Institutt for energiteknikk (IFE) takker for muligheten til å gi innspill til Dok 8:107S og Dok 8 129S. IFE er Norges nukleære forskningsinstitutt. I 75 år har vi arbeidet med kjernekraft gjennom bygging og drift av fire forskningsreaktorer og drevet nukleær forskning. Det har lagt grunnlaget for IFEs nåværende forskning innen energi, miljø og digitale systemer, samt utvikling, produksjon og distribusjon av radioaktive legemidler til kreftbehandling. IFE har i nasjonal og internasjonal sammenheng en unik posisjon innen forskning på kjernekraft, spesielt atomsikkerhet. Vi har siden 1950-tallet eksportert forskning innen atomsikkerhet til de sentrale kjernekraftstatene internasjonalt. Denne kompetansen har også vært anvendt i krevende prosjekter med atomopprydding i Ukraina og Russland de siste ti-årene i regi av Utenriksdepartementet.
IFE ser med stor interesse på debatten om kjernekraft i Norge og internasjonalt, og følger utviklingen tett gjennom vårt store internasjonale nettverk av myndigheter, kjernekraftindustri og forskningsmiljøer.
En rekke analyser fra bl.a FNs klimapanel og andre anerkjente analysebyråer påpeker at reduksjon av CO2-utslippene for å nå 1.5 graders målet ikke kan nås uten at kjernekraft er sentral del av den internasjonale energimiksen. I Europa har Ukraina-krigen ført til forsterket behov for å sikre økt tilgang til stabil, europeisk kraft som samtidig reduserer CO2-utslippet. Dette har ført til at flere land planlegger å bygge nye kjernekraftverk eller forlenge levetiden til eksisterende kjernekraftverk. Dette forsterker behovet for forskning innen kjernekraft i mange år fremover.
IFE mener de to Dok 8-forslagene er viktige bidrag til å forsterke Norges kompetansebygging dersom en eller annen form for kjernekraft (f.eks kommersiell kraft eller transport) skulle bli aktuelt på et tidspunkt. Samtidig vil vi understreke at kompetanse er viktig for nasjonal beredskap, for utvikling av radiofarmasøytisk industri hvor Norge har unik posisjon til å ta en betydelig del av den kommende globale veksten, og for å håndtere radioaktivitet i industri, sykehus, forsvar ol. Den geopolitiske situasjonen medfører at Norge er i den situasjon at militær bruk av kjernekraft på ubåter preger våre nærområder. Sikkerhet og avfall angår alle land, og man må forholde seg til det for å bidra til forbedring av sikkerhet knyttet til både stasjonære og mobile nukleære anlegg, samt effektive avfallsløsninger.
Forslagene om økt forskning og kompetansebygging er også viktige for å få til trygg nedbygging av eksisterende atomanlegg og håndtering av Norges atomavfall. Det er en svært omfattende oppgave som vil ta mange år. IFE er sterkt bekymret for tilgang til relevant kompetanse i årene fremover, og at det kan forsinke fremdriften i oppryddingen. Forsterket satsing på forskning og kompetanseutvikling er svært viktig.
IFE mener Dok 8-forslagene initierer en viktig debatt i Stortinget, og vi støtter i hovedsak forslagene som fremstilles. Med basis i vår mangeårige erfaring med drift av Norges eneste atomreaktorer, samt vår forskning og innsikt i internasjonal utvikling innen kjernekraft, tillater vi oss å gi innspill til noen av forslagene. Dersom det er ønskelig at vi utdyper innspillene eller kan bidra på annen måte til Stortingsbehandlingen, stiller vi gjerne opp på det.
Dok 8:107S Forskning på trygg kjernekraft og opprettelse av en kjernekraftmyndighet.
Forslag 1: Stortinget ber regjeringen øremerke tilstrekkelig med forsknings- og utviklingsmidler til at Norge kan ta en aktiv rolle innen forskning på trygg kjernekraft og bidra til at verden kan realisere små kjernekraftverk til kraftsystemer og som energikilde i transportsektoren.
IFEs innspill: IFE støtter forslaget om å dedikere forskningsmidler til kjernekraft. Forskning på sikkerhet opp mot kjernekraft er mer aktuelt enn noen gang på grunn av krigen i Ukraina og ettersom mange land bygger ut kjernekraft for å kunne nå klimamålene og sikre energiforsyningen. På IFE forsker vi på atomsikkerhet for myndigheter og industri over hele verden. Forskning er nødvendig for at politikere, næringsliv og befolkningen kan gjøre kunnskapsbaserte og fremtidsrettede valg, og for at norsk industri får tilgang til internasjonal kunnskap om den nyeste teknologien og sikkerhet ved kjernekraft. Selv om Norge ikke har hatt kommersiell kjernekraft, har vi driftet fire atomreaktorer for forskningsformål siden 1951, vi er internasjonalt ledende innen forskning på atomsikkerhet gjennom Haldenprosjektet, og vi startet forskning på små modulære reaktorer (SMR) i 2018.
