Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer om lag 2300 små, mellomstore og store bedrifter som til sammen har over 40.000 ansatte og omsetter for 90 mrd. kroner i året. Hovedtyngden av medlemsbedriftene driver maskinell anleggsvirksomhet, men forbundet organiserer også skogsentreprenører, brønnboringsbedrifter samt gjenvinnings- og avfallsbedrifter.

Bakgrunn
Ca. 1400 av våre medlemmer er utførende entreprenører innen vann- og avløpssektoren. Investeringsbehovet på VA-ledningsnettet alene er av Norsk Vann beregnet til 195 mrd. kroner i perioden 2021-2040[1]. Det totale investeringsbehovet er av Norsk Vann beregnet til 332 mrd. kroner.

 Skal en lykkes i arbeidet for å ta igjen de enorme vedlikeholdsetterslepene mange kommuner har opparbeidet seg, treffer flere av forslagene fra representantene Karin Andersen, Lars Haltbrekken, Arne Nævra, Eirik Faret Sakariassen og Kari Elisabeth Kaski godt.

Forslagene
Utfordringene til den norske vann- og avløpssektoren er mange. Den første er den regulatoriske. VA-sektoren er omfattet av et 70-tall ulike lover og forskrifter i tillegg til lokale forskrifter. I tillegg er det statlige ansvaret for sektoren fragmentert.

Det har vært et uttalt ønske fra vannbransjen at vann- og avløpssektoren får et sektoransvarlig departement. Ansvaret for området har vært svært fragmentert og delt på en rekke ulike departementer og direktorater. Fremdeles er ikke et koordinerende ansvar tydelig plassert.

MEF viser til at Stortinget tidligere har bedt om en egen vurdering av en egen sektorlov, jf. Vedtak nr. 914, 14. juni 2017[2]. MEF mener det er oppsiktsvekkende at denne vurderingen ennå ikke har blitt gjort ettersom Stortinget tidligere har pekt på behovet for en sektorovergripende lov.

Den andre er kommunenes muligheter til å sikre forsvarlige vann- og avløpstjenester. Ulike utfordringer knyttet til dimensjonering av infrastruktur, klimaendringer, overvannsutfordringer og gebyrgrunnlag, er nevnt i forslaget.

MEF har gjennom flere år påpekt at det må utarbeides minstekrav til kvalitet på VA-ledningsnettet. Kvaliteten er svært ulik fra kommune til kommune. Selv om dette i noen grad er definert av lover og forskrifter, f.eks. drikkevannsforskriften, melder våre entreprenører om svært varierende vedlikehold og oppgradering av kommunalt VA-ledningsnett.

Det tredje er det manglende engasjementet på sentralt statlig hold på å bidra til at vedlikeholdsetterslepet bremses og en dag stopper opp. Dette til tross for at gode VA-tjenester er helt nødvendig for at statlige tjenester skal fungere. Et eksempel på dette er at det i flere kommuner med tjenestesteder knyttet til spesialisthelsetjenesten ikke har en fullverdig og godkjent reservevannforsyning, noe som kan få alvorlige følger hvis det oppstår lengre tids driftsstans med hovedvannforsyningen.

Vi mener at forslag 2 godt viser behovet for en egen sektorlov.

Forslag 3 har MEF støttet tidligere. Vi mener dette vil være en god måte å sikre innovasjon i vannbransjen.

Vi er enig i forslagets pkt. 4, men skal en lykkes må forslaget styrkes ved at det dekker kompetansen i hele verdikjeden fra planlegging til utførelse. For utførelse vil det bety at det må utdannes flere fagarbeidere innenfor anleggstekniske fag. Behovet på fagarbeidere innen anleggstekniske fag er i dag større enn det som utdannes. Våre medlemmer etterlyser flere fagarbeidere. Det må derfor opprettes flere yrkesfaglige skoleplasser for vår bransje slik at en kan dekke behovet fremover.  

Hva angår forslag 7 mener MEF at det haster med å sikre fullfinansiering. Senteret er et viktig bidrag for en samlet styrking av kompetanse, utvikling og utprøving av en fremtidsrettet infrastruktur.  

MEFs ytterligere anbefalinger
MEF opplever som nevnt at det ligger mye godt i de forslagene som er gjengitt i representantforslaget.

For MEF handler det mye om bedre statlig koordinering, bedre kommunal kunnskap om tilstanden på egen infrastruktur og flere kompetente fagfolk. Et moment som ikke er omtalt i forslaget, er behovet for bedre rapportering om tilstanden på det kommunale vann- og avløpsledningsnettet. MEF vil i denne sammenheng vise til at regjeringen i Granavolden-erklæringen ville «gjennomgå organiseringen og regulering av vann- og avløpssektoren i samarbeid med KS, med sikte på å sikre innovasjon og kostnadseffektiv organisering og struktur.» Et aktuelt virkemiddel kan være obligatorisk benchmarking.» MEF mener komiteen bør kommentere dette i merknader og eventuelle tilleggsforslag som gjør rapporteringen bedre slik at en kan måle kommunene på vann og avløp.

Det finnes allerede en måte å gjøre dette på i dag, jf. bedreVANN, som årlig utgir en rapport som forteller mye om tilstanden på ledningsnettet til mellom 80 og 90 kommuner. Dette er et viktig verktøy for å sikre oppdatert kunnskap om tilstanden på nette og heve blikket mot hva slags standard man ønsker seg i enkeltkommuner. Med Askøy-saken i relativt ferskt minne, er det åpenbart at kommunenes muligheter til å sikre en gjennomgående god tilstand på de livsviktige vann- og avløpstjenestene vi har behov for, er slik benchmarking svært viktig.

Med vennlig hilsen

Julie Brodtkorb
Administrerende direktør

[1] Norsk Vann Rapport 259/2021 Kommunalt investeringsbehov for vann og avløp 2021-2040.

[2] Meld. St. 15 (2020-2021) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2019-2020