Først vil jeg takke Venstre for å ha fremmet forslaget til handlingsplan mot undertrykkelse av norsk-eritreere. Omfanget av undertrykkelsen og diskrimineringen er godt beskrevet i Proba-rapporten. Regimet i Eritrea benytter seg av flere metoder for å kontrollere eritreere som har flyktet hjemlandet, og alle disse mekanismene kan leses om i Proba-rapporten på side 52.

Nå vil jeg dele min personlige opplevelse av diskriminering. Dette skjedde tre ganger før jeg til slutt ga opp. Som mange vet, er arrangementer som fester en måte å kontrollere oss på. Dette skjedde i 2016 og 2017. Jeg ønsket å delta på en fest i Bergen i forbindelse med nasjonaldagen for Eritrea. Jeg dro sammen med en venn, og da vi kom til inngangen, ble vi stoppet. Vi trodde først at de kanskje ville ha inngangspenger, men det viste seg ikke å være tilfellet. Personen som stoppet oss, spurte hvem vi var, og da vi svarte at vi var vanlige eritreere, kalte han inn noen som kunne kjenne oss igjen. Dessverre var denne personen en bekjent, og han sa umiddelbart at vi ikke fikk lov til å gå inn på grunn av vårt politiske ståsted. Selv om vi forsikret om at vi bare ønsket å danse og ikke skulle diskutere politikk, ble vi nektet adgang. Den andre og tredje gangen ble jeg stoppet i forbindelse med møter som de arrangerte. Jeg følte meg frustrert fordi jeg ikke hadde mange andre å omgås med på den tiden, og dette førte til stress, ensomhet og tomhet.

Dette burde ikke være akseptabelt i vårt kjære Norge. Norge bør ivareta vårt behov for trygghet og beskyttelse. Og bør stå mot diskriminering og utestengelse. Jeg ber derfor om at dere forstår at mange opplever undertrykkelse og diskriminering, dessverre, og jeg ber om at dere vedtar en handlingsplan mot slike udemokratiske praksiser slik at Norge kan oppleves som et trygt sted å bo for alle som bor her.

Med vennlig hilsen