Det viktigste tiltaket for å sikre forskningsmidler til at Norge tar en enda mer aktiv rolle innen forskning på trygg kjernekraft, er å videreføre Norges bidrag til Halden HTO (Human Technology Organisation)-prosjektet.
Haldenprosjektet har vært og er Norges største internasjonale forskningsprosjekt, og har pågått uavbrutt fra 1958 og frem til i dag. IFE har i alle år vært vertskap for prosjektet, som er i regi av OECD-NEA (Nuclear Energy Agency). Gjennom denne tiden har IFE etablert et betydelig nettverk blant de sentrale internasjonale aktørene innen kjernekraft.
I perioden fram til Haldenreaktoren ble stengt i 2018 bestod Haldenprosjektet av to deler: En del som omhandlet brensel- og materialforskning i Haldenreaktoren, og en del som omhandlet samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon (MTO). Forskningen har foregått i simulatorlaboratorier som ikke har hatt noen direkte tilknytning eller avhengighet til reaktoren. Etter at Haldenreaktoren ble stengt i 2018, ble MTO-delen av Haldenprosjektet etablert som et eget OECD NEA-prosjekt for 2021-2023, med egen avtale, finansiering og medlemsmasse. Dette heter nå OECD NEA Halden HTO Project. Regjeringen har støttet dette i denne perioden, og Norges finansiering av Halden HTO-prosjektet for programperioden 2021–2023 har blitt dekket av NFDs bevilgning til Norges forskningsråd, med en årlig finansiering på 21 MNOK, totalt 63 MNOK. Finansieringen fra de utenlandske medlemmene beløper seg til totalt 85 MNOK. Dette er forskning som bidrar til eksport ved at 60% av pengene kommer fra utlandet, samtidig som all aktivitet foregår i Halden. Således gir 1 krone fra Norge nær 2 kroner tilbake fra utlandet.
IFE har sendt satsingsforslag til NFD ifb med statsbudsjettprosessen 2024 for Halden HTO-prosjektet for 2024-2026. Satsingsforslaget legger til grunn en inflasjonsjustering på 16% i forhold til perioden 2021-2023. Dette innebærer en årlig finansiering på 24 360 000 NOK. Denne inflasjonsjusteringen er også grunnlaget for justerte finansieringsforslag for alle de internasjonale medlemmene.
Norges finansiering av Halden HTO-prosjektet for programperioden 2021–2023 har blitt dekket av bevilgningen til Norges forskningsråd, med en årlig finansiering. IFE foreslår og anbefaler at Norges bidrag omgjøres slik at det inngår i grunnbevilgningen til IFE.
Halden HTO-prosjektet består av 20 medlemsorganisasjoner fra tolv land: Canada, Kina, Frankrike, Tyskland, Japan, Sør-Korea, Nederland, Sverige, De Forente Arabiske Emirater, Storbritannia, USA og Norge. USA er største og viktigste bidragsyter og følger arbeidet tett. Medlemsorganisasjonene er typisk reguleringsmyndigheter, kraftverk, forskningssentre og selskaper som bygger reaktorer. Norsk nukleær dekommisjonering (NND), Equinor, NTNU og Høgskolen i Østfold er så langt godkjente norske tredjeparter. Som vertskap har IFE anledning til å invitere inn norske aktører for effektivt å få kjernekraft-kompetansen og det internasjonale nettverket ut til norsk industri og samfunn, samt å bygge allianser med norske aktører som kan brukes i Norge og internasjonalt på andre relevante områder, slik som transport og smarte byer.
Kompetansen bygges i Norge, og det har ført til ytterligere internasjonal satsing i Halden ved at «IAEA Collaboration Center» innen digitalisering av dekommisjonerings-kunnskap ble etablert i 2018. Dette er IAEA’s første samarbeidssenter med fokus på dekommisjonering, og ble etablert på IFE med bakgrunn i kompetansen på dekommisjonering og sikkerhet bygd opp i Haldenprosjektet. IAEA-senteret og Halden HTO-prosjektet forsterker og kompletterer hverandre, og fører til at svært viktig kompetanse innen kjernekraft og atomsikkerhet utvikles i Norge og spres internasjonalt. IAEA bekreftet i mars 2023 at senteret videreføres for en ny 5-års periode.
