står mot den svake, som tvinges til søksmål med ytterligere skadepåføring og m

ulig økonomisk ruin.

Det bør settes en stopper for å kunne bruke forsikringsselskaper i slike saker. Kommune bør ta hele saksbehandlingen og eventuell utbetaling på egen kappe. Det vil være i tråd med de forvaltningsmessige prinsipper, jf. uttalelse i Stavanger Aftenblad fra professor Bernt.

Videre bør det gis fritt rettsråd uten begrensninger og fri sakførsel uten egenandel og uten begrensninger i inntekt og formue i alle slike saker. I tillegg bør det innføres egen regel om at personen ved tap i retten ikke skal kunne idømmes motpartens saksomkostninger.

Tilsvarende foreslås når det gjelder brudd på menneskerettighetene.