Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som har som formål å fremme god psykisk helse og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge. Et av våre mål er å bidra til å hindre utenforskap og utjevne sosiale ulikheter både i barndommen og i et livsløp. Våre skriftlige innspill tar utgangspunkt i hva som vil være til barns beste.
Oppsummering:
- Voksne for Barn støtter forslaget om nasjonal rekrutteringsstrategi og pilotprosjekter for å oppskalere og utvide laget rundt eleven med flere faggrupper.
- Voksne for Barn er positive til et prosjekt for flere hele, faste stillinger i skoler og barnehage.
- Voksne for Barn støtter etableringen av en tilskuddsordning for etter- og videreutdanning rettet mot assistenter ansatt i skole, barnehage og SFO.
- Voksne for Barn mener det er viktig at kommuner og fylkeskommuner sikrer seg tilgang på kvalifisert personell som kan skape stabilitet og trygghet, og at faste ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage kan bidra positivt til dette.
- Voksne for Barn er positive til forslaget om at det skal fremmes en konkret opptrappingsplan for helsestasjoner og skolehelsetjenester.
- Voksne for Barn støtter forslaget om en ekstra kontaktlærertime.
- Voksne for Barn støtter forslag om å gi ukvalifisert personell i undervisningsstillinger en rett til etter- og videreutdanning for å bli kvalifisert, samt søkbar tilskuddsordning for å legge til rette for dette.
- Voksne for Barn støtter bemannings- og pedagognorm, men vil påpeke viktigheten av å holde gruppestørrelsene innenfor de faglige anbefalingene, og at en bemanningsnorm må gjelde for hele barnehagens åpningstid.
Forslag 1: Nasjonal rekrutteringsstrategi og pilotprosjekter for å styrke laget rundt eleven
Voksne for Barn vil påpeke viktigheten av at skolene har nok ressurser i form av både lærere og andre faggrupper.
Vi møter mange elever med psykiske vansker og andre utfordrende livssituasjoner som påvirker skoleresultatet og evnen til å fullføre skolen. Mange av disse eleven har pekt på at man bør ha god tilgang på rådgivning om sosiale og personlige forhold, og at lærere ikke har kapasitet, kompetanse eller ikke nødvendigvis alltid bør være den som tar den rollen.
I Meld. St. 6 (2019–2020), Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, står det at barn skal få den hjelpen de trenger når de trenger den. Voksne for Barn mener dette burde følges opp ved å innføre krav om annen spesifikk kompetanse, og innføre krav om helsesykepleier eller skolehelsetjeneste. Dagens lovverk omfatter kun krav til lærerkompetanse i skoleverket.
Det er uoverkommelig for en lærer å følge opp hver enkelt elev på alt det faglige og de eventuelle psykososiale utfordringene barn og unge kan oppleve i hverdagen.
Lærerne er utdannet til å ta seg av det pedagogiske innholdet. De har ikke fullverdig opplæring i å møte ulike psykiske utfordringer, selvmordsproblematikk, toleransevinduet, relasjonsproblematikk, vold- og overgrepsutfordringer og traumer
Det finnes riktig kompetanse i kommunene i form av barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere, helsesykepleiere og psykologer som kan bidra til å gi barn og unge den hjelpen de trenger, både på skole og i hjemmesituasjoner.
For å sikre at barn og unge som trenger det har tilgang på hjelp, må kompetansen og tjenestene ligge integrert i barnehagen og skole. Om man har tjenestene utenfor der barn og unge oppholder seg blir det for tilfeldig hvem som får hjelp. Skolen er det stedet hvor man møter alle barn. Å legge kompetansen og tjenesten inn i til skolen gjør også at det ikke blir opp til foresatte eller ekstra interesserte lærere om man får den hjelpen man trenger for å oppnå et best mulig liv.
Det står i opplæringslovens formålsparagraf;
“Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida […]”
og
“Elevane og dei som har læretid i bedrift, skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar som gjer at dei kan meistre livet sitt og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.”
Uten kompetanse til å håndtere den store kompleksiteten og bredden av utfordringer dagens elever står i, kan man ikke oppnå formålet med opplæringa.
Det trengs sosialfaglige løsninger på sosiale utfordringer og helsefaglige løsninger på helseutfordringer.
Voksne for Barn støtter derfor forslaget om nasjonal rekrutteringsstrategi og pilotprosjekter for å oppskalere og utvide laget rundt eleven med flere faggrupper.
Forslag 2: Hele, faste stillinger
Trygghet og stabilitet er viktig for å bygge relasjoner mellom elever og ansatte i skole og barnehage.
Voksne for Barn er derfor positive til et prosjekt for flere hele, faste stillinger i skoler og barnehage.
Forslag 3: Tilskuddsordning for etter- og videreutdanning av assistenter
Opplæringsloven slår fast skoleeiers ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Da er det viktig at alle ansatte får nødvendig opplæring og veiledning slik at de kan ivareta sin rolle på best mulig måte. Voksne for Barn mener det samme behovet for riktig og nødvendig kompetanse også er til stede i barnehage og SFO.
Voksne for Barn støtter derfor etableringen av en tilskuddsordning for etter- og videreutdanning rettet mot assistenter ansatt i skole, barnehage og SFO.
Forslag 4: Faste ansatte til å dekke vikarbehov
Voksne for Barn mener det er et problem at for mange elever i dag mottar undervisning fra ufaglærte vikarer. Det er også et problem at elever møter flere ulike vikarer i samme fag i løpet av korte tidsperioder. Gode relasjoner er viktig for tillit og trygghet, og tillit og trygghet i klasserommet er viktig for både det faglige og sosiale i skolen.