Forskningsrådet tildelte 23. mars 2023 «Norsk nukleært forskningssenter (NNRC)» til UiO, IFE og NMBU. Dette er et svært viktig tiltak for å sikre kunnskapsoppbygging og utdanning innen kjernekraft.
IFE vil understreke at senteret må sikres trygge rammebetingelser og finansiering i årene fremover.
Det har gjennom mange år vært en utfordring at IFE og andre forskningsmiljøer ikke kan søke midler til prosjekter som handler om kjernekraft fra Forskningsrådet ettersom det ikke har vært et prioritert område. Flere av programmene i Forskningsrådet er relevante dersom de dimensjoneres og åpner for søknader om prosjekter innen kjernekraft.
IFE anbefaler at det bevilges økte midler til programmer som Grønn Plattform, EnergiX, IPN i Forskningsrådet der forskningsinstitutter kan søke om midler til anvendt forskning i samarbeid med næringslivet innen kjernekraft på ulike områder som bl.a energisystemet, maritim sektor og transportsektoren.
Forslag 2: Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for å delta i forskningsprosjekter i europeisk og global regi innen utviklingen av MSR-reaktorer (saltsmeltereaktorer) og generelt SMR (små modulære reaktorer), herunder søke om fullt medlemskap i Euratom Treaty for å sikre europeisk tilgang til forskningsmidler til norske aktører. Det er uansett naturlig at det etableres rammer for norsk deltagelse i Euratoms prosjekter også utenfor strålevern, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall, som for eksempel sikkerhet ved kjernekraft og etablering av kjernekraft på områder der dette ikke er i bruk.
IFEs innspill: EURATOMs finansiering av forskning om strålevern, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall er relevant for Norge. Deltakelse i forskningsprosjekter og finansiering i Europa er svært viktig for å få tilgang til internasjonale nettverk og relevant industri. Ettersom Norge ikke er medlem av EU, kan vi ikke få fullt medlemskap i EURATOM Treaty.
IFE anbefaler at Norge søker om status som assosiert partner i EURATOM og at RETUR-EU-midler innføres for forskningsprosjekter som innvilges i EURATOM.
Norges forskningsråd har en ordning for å dekke utgiftene til deltakelse på prioriterte områder innen strålevern, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall innenfor økonomiske rammer fastsatt av Stortinget i de årlige statsbudsjettene. Denne rammen er svært liten, og bør økes.
Tilgang til flere deler av EURATOM gjennom assosiert partnerskap er viktig, og det krever at det bevilges RETUR-EU-midler ettersom EU-finansierte forskningsprosjekter ikke dekker norske institutters timepriser. Instituttene har ikke råd til å jobbe med EU-finansierte prosjekter dersom Norge ikke dekker opp timeprisene, slik man gjør gjennom RETUR-EU-ordningen som gjelder for Horisont Europa-tildelinger. Denne ordningen dekker imidlertid ikke prosjekter som er finansiert av EURATOM. Som følge av dette må IFE årlig takke nei til en rekke EURATOM-prosjekter som våre internasjonale samarbeidspartnere ønsker at vi deltar i – og som de ønsker at vi leder – siden vi ikke har råd til å gå i underskudd på prosjektene.
Forslag 3: Stortinget ber regjeringen igangsette en grundig kartlegging av thorium-forekomster i Norge og presentere en analyse av om thorium kan utvinnes lønnsomt i Norge, med forslag til hvordan det kan gjennomføres.
IFEs innspill: IFE var med på en utredning om Fensfeltet i Telemark i 2012. Fensfeltet inneholder store forekomster av thorium. Fra konklusjonen: «Fensfeltet har thoriumressurser av sannsynlig framtidig nasjonal og internasjonal interesse. (…) Det har et potensielt energi-innhold på mellom 10 og 120 ganger energien i all olje og gass fra norsk sokkel.» (…) «Thoriumressursene i Fensfeltet er store i verdensskala, men de er dårlig kartlagt og det er en stor utfordring å få ut thorium fra bergartene i industrielt omfang.» (…) «Thorium i Fensfeltet forekommer sammen med sjeldne jordartsmetaller (REE). Interessen for REE er globalt økende og prisene er høye på verdensmarkedet. Ved et eventuelt uttak av REE fra Fensfeltet er det samtidig viktig at thoriumressursene i de samme bergartene sikres for fremtidige generasjoner.»
