Forslagene fra SV til tiltak for å trygge vann og avløp har flere tiltak som kan gi god effekt.
Den viktigste forutsetningen for sikre vann og avløp i et langsiktig perspektiv er at myndighetene gjennom lover, forskrifter og fagmyndightenes utøvelse av sitt ansvar sikrer forutsigbare rammebetingelser for en nødvendig styrking av sektoren.
Når kommunene som anleggseiere skal investere store beløp, med tilhørende økninger i gebyrene, er det viktig med trygghet for at valget av løsning tilfredsstiller kravene i anleggenes levetid. Særlig på området avløp er det stor usikkerhet til kravene. Det har resultert i en kritisk underkapasitet for slambehandling og et stort antall avløpsreneanlegg som det nå er kritisk å utbedre både for å tilfredsstille minstekrav i forpliktende EU- direktiver, men kanskje mer vesentlig for å sikre vannmiljøet med Oslofjorden som et godt eksempel.
På vei inn i en sirkulær økonomi må avløpsrenseanleggene bygges som energi, jord og gjødselfabrikker med gjenvinning av ressurser fra kommunalt avløp som fokus. Både måten anleggene bygges på, driftsmodeller og utvikling av produkter for salg i markedet kan begrense behovet for økte gebyrer. Redusert klimabelastning og muligheter for eksport av norsk teknologi er nærliggende effekter.
Den utløsende faktoren for økt innovasjon er at myndighetene stiller opp noen langsiktige krav som anleggene skal tilfredsstille når det bygges nytt. Eksempler på aktuelle krav ble diskutert av Stortinget allerede ved behandlingen av meldingen om "Avfall som ressurs" i 2018. Gjenvinning av fosfor, sikkerhet for avsetning av biogass som drivstoff, nei til uttak av torv for jordproduksjon og klare betingelser for bruk av foredlede produkter med slam som utgangspunkt er viktige eksempler på tiltak som vil utløse økt aktivitet.
Siden de større prosessanleggene er lovpålagt offentlig eid, og underlagt forskrift om selvkost, er det behov for å sikre finansiering av noen anlegg som kan legge til rette for utdanning, forskning og praktisk utprøving av nye ideer. Det er ikke tilstrekkelig å etablere en pott det går an å søke på. Det må også være noen anlegg som har status som universitetsanlegg i et strukturert samarbeid med høyskoler/ universitet. Noe tilsvarende som for sykehusene. Innovasjon og utvikling må nødvendigvis skje i tilknytning til aktiviteten det skal forskes på. Og en slik rolle er det ingen som kan påta seg finansiert av selvkost lokalt.
Konkret til forslagene:
1. Statlig utredning om et nasjonalt system for nødvannsutstyr......
Dette forslaget støttes. Det vil representere en overinvestering dersom alle kommuner skal finansiere tilstrekkelige løsninger for å dekke sitt eget behov. Evt. i samarbeid med noen nabokommuner. Det er mulig at utredningen burde handele om nasjonalt system for nødvannsberedskap. Forskjellen vil være at en beredskap handler om både utstyr og en tilstrekkelig organisering som sikrer evnen til å etablere og drive en nødvannsforsyning der det blir behov for den. Et lager med utstyr uten en tilstrekkelig trent organisasjon kