KS takker for muligheten til å komme med innspill til forslaget om et mer fleksibelt barnehagetilbud, bedre tilpasset familienes behov. 

Garanti for barnehageplass etter endt foreldrepermisjon 

Stortinget har nylig avgitt innstilling i sak om løpende opptak i barnehage, jfr Innst.264 S (2021-2022). KS leverte skriftlige innspill til den saken som kan supplere innspillene vi gir i det følgende.  

KS støtter forslagsstillerne i at det kan være krevende for enkelte familier i perioden fra foreldrepermisjon avsluttes og til barnehageplass er tilgjengelig for familien. Mulighet for barnehageplass ved endt foreldrepermisjon, uavhengig av alder kan være en løsning for disse familiene isolert sett, bidra til at foreldrene raskere kommer tilbake til arbeidslivet eller at de kan unngå andre midlertidige tilsynsordninger for sine barn.  

Samtidig vil en garanti for barnehageplass fra endt foreldrepermisjon være et svært kostbart og bemanningskrevende tiltak. Beregningene som er lagt fram i forslaget om rett til plass fra barnet er 1 år eller når foreldrepermisjon utløper, dersom den varer mer enn et år, ble beregnet til å koste 6,6 mrd. kroner. Forslaget om en garanti som også gjelder dersom foreldrepermisjonen utløper før barnet fyller ett år må forventes å øke kostnadene ytterligere.  

Dersom Stortinget skulle vedta en garanti om barnehageplass som kommunene får ansvaret for, forutsetter KS at dette fullfinansieres og at kommunene får dekket sine utgifter. Kommunene har ansvaret for å oppfylle retten til plass.  Private barnehager, omtrent halvparten av barnehagesektoren, kan selv definere egne prioriteringer for opptak og kapasitetsutnyttelse innenfor godkjenningen. Kommunen er forpliktet til å finansiere plasser i private barnehager uavhengig av om dette er barn kommunen er forpliktet til å tilby barnehageplass.  

KS mener derfor Stortinget må gi kommunene nødvendige virkemidler for å sikre at hele barnehagesektoren lokalt er inkludert i et koordinert og samordnet opptak og viser til Storberget-utvalgets forslag om dette.  

Forslaget om en garanti for barnehageplass, innebærer at kommunene må sikre ledig kapasitet gjennom hele året slik at de fortløpende er i stand til å tilby barn barnehageplass den måneden foreldrepermisjonen utløper.  

Konsekvensen av en eventuell utvidet rett til plass eller garanti bør være at kommunen enten kan forplikte private barnehager til å ha ledig kapasitet for å ivareta løpende opptak eller at kommunen kan holde ekstraordinære kostnader for ledig kapasitet i egne barnehager utenfor tilskuddsberegningen. Det vil være uheldig dersom private barnehager får høyere tilskudd på grunn av ledig kapasitet i kommunale barnehager samtidig som de fyller opp sin kapasitet med barn uten rett eller kan nedjustere bemanningen i perioder med færre barn. 

Stabilitet, kontinuitet og kvalitet 

En garanti for barnehageplass fra da foreldrepermisjonen utløper, vil innebære stadig nye barn i barnegruppene. Stabilitet og kontinuitet både i barnegruppa og blant ansatte er viktig for kvaliteten i barnehagetilbudet. En god tilvenning av nye barn i barnehage krever personalressurser nok og kompetent bemanning. Stadig mottak av nye barn innebærer at personalressurser bindes opp til arbeidet med å følge opp dette barnet og redusert tilgang på personal til den eksisterende barnegruppa. Det vil derfor være nødvendig at kommunene tilføres økte frie inntekter slik at de kan bemanne opp barnehagesektoren på generelt grunnlag. Dette må følges opp med hjemmel for at kommunene kan stille krav til tilsvarende bemanning i private barnehager for å motta samtidig finansiering og fullt tilskudd.    

Kvalitet i barnehagetilbudet preges også av stabilitet og kompetanse hos de ansatte. En utvidet rett til plass må både med tanke på de ansattes arbeidsforhold, rekruttering og stabilitet for barna følges av finansiering for å ha høyere bemanning enn minimumskravene i perioder med lavere kapasitetsutnyttelse. Dette vil sikre de ansattes arbeidsforhold, forenkle rekruttering og gi stabilitet for barna. Det må altså tas høyde for at sektoren til enhver tid må ha ledig kapasitet og at det vil være krevende arbeidsgiverpolitisk å justere bemanningen opp og ned etter antall barn 

Mer fleksible åpningstider 

Barnehagens åpningstid skal fremgå av barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes forhold til barnehagen, og åpningstid, en ytre ramme for avtalt oppholdstid, er å betrakte som en avtale mellom barnehagen og foreldrene.  

Dagens finansieringssystem omregner barn til fulltidsplasser og finansieringen av de private barnehagene baserer seg på kostnadene for fulltidsopphold definert til 41 timer i uka eller mer. KS bemerker at både dagens rammefinansiering av kommunene og finansieringssystemet for private barnehager baserer seg på denne definisjonen.  KS leser derfor forslaget om mer fleksible åpningstider og endringer i finansieringssystemet først og fremst som mulighet til å utvide åpningstidene, altså den ytre rammen for oppholdstiden. Vi forutsetter at dette da skal kompenseres for gjennom finansieringssystemet både i kommuner og for private barnehager. En endring må også etter KS vurdering følges av en ny definisjon av hva som regnes som en fulltidsplass og dette kan da ikke være relatert til barnehagens åpningstid.  

I enkelte kommuner kan det være behov for åpningstider i barnehagene på kvelds- eller nattestid. Det er kommunen som har ansvar for å ha et barnehagetilbud tilpasset brukernes ønsker og behov og har et finansieringsansvar for sektoren. Dersom Stortinget mener det er behov for å stimulere til mer fleksible åpningstider i barnehagesektoren enn i dag, må kommunesektoren tilføres økonomiske ressurser til dette og så må det vurderes om det er behov for å endre regelverket for finansiering av private barnehager slik at eventuelle merkostnader ved økt fleksibilitet i åpningstid fanges opp.  

KS forutsetter at forslaget må følges av at det er kommunen som avgjør om de vil bidra med ekstra finansiering av en mer fleksibel åpningstid i private barnehager all den tid det er kommunens ansvar å sikre et barnehagetilbud mest mulig tilpasset innbyggernes behov. Det er selvsagt ikke noe i veien for at private barnehager tilbyr slike løsninger, men kommunen som ansvarlig må på vegne av innbyggerne avgjøre hvordan det helhetlige barnehagetilbudet i kommunen skal utformes, dimensjoneres og finansieres. 

KS er kjent med at flere kommuner gjennom årene har hatt ulike tilbud om kveldsåpne barnehager, men at disse delvis har blitt avviklet fordi etterspørselen ikke har vært stor nok. Barnehage er i henhold til barnehageloven et pedagogisk tilbud med krav til pedagogisk innhold, normer for pedagogisk bemanning og bemanning for øvrig. En mer fleksibel åpningstid i barnehagene vil derfor medføre enten at bemanningen spres over enda flere timer eller et vesentlig økt behov for ansettelser. KS mener Stortinget eventuelt må klargjøre om barnehageloven med dagens forskrifter skal gjelde fullt ut for et tilbud på kveld og natt og regnes som et fullverdig pedagogisk tilbud eller om det skal betraktes som et profesjonelt tilsyns- og omsorgstilbud.    

Gratis kjernetid for barn under 2 år 

Dersom Stortinget ønsker å utvide retten til gratis «kjernetid» til å gjelde for barn under 2 år, forventer KS at kommunene kompenseres fullt ut for reduserte inntekter i egne barnehager og kostnader til kompensasjon for tapt inntekt i private barnehager. Dagens rammefinansiering av barnehagesektoren inneholder en komponent i kostnadsnøkkelen for barnehage som gir lavere tilskudd til kommuner med lavt utdanningsnivå i befolkningen. Dette ble innført fordi det var en statistisk sammenheng mellom utdanningsnivået i kommunen og behov for barnehageplasser, som påvirker kostnadsnivået. Med innføring av redusert foreldrebetaling for husholdninger med lavinntekt og gratis kjernetid opplever kommunene med lavt utdanningsnivå både økte utgifter til ordningene og økt barnehagedeltagelse. Disse ordningene har som hensikt å gjøre barnehage tilgjengelig for de med lav inntekt, noe som ofte samsvarer med lavt utdanningsnivå. Det er behov for å vurdere kostnadsnøkkelen for barnehage nærmere i lys av dette.  

KS ber også om at inntektsgrenser for redusert foreldrebetaling på grunn av lav inntekt og retten til gratis kjernetid harmoneres slik at foreldre, barnehager og kommune kan forholde seg til en felles inntektsgrense for hva som utløser krav på redusert foreldrebetaling og/eller gratis barnehagetilbud 20 timer per uke.