Det vises til Helse- og omsorgskomitéens (heretter komitéen) behandling av Prop. 40 L (2023-2024) om endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (overføring av ansvaret for helsetilbudet ved utlendingsinternatet) (heretter proposisjonen) med høringsfrist 31. januar 2024. Tilsynsrådet for tvangsretur og utlendingsinternatet (heretter Tilsynsrådet) avgir med dette sine innspill til komitéens behandling av proposisjonen. 

Tilsynsrådet har følgende innspill som utdypes i det følgende:  

1. Vi støtter departementets forslag om å overføre ansvaret for helse- og omsorgstjenester til kommunene. 
2. Komitéens innstilling bør leveres før 4. april 2024 slik at overføringen til kommunene kan skje innen 1. juli 2024. 
3. Departementet bes om å vurdere hvilke menneskerettslige forpliktelser Norge har til å yte helsehjelp til de internerte som befinner seg på utlendingsinternatet og at denne vurderingen skjer i en umiddelbar forlengelse av overføringen av ansvaret til kommunene. 
4. Departementet bes om å sikre at kommunene ivaretar tilstedeværelse av psykolog på utlendingsinternatet gjennom f.eks. forskriftsbestemmelse. 
5. Tilsynsrådet er uavhengig i sitt arbeid og skal føre tilsyn med alle delene av virksomheten på utlendingsinternatet.  

Støtte til overføring av helse- og omsorgstjenester  

Som Helse- og omsorgsdepartementet (heretter departementet) skriver i proposisjonen, har Tilsynsrådet i flere år tatt til orde for overføringen av ansvaret for helse- og omsorgstjenester på utlendingsinternatet til kommunen. Tilsynsrådet er derfor glade for at departementet nå støtter en slik overføring og ber Stortinget vedta dette forslaget så raskt som mulig.  

Tilsynsrådet støtter også departementets anbefaling om at overføringen av helse- og omsorgstjenestene til kommunen må skje innen 1. juli 2024. For å rekke denne fristen ber Tilsynsrådet komitéen vurdere om de kan avgi sin innstilling før 4. april 2024. Det vises i den forbindelse til at departementet først vil vurdere nødvendige forskriftsendringer når Stortinget har vedtatt overføringen av ansvaret for helsetilbudet til kommunen, som kan innebære at man vil få problemer med å gjennomføre overføringen i juli hvis komitéen først skal avgi sin innstilling 4. april 2024.   

Anbefaling til komitéen:  

• Støtte forslaget fra departementet om overføring av ansvaret for helse- og omsorgstjenester ved utlendingsinternatet til kommunen. 
• Vurdere om komiteens innstilling bør leveres før 4. april 2024, slik at overføringen til kommunen kan skje innen 1. juli 2024. 

Utredning av helserettigheter til internerte ved utlendingsinternatet 

Ifølge proposisjonen vil departementet ikke gjøre en nærmere utredning av helserettighetene til internerte på utlendingsinternatet. Dette begrunner de med at vedtaket i Stortinget kun gjelder hvem som skal ha ansvaret for helsetilbudet. Tilsynsrådet er kritisk til denne tilnærmingen.   

Det har ikke tidligere vært vurdert av departementet om de helserettigheter som internerte i dag har på utlendingsinternatet er i tråd med Norges menneskerettighetsforpliktelser. Departementet har i proposisjonen vist til at internertes rettigheter følger av forskriften om helsetjenester til personer uten opphold i Norge. Departementet gjorde imidlertid aldri en egen vurdering av om Norge kan ha andre menneskerettighetsforpliktelser til å sikre helsehjelp til internerte på utlendingsinternatet enn for andre personer uten fast opphold i Norge da forskriften av 16. desember 2011 ble vedtatt. Spørsmålet om internertes helserettigheter ble berørt av Borgarting lagmannsrett i dom av 30. oktober 2023, men lagmannsretten ser blant annet ut til å ha oversett de spesifikke helserettigheter som følger av ØSK artikkel 12 i dommen. Proposisjonen omtaler heller ikke de plikter staten har til oppfølgning av frihetsbereøvedes helse som følger av EMK artikkel 3. Internertes helserettigheter på utlendingsinternatet etter de internasjonale menneskerettighetene har derfor ikke blitt tilstrekkelig vurdert av hverken norske myndigheter eller domstoler. Tilsynsrådet ber derfor om at komitéen nå ber departementet gjennomføre en slik vurdering i forbindelse med overføringen av ansvaret for helsetjenesten til kommunene. 

