IKT-Norge støtter forslagsstillernes intensjon om at det er et behov for en bedre regulering av de store plattformselskapene, enklere å forstå hva man som forbruker aksepterer ved samtykke og bedre og tydeligere retningslinjer knyttet til den enkeltes personvern.
Vi støtter likevel ikke de konkrete forslagene som er fremmet, fordi vi mener de er svært vidtrekkende uten at konsekvensene av forslagene er tilstrekkelig belyst. Vi vil spesielt advare mot å “finne opp” norske særordninger i påvente av hhv. EUs Digital Service Act (DSA) og EUs Digital Markets Act (DMA). Det er heller ikke spesielt realistisk at det vil være mulig, gitt et omfattende lovarbeid knyttet til bl.a. forslag 1, 3 og 4. De nevnte EU-forordninger forventes iverksatt i begynnelsen av 2024.
Vi mener at DSA og DMA langt på vei ivaretar forslagsstillernes intensjoner og at eventuelle nasjonale tilpasninger må gjøres i forbindelse med innlemmelsen av disse og etter en bred debatt. Vi henviser i så måte til en god gjennomgang av hva disse forordningene inneholder i personvernkommisjonens rapport side 155 og 156.
I tillegg er enkelte av forslagene i representantforslaget, bl.a. forslag 1, en viktig del av personvernkommisjonens utredning og forslag som nå skal på høring. Vi finner det uheldig om Stortinget “kortslutter” denne prosessen.
På mer generelt grunnlag vil vi påpeke at det ikke er tvil om at der skapt store verdier ved å dele personopplysninger. De store plattformselskapenes forretningsmodeller har åpenbart hatt og har negative sider som det er behov for å regulere. Det gjelder både hvordan personopplysninger har blitt brukt og det gjelder skattlegging og fordeling av inntekter. Derfor er det som nevnt innledningsvis behov for regulering, som også er grunnlaget for DSA og DMA.
På den annen side har deling av personopplysninger også mange positive sider, gitt at det skjer i åpenhet og med aksept. Målrettet reklame mot mikrosegmenter basert på personopplysninger, er selve motoren til at vi har fått et mylder av nye selskaper som kan ta opp kampen mot de store. Tidligere var det kun de aller største multinasjonale selskapene som Cola, McDonalds som kunne drive omfattende reklamere i ulike mediekanaler. Nå kan “alle” - for en svært lav pris - treffe sitt mikrosegment, og skape en helt ny business. Dette har skapt en eksplosjon av innovasjon og små selskaper som har lykkes fordi reklamen for produkter og tjenester kan målrettes og til en relativt lav verdi.
Det er i og for seg mye av samme tankegang som ligger bak de politiske partienes bruk av de samme plattformer i sin markedsføring. Det er etter vårt syn verken spesielt uetisk eller unyttig.
Denne modellen - basert på deling av persondata - har også ført til at alle i verden har «gratis» tilgang til unike plattformer og tjenester, mange av dem svært nyttige, som f.eks. Google Maps.
Vi kan godt synes det er ubehagelig at vi får tilbud på produkter og tjenester - som er akkurat det vi faktisk er interessert i - men en positiv side av dette er i tillegg til at vi har fått en skog av nye selskaper og en helt annen konkurranse som konkurrerer om akkurat meg og deg - i tillegg til at vi har vært med på å finansiere programvare i den fattige delen av verden.
EU har vært i front når det gjelder forbrukerrettigheter og personvern, men dårlige når det gjelder innovasjon, teknologiutvikling og verdiskapning basert på data, de siste 20 årene. Europa har ikke i tilstrekkelig grad klart å ta del i verdiskapningen i den nye datadrevne økonomien. Det mener vi er bekymringsfullt av mange årsaker.
På de 10 viktigste parametrene som driver kunstig intelligens (AI) leder USA og Asia på samtlige. Europa er ikke ledende på noen av områdene knyttet til den viktigste teknologien som kommer til å forme vår fremtid, også på personvernsiden.
Den største trusselen mot personvernet på sikt er ikke nødvendigvis de store amerikanske plattformselskapene, men at vi i Europa og Norge ikke klarer å utvikle og bli ledende på teknologi og på å etablere forretningsmodeller og verdiskapning basert på data, også persondata. Eller at vi ikke klarer å bli ledende på teknologi for å beskytte oss mot organiserte kriminelle og statlig aktører, som bevisst angriper våre verdier.
Mer IKT-kompetanse, større tverrfaglig innsikt, og mer samarbeide på tvers, er strategien på hvordan sikre dynamikken mellom personvern, innovasjon og verdiskapning. Men da må vi forstå, bruke og utvikle ny teknologi på et nivå som er minst på høyde andre deler av verden.
Personvern er svært viktig. Tillit til at data er trygge og at systemer og forretningsmodeller faktisk tjener samfunnet er avgjørende. Det kan bare skje gjennom fornuftig, internasjonale reguleringer som samtidig bidrar til at udemokratiske stater ikke får friere spillerom i “teknologikrigen” enn det som gjelder for andre.
—
For orden skyld. Facebook Sverige AB og Google Norway AS er medlemmer i IKT-Norge. De har ikke vært involvert i utarbeidelsen av denne høringsuttalelsen og er heller ikke kjent med at IKT-Norge har utarbeidet den.