Videre utvikling og vekst i kollektivtilbudet til beste for samfunnet er avhengig av at Stortinget dekker inn finansieringsgapet som følge av ekstraordinær prisvekst.

Det er positivt at regjeringen foreslår økte midler til fylkeskommunene, men med regjeringens forslag gjenstår det fortsatt et stort gap i finansieringen av kollektiv-Norge i 2023 som følge av ekstraordinær prisvekst.

I Statsbudsjettet for 2023 la regjeringen til grunn et anslag på 3,7 % for kommunal deflator. Beregninger fra kollektivselskapene viser at prisveksten for buss, t-bane, trikk, hurtigbåt og ferge i Norge i 2023 er anslått å bli langt høyere enn dette, ca. 9,6 prosent. Gapet som følge av den ekstraordinære prisstigningen tilsvarer en underfinansiering i statsbudsjettet på 1,9 mrd. kr for 2023.

Bakgrunnen for den ekstraordinære prisveksten i 2023 er i stor grad økte drivstoff- og strømpriser til buss, trikk, t-bane, bybane, ferge og hurtigbåt. I tillegg rammes bransjen av økte rentenivåer, og økte kostnader på investeringer som blant annet slår ut på innkjøp av materiell og vedlikehold. Investeringer i nullutslipp hurtigbåter er en spesielt stor utfordring.

I Prop. 118 S (2022-2023) legger regjeringen til grunn et oppdatert anslag for kommunal deflator på 5,2 %. For fylkeskommunal sektor foreslår regjeringen å dekke inn prisøkningen gjennom 1,1 mrd. kr i økt rammetilskudd til fylkeskommunene, i tillegg til 200 mill. kr i forventet merskatteinngang, til sammen 1,3 mrd. kr. Disse midlene skal dekke inn prisvekst i hele fylkeskommunal sektor, hvor kollektivtrafikk utgjør om lag 20 prosent av fylkeskommunenes brutto driftsutgifter.

Anslagene fra kollektivselskapene viser at prisveksten i 2023 ligger an til å kunne bli nær det dobbelte av regjeringens oppdaterte anslag for kommunal deflator. Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport er svært bekymret for at dette i realiteten betyr at kun en liten del av finansieringsgapet i kollektivtrafikken på 1,9 mrd. kr for 2023 blir dekket inn.

Dersom disse ekstraordinære kostnadene for kollektivtrafikken ikke blir kompensert, vil det enten tvinge fylkeskommunene til å kutte utgifter til skole, fylkesveier og andre lovpålagte oppgaver eller føre til kutt i kollektivtilbudet. Kutt vil ramme både by og bygd, men siden det er kollektivtilbudet i distriktene som er mest avhengig av offentlig tilskudd, vil disse derfor vil rammes først.

I 2019 ble det gjennomført 718 millioner reiser med kollektivtrafikk i Norge. Gjennom flere år har kollektivandelene vokst, spesielt i byområdene. Så kom pandemien, og ved utgangen av 2022 var antall reiser på om lag 90 prosent av 2019-nivået, mens biltrafikken i byområder og spesielt elbil har økt sine markedsandeler. Kollektivtrafikken er en viktig del av løsningen for samfunnets utfordringer. Av hensyn til miljø- og bærekraft er det viktig at kollektivtrafikken styrker sin konkurransekraft overfor privatbilen, spesielt i byområdene. Dette vanskeliggjøres av at kollektivtrafikken rammes av en kraftig prisvekst.

Det er store muligheter for videre vekst i kollektivtrafikken, og gjennom dette bidra til stor samfunnsnytte og til å nå nasjonale klima- og bærekraftmål. Økonomisk forutsigbarhet er en nøkkelfaktor for å lykkes, mens gap mellom forventede og reelle kostnader, manglende finansiering og samordning kan føre kollektivtrafikken inn i en negativ spiral med fallende markedsandeler og et svekket kollektivtilbud.

Kollektivtrafikkforeningen, NHO Transport, NHO Sjøfart, Spekter, Yrkestrafikkforbundet, Fagforbundet, Fellesforbundet og Norsk Jernbaneforbund ber derfor Stortinget om at anslagene for prisvekst må økes for å ta høyde for den faktiske prisutviklingen som man nå erfarer i kollektivtrafikken. For kollektivtrafikkens del innebærer dette at rammetilskuddet til fylkeskommunene (kap. 572 post 60) for 2023 må økes med 1,6 mrd. kr.

For mer informasjon, kontakt:

Olov Grøtting:                 olov.grotting@kollektivtrafikk.no            Tlf.: 91 82 05 10

Jon H. Stordrange:          jon.stordrange@transport.no                 Tlf.: 41 50 67 70