Hodepine Norge støtter forslaget fra SV og MDG om å initiere oppheving av vedtaket om innstramming av reglene for å kunne få, samt beholde, individuell refusjon for CGRP-hemmere.
Manglende brukerinvolvering i prosessen
Da endringene ble utredet ble ikke brukerne involvert i prosessen. Hodepine Norge, som representant for pasienter som lever med migrene og andre hodepinesykdommer i Norge ble heller ikke spurt om hva dette vil bety for pasientene. Det mener vi førte til at Helse- og omsorgsdepartementet traff en beslutning på et ufullstendig grunnlag, og vi har en sterk forventning om at forbundets innspill nå blir hørt og vektlagt.
Pasientene er svært syke
De som får tilbud om individuell refusjon for CGRP-hemmere har kronisk migrene. Dette betyr at de som et minimum har hodepine halvparten av dagene i måneden. Flertallet har mye hyppigere hodepine enn det. De fleste med kronisk migrene er svært syke og har vært det i lang tid. De har en kronisk, nevrologisk anfallssykdom i hjernen. I tillegg til svært stor smertebelastning vil kronisk migrene for mange gi uttalt fatigue og psykiske helseplager. Noen har ulike typer aura. Migrene er den vanligste årsaken til nedsatt funksjon og uførhet blant personer under 50 år.
Manglende tidlig behandling og oppfølging
Det norske helsevesen er ikke innrettet slik at man fanger opp og får satt i gang riktig behandling og oppfølging av migrenepasienter. Gruppen lider dessverre under sterkt varierende kunnskapsnivå om diagnostisering og behandling, både hos fastleger og spesialister. Dette fører i sum til at alt for mange migrenepasienter kronifiseres som følge av inadekvat behandling. Ved å frata kroniske migrenepasienter spesifikk behandlingsmulighet som har redusert den enkeltes sykdomsbelastning og lidelse, svikter både politikere og helsevesen dem på ny.
Det lønner seg å behandle
Det er grundig dokumentert at i et samfunnsmessig perspektiv lønner det seg å behandle flere, ikke færre. NAV betaler ut kr. 1,1 milliard årlig i uføretrygd, AAP og sykepenger kun relatert til migrene.
Kvinnehelse
Vi kommer ikke utenom å nevne kvinnehelseperspektivet. Det er tre ganger så mange kvinner som menn som rammes av migrene. På grunn av hormonpåvirkning rammes kvinner ikke bare oftere, men også hardere. De har mer langvarige anfall, og bruker lengre tid for å komme seg mellom anfallene. Nå har vi endelig fått behandling som kan bidra til å jevne ut denne fra naturen urettferdige fordelingen av sykdomsbyrde.
Negativ effekt på kvinners muligheter
De foreslåtte behandlingspausene vil ha negativ effekt både fordi de vil opptre opptil flere ganger i et studieløp, og i arbeidslivet. Dette vil negativt påvirke kvinners konkurransemuligheter i arbeidslivet. Hvem vil ansette en kvinne som må planlegge med å være sykmeldt med jevne mellomrom på grunn av pålagt behandlingspause?
Her er Hodepine Norges forslag til omgjøring av reglene:
Evaluering av effekt etter 3 måneder.
Fra 1. april 2022 ble det innført en regel om at for å få fortsette behandlingen, må pasienten etter 3 måneder ha 30% reduksjon i antall dager med moderat til sterk migrene.
Disse kriteriene for å bedømme effekt er for snevre til å fange opp den kliniske nytten av behandlingen. Det er flere måter en migrenepasient kan oppleve bedring og redusert sykdomsbyrde ut over å telle dager med moderat til sterk migrene
- Effektmål bør være en samlet vurdering av antall migrenedager, alvorlighetsgrad, antall timer, behov for anfallsmedisin, effekt av anfallsmedisin og pasientens funksjonsevne.
- I studiene er det vist at bedring kan komme etter både 4 og 5 måneder. Dette samsvarer med erfaringer fra klinisk praksis.
Dette er effekter som er helt avgjørende i pasientens liv, men som ikke vises med de rigide reglene som nå er satt. Vi mener det er fint med et behandlingsmål, men legen er nødt til å kunne bruke sitt kliniske skjønn. Det vil være uetisk å ikke ta med alle disse faktorene i den samlede vurderingen.
Pålegg om behandlingspause
Fra 1. april 2022 ble det innført behandlingspause for vedtak gjort etter denne datoen. Senest 18 måneder etter behandlingsoppstart, må pasienten gjennomføre en behandlingspause på 12 uker. Dette er for å sikre at diagnosekriteriene for kronisk migrene fortsatt er oppfylt. Behandlingspausen må så gjentas hvert tredje år.
Behandlingspausen kan i enkelte tilfeller avbrytes før 12 uker har gått. Dette kan skje ved
- vesentlig forverring og fortsatt kronisk migrene i minimum en 4-ukers periode
- andre tungtveiende medisinske individuelle hensyn
Hodepine Norge er glad at det ble åpnet opp for å avbryte, etter faglige og etiske innspill fra fagmiljø og pasientforbund. Men dette er ikke nok.
En behandlingspause som gjør pasienten sykere, vil i mange tilfeller kunne føre til at utsatt effekt etter ny oppstart. Det kan ta uker og måneder å oppnå den samme bedringen som man hadde før pausen. Pasientene påføres unødig lidelse.
Pasienter som har oppnådd bedret funksjonsevne får en risiko for tilbakefall.
F.eks kan pasienter som har klart å komme tilbake i jobb ved hjelp av behandling med CGRP-hemmere, stå i fare for å falle ut av arbeidslivet igjen.
En behandlingspause må planlegges godt av legen og pasienten sammen. For noen vil det ha for store konsekvenser å gå inn i en behandlingspause innenfor 1,5 år etter vedtak, for andre kan det være helt relevant. Dette må det være opp til legen og pasienten å beslutte sammen, ut fra en samlet vurdering.
Hodepine Norge ber om at legen får benytte sitt kliniske skjønn til å bestemme både om og når det skal være behandlingspause.
Kun mulig å prøve ut 2 av 3 CGRP-hemmere.
Fra 1. april 2022 ble det bestemt at hver pasient kan få stønad til to av CGRP-hemmerne Aimovig, Ajovy og Emgality på blå resept. Vedtaket gjør det mulig med ett slikt bytte.
Erfaring tilsier at ulike CGRP-hemmere kan fungere for forskjellige pasienter. For noen er det nettopp den tredje som fungerer. De aller fleste prøver bare en, og pasienter som prøver 3 er så sjeldne at det ikke kan være noe problem å la dem få lov til det.
Hodepine Norge ber om at man fjerner rigid regel, og overlater avgjørelsen til legen og pasienten sammen.