Høringsuttalelse, Veterinærhøgskolen-NMBU

Det vises til «Representantforslag om bedre dyrevelferd ved hundeavl» (Dokument 8:265 S (2021-2022), datert 9/5-2022, der det inviteres til skriftlig høring. Veterinærhøgskolen-NMBU setter pris på at dyrevelferd hos familiedyr vies oppmerksomhet. Vi arbeider med behandling og forebygging av sykdom hos hund og driver forskning på helse, atferd og dyrevelferd hos hund. Vi er også involvert i rådgiving og helsearbeid i samarbeid med en rekke rasehundklubber for å bidra til økt kunnskap og bedre helse og dyrevelferd.

Kommentarer til bakgrunnen for forslaget:

Veterinærhøgskolen mener det er viktig at «Avlsforbudet i dyrevelferdsloven § 25 bør ha fokus på individ og egenskaper framfor særskilte raser» samt at ved et avlsarbeid bør det settes krav til «at foreldredyrene skal være funksjonsfriske selv, og at de heller ikke skal bære arvelige sykdommer eller uheldige gener, slik at risikoen for at avkommet får helseproblemer, blir liten». Videre er det selvsagt for Veterinærhøgskolen at «det ikke skal være behov for medisinsk eller kirurgisk behandling for at hunden skal kunne ha akseptabel livskvalitet. Dette kan for eksempel være hunder med pusteproblemer eller hunder som er avlet med for liten hodeskalle».

Veterinærhøgskolen er også enig i at «Overdrevet fokus på enkeltegenskaper kan føre til negative virkninger på dyrenes helse og anatomi, som i sin tur reduserer dyrets funksjon og livskvalitet» men vi vil tillate oss å presisere at det ikke er fokuset «på enkeltegenskaper» som er utfordringen, men derimot at det i noen tilfeller er lagt vekt på enkeltegenskaper som har en uheldig sammenheng med helse. Når det gjelder påstanden «Avlsarbeidet som har foregått de siste 50–100 årene, har ført til at mange av de registrerte rasehundene sliter med ekstremt høyt slektskap (innavlsgrad) kombinert med flere smertefulle sykdommer som har høy frekvens i populasjonen» mener vi at dette bør nyanseres. Det er viktig å huske på at, selv om det er noen uheldige unntak, som det refereres til i bakgrunnsteksten, så har de fleste hunder i Norge (og Norden) en god helse og dyrevelferd. Nærmere 100 helseundersøkelser som er gjennomført i samarbeid med ulike raseklubber viser at >90% av hundeeierne opplever at hundene har en god eller meget god helse og atferd. Det er derfor viktig å jobbe for bedre helse i unntakstilfellene.

Det er også svært viktig for Veterinærhøgskolen å peke på at det mangler forskningsbasert faktakunnskap knyttet til en rekke av problemstillingene som en nevnt.  Dette gjelder blant annet variasjon i egenskapene innad i risikorasene, arvelighet av de enkelte egenskapene og eksaktkunnskap om prevalensen av hunder i disse rasene som har sykdomsproblemer som kan kompromittere dyrevelferden.

For Veterinærhøgskolen er det viktig å nevne dette fordi forskning på helse og dyrevelferd på hund er sterkt underfinansiert. Det eksisterer få finansielle muligheter til forskning på helse og dyrevelferd hos hund. En bedring av helse og dyrevelferd hos hund krever mer kunnskap og en betydelig forskningsinnsats.

Når det gjelder selve forslaget har vi følgende kommentarer:

Punkt 1:  Å legge krav til at forskriften skal inneholde estimerte avlsverdier for egenskaper mener vi er lite hensiktsmessig. Estimering av avlsverdier betinger en bred kvalitetssikret registrering av egenskapene og kjennskap til arvelighet av egenskapene. Erfaringsmessig har ytre egenskaper (fenotyper/fysiske funksjoner) høye arvegrader. Det betyr at en kan forvente en god framgang uten avlsindekser. Når det gjelder sykdommer, mangler det kvalitetssikrede systemer for helseregistrering på individnivå og kunnskap om arveligheter, prevalens mm.

Dette punktet illustrerer tydelig det store kunnskapshullet som eksisterer om viktige problemstillinger knyttet til helse, morfologi, arvelighet og dyrevelferd hos hund. Denne typen problemstillinger bør utredes før en vurderer hvilke tiltak som skal settes inn.

Vi støtter absolutt at det  «bør settes klare funksjonskrav i forskriften, for eksempel om at hunder som ikke kan puste normalt på grunn av anatomiske utfordringer, ikke skal brukes i avl», og med vår kjennskap til utkast til forskrift er vi trygge på at denne typen problemstillinger vil bli tatt godt hånd om.

Punkt 2 og 3: Vi vil påpeke at kunstig inseminasjon på hund, som hos alle våre produksjonsdyr, kan være et riktig hjelpemiddel i avlsarbeidet for å sikre både import av genetisk materiale, og for å øke den avlsmessige framgangen, spesielt for egenskaper knyttet til helse. En kan for eksempel tappe sæd av unge hannhunder mens de fortsatt er fertile, men vente med å bruke den til hannhunden er gammel og har dokumentert et langt liv med en god helse.

Punkt 4/5: Det er fortsatt mangelfull kunnskap om betydning av innavl på de fleste egenskaper hos menneske og dyr. Det virker lite hensiktsmessig å innføre regelverk med krav om kostnadskrevende innavlsberegninger på hund, uten at en kjenner sammenhengene med helse. Vi stiller oss også spørrende til hvordan dette praktisk kan implementeres.

Oppsummert

Veterinærhøgskolen stiller seg undrende til graden av detaljstyring som foreslås, spesielt med tanke på at det er for lite fakta-kunnskap tilgengelig på mange av områdene som omtales. Veterinærhøgskolen mener at det er et stort behov for forskning for å kunne gjøre gode og faglig riktige vurderinger knyttet til en strengere forskrift. Først når slik kunnskap foreligger kan en vurdere hva som er riktige tiltak for å stimulere til et avlsarbeid som kan gi en bedre dyrevelferd for norske hunder.