Voksne for Barn mener derfor det er viktig at kommuner og fylkeskommuner sikrer seg tilgang på kvalifisert personell som kan skape stabilitet og trygghet, og at faste ansatte for å dekke vikarbehov i skole og barnehage kan bidra positivt til dette.
Forslag 5: Opptrappingsplan for helsestasjon og skolehelsetjeneste
Skolehelsetjenesten er et av de viktigste tiltakene vi har for forebyggende folkehelsearbeid og for å fremme god psykisk helse og legge til rette for et godt psykososialt miljø i skolen.
Voksne for Barn ga i 2020 ut rapporten «— Det må jo ha vært min egen skyld», om utenforskap hos barn og unge.
Ungdommene som er representert i rapporten har i ulik grad benyttet seg av skolehelsetjenesten. Noen har fått god hjelp, mange skulle gjerne ha benyttet seg av tilbudet, men opplever det som stigmatiserende. For andre har tilbudet i skolehelsetjenesten vært så overbelastet at de ikke opplevde å få hjelp i tilstrekkelig grad.
Opplevelsen av skam er så stor at ungdommene som står i risiko for å havne utenfor i stor grad forsøker å skjule egne utfordringer og hvordan de har det. I et system som ikke har kapasitet til å oppsøke eller skape trygge relasjoner med elevene, vil disse ungdommene ofte gå under radaren. Flere av ungdommene har selv tatt til orde for at det bør være obligatorisk for alle elever med en samtale med helsesykepleier to ganger i året. På den måten kan det å snakke med skolehelsetjenesten bli mindre stigmatiserende, og det vil det være enklere å fange opp elever som ikke tar kontakt med skolehelsetjenesten på eget initiativ. Samtidig vil det være mulig å avtale videre oppfølging via helsestasjon for ungdom eller andre lokale tilbud.
For å sikre at skolehelsetjenesten har tilstrekkelige ressurser til strukturert og systemrettet samhandling med lærere, skoleledere og sosialpedagogisk personale i tillegg til primæroppgavene, mener Voksne for Barn at det bør innføres en juridisk bindende bemanningsnorm.
Voksne for Barn er derfor positive til forslaget om at det skal fremmes en konkret opptrappingsplan for helsestasjoner og skolehelsetjenester.
Forslag 6: Styrke kontaktlærerressursen med en ekstra kontaktlærertime på ungdomsskolen.
Voksne for Barn mener det er behov for å gi kontaktlærerne bedre tid til å utføre sine arbeidsoppgaver, styrke relasjonen til sine elever og sikre bedre oppfølging. Det er bra at den som står nærmest elevene får mer tid til å følge opp i hverdagen. I vårt tiltak "Drømmeskolen" ser vi hvor viktig det er at kontaktlæreren har tid til å følge opp enkeltelevene og også mer tid til å jobbe med det psykososiale miljøet, tilhørighet og gode relasjoner for bedre psykisk helse, inkludering og livsmestring for alle elevene.
Voksne for Barn støtter derfor forslaget om en ekstra kontaktlærertime.
Forslag 7: Etter- og videreutdanning for å bli kvalifisert
Opplæringsloven slår fast skoleeiers ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Da er det viktig at alle ansatte får nødvendig opplæring og veiledning slik at de kan ivareta sin rolle på best mulig måte.
Voksne for Barn støtter derfor forslag om å gi ukvalifisert personell i undervisningsstillinger en rett til etter- og videreutdanning for å bli kvalifisert, samt søkbar tilskuddsordning for å legge til rette for dette.
Forslag 9: Øke bemannings- og pedagognormene for barnehagene
Voksne for Barn mener det er essensielt å satse langt mer på psykisk helse allerede i barnehagen. En viktig del av dette er å styrke grunnbetingelsene knyttet til bemanning og gruppestørrelser. Det er svært viktig med ansatte som har tid og kompetanse til å styrke barna i deres emosjonelle utvikling, og vel så viktig at spesielt de minste barna er i grupper hvor de kan oppleve ro og trygghet. Satsning på barnehagene vil gjøre dem bedre rustet til å håndtere overganger og utfordringer senere i livet.
Det finnes et stort ubenyttet potensial i å ruste barnehagene til å i større grad kunne fremme barns psykiske helse, og det bør settes inn større ressurser for å få dette til.
Et av problemene er alle barnehagene som ikke oppfyller pedagognormen. Et annet problem er at gruppene av barn, spesielt i småbarnsavdelingene, ofte er for store. For en småbarnsavdeling bør det fra et faglig perspektiv ikke være mer enn ni barn (med tre voksne). Veldig mange barnehager har imidlertid større grupper enn dette. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at hele 60 prosent av barnehagene har småbarnsgrupper på mer enn ni barn.
Større grupper medfører mer uro, svekker de ansattes mulighet for å ivareta de enkelte barnas behov, og gir barna for mange voksne å forholde seg til. Det finnes forskning på de negative konsekvensene store grupper kan ha for barn. For større barn bør normen være inntil 18 barn. I dag har hele 37 prosent av barnehagene mer enn 18 barn i storbarnsgruppene, jf. Utdanningdirektoratets tall.
Det er også et problem at det i mange barnehager er full bemanning bare deler av dagen. Bare hver sjette barnehage oppgir å ha full bemanning mer enn seks timer hver dag.
Voksne for Barn støtter bemannings- og pedagognorm, men vil påpeke viktigheten av å holde gruppestørrelsene innenfor de faglige anbefalingene, og at en bemanningsnorm må gjelde for hele barnehagens åpningstid.
__________
Signe Horn,
Generalsekretær i Voksne for Barn