Tilsynsrådet minner ellers om at Helsedirektoratet i sin utredning av 15. desember 2021 på side 12 foreslo et nytt andre ledd til § 2 i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket som lyder slik: 

«Rett til helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 gjelder fullt ut også for personer som er internert på utlendingsinternat etter utlendingsloven § 107. Dette gjelder uavhengig vedkommendes oppholdsstatus.» 

Tilsynsrådet støtter dette forslaget. For det første vil det sikre en lojal oppfølgning av internasjonale forpliktelser som staten har for frihetsberøvede personer. For det andre vil en nærmere avgrensning av rettighetene by på rettstekniske komplikasjoner som vil være unødvendige. 

Anbefaling til komitéen: 

• Be departementet vurdere hvilke menneskerettslige forpliktelser Norge har til å yte helsehjelp til de internerte som befinner seg på utlendingsinternatet, og at denne vurderingen skjer i en umiddelbar forlengelse av overføringen av ansvaret til kommunene.         

Ansvaret for psykologtilbudet  

Departementet legger ansvaret for innholdet av helsetilbudet til kommunene og mener at det ikke er aktuelt å gi mer detaljerte føringer for helsetjenestene til internerte, utover de generelle føringene som allerede gjelder for det kommunale helsetilbud. Problematikken rundt psykologtilbud vurderes ikke nærmere av departementet. Tilsynsrådet mener dette er beklagelig.  

Tilsynsrådet har i de siste tre årsmeldingene (https://www.sivilrett.no/tilsynsradet#rsmeldinger) gjentatt at det er et påtrengende behov for å etablere et psykologtilbud på utlendingsinternatet. Som vi påpekte i vårt høringssvar til departementet er vi bekymret for om det vil bli gitt et tilstrekkelig psykologtilbud på utlendingsinternatet uten at kommunene får et særlig pålegg om dette. Komitéen bør derfor be departementet sikre at kommunene ivaretar tilstedeværelse av psykolog på utlendingsinternatet. Tilsvarende er påpekt blant annet av Europarådets torturkomité (CPT), Røde kors, Sivilombudet og Psykologforeningen. 

Anbefaling til komitéen:   

• Be departementet sikre at kommunen ivaretar tilstedeværelse av psykolog på utlendingsinternatet gjennom f.eks. en forskriftsbestemmelse.  

Tilsyn med helsetjenestene på utlendingsinternatet   

Tilsynsrådet har merket seg punkt 4.1 siste avsnitt i proposisjonen som lyder slik: 

«Departementet legg til grunn at Helsetilsynet skal føre tilsyn med helsetenesta til internerte mens Tilsynsrådet for tvangsreturar og utlendingsinternat skal føre tilsyn med dei andre delane av verksemda på utlendingsinternata.» 

Tilsynsrådet antar at denne uttalelsen beror på en misforståelse. Statens helsetilsyn og Statsforvalterens tilsyn med utlendingsinternatet er vesensforskjellig fra Tilsynsrådets tilsyn med helsetilbudet. Alle disse organene har et tilsynsansvar som på ingen måte er uforenlige.  

Tilsynsrådet håper at Statsforvalterens tilsyn ved omleggingen av helsetilbudet vil bli mer systematisk og få en tettere oppfølgning enn den oppfølgning som har vært fra Statsforvalteren så langt. Samtidig mener vi det er riktig at Tilsynsrådets oppgaver fortsatt omfatter fokus på om de internertes helserettigheter blir oppfylt slik det også fremgår av tilsynsrådsforskriften § 5. Tilsynsrådet skal være uavhengig i sitt arbeid, og kan ikke instrueres om sin oppgaveløsning, lovtolkning eller skjønnsutøvelse. Vi viser til at Tilsynsrådet har avdekket flere enkelttilfeller hvor oppfølgningen ikke har vært tilfredsstillende, jf. våre årsmeldinger. I tillegg har Tilsynsrådets fokus på rammene for helsetilbudet fra og med november 2019 spilt en viktig rolle for den omlegging som proposisjonen nå foreslår. Med denne presiseringen ser vi ikke behov for ytterligere oppfølgning fra komitéen på dette punktet.  

Pål Morten Andreassen

rådsleder