Referanse: Berg, Ø., Bjørnstad, T., Dahlgren, S., Nøvik, S., Rondeel, W. og Totland, A. 2012: Thorium – En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Thorium Think Tank rapport til Oslofjordfondet. Rapport nr 2-2012, Regiongeologen, Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner. 24pp.
IFE ønsker å gjøre oppmerksom på at thorium ikke er noen rask vei til kjernekraft ettersom utviklingen av thorium som brensel tar tid, samt at IAEA ikke har utviklet et eget sikkerhetsregime for thorium. Det er ikke tradisjon for å benytte thorium i kjernekraftindustrien, og det er tidkrevende å endre brenselstype siden det krever svært omfattende regulatoriske godkjennelsesprosesser. Internasjonalt er det etter IFEs erfaring begrenset interesse for thorium som brensel på kort sikt.
Forslag 4: Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om snarlig opprettelse av en egen kjernekraftmyndighet under OED, som tildeles tilstrekkelige midler til å bygge opp kompetanse på feltet og saksbehandlingskapasitet til å håndtere kjernekraftrelaterte saker.
IFEs innspill: Vi finner forslaget noe uklart. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) er fag- og forvaltningsmyndighet innen sikkerhet og strålevern opp mot kjernekraft i Norge, underlagt HOD. Det finnes mange ulike modeller for samfunnsmessig styring og – utvikling av energisystemer, og dette er et valg som er sentralt opp mot hvilken rolle man vurderer at staten skal ha i utviklingen. Når det gjelder strålevern og sikkerhet gjennom rollen som regulerende myndighet, vil vi henvise til at land som er samfunnsmessig like og som har kjernekraft, som Sverige og Finland, har samlet fagligmiljøene i én regulerende myndighet, henholdsvis SSM og STUK. Samtidig kan det være relevant å se til rollefordelingen mellom Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet som en modell der utvikling av bransjen er skilt med tilsynet. Uansett modell så mener IFE det er viktig at myndighetene tilføres ressurser til å kunne håndtere økt arbeidsmengde som kommer ved atomoppryddingen og henvendelser fra nye aktører som trenger veiledning og behandling av konsesjonssøknader for nye anlegg.
Andre forhold i Dok 8:107S som IFE har innspill på:
«Med ny teknologi blir avfallet (som er generert fra forskningsvirksomheten på Kjeller og i Halden) gjenvunnet på en trygg måte, og mye av eksisterende avfall kan gjenbrukes»
IFEs innspill: Avfallet fra forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller kan ikke gjenbrukes, så dette er ikke et argument som bør inngå i debatten fremover.
Dok 8:129S Mer kunnskap om behovet for kjernekraft i Norge
Forslag 1: Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge tar en aktiv rolle i den internasjonale forskningen og utviklingen av ny kjernekraftteknologi, deriblant knyttet til thorium.
IFEs innspill: Samme som innspillet til forslag 1 i Dok 8-107S
Forslag 3: Stortinget ber regjeringen vurdere å melde Norge inn som medlem av EUs forskningsprogram EUROfusion.
IFEs innspill: Vi vil gjøre oppmerksom på at EUROfusion er et forskningsprogram som inngår i EURATOM, og vi henviser til innspillet vårt i forslag 2 i Dok 8-107S ang. norsk assosiert partnerskap i EURATOM.
Internasjonalt er det stor interesse for fusjon, og det satses mye penger, spesielt i forskningssamarbeidet rundt ITER i Cadarache i Frankrike. Det har også vært en del oppmerksomhet rundt de mange private initiativene opp mot fusjon, blant annet Commonwealth Fusion Systems (CFS) der Equinor har gått inn med investeringer, som har antydet at de skal kunne levere strøm i starten av 2030-tallet. Fusjon er relevant for mange andre problemstillinger enn energiforsyning, spesielt i utviklingen av nye materialer. Disse initiativene får stor oppmerksomhet og store forskningsmidler siden oppsiden er så stor, den endelige løsningen på energiproblemet kan løses ved å skape «sola på jorda». Samtidig må det sies at fusjon ligger veldig langt fram i tid fortsatt, også dersom en sammenligner med alle andre fisjons-løsninger. Hvorvidt fusjon er den sikreste formen for kjernekraft, sett i et rent sikkerhetsperspektiv, er det også for tidlig å si noe om.
Andre forhold i Dok 8:129S som IFE bør gi innspill på:
Det bør satses mer på kunnskap og forskning om hvordan thorium kan utvinnes og utnyttes i fremtiden. Her kan kunnskapsmiljøer knyttet til IFE ta en rolle sammen med fagmiljøene innen gruvedrift og geologi.
IFEs innspill: Vi viser til innspill til forslag 3 i Dok 8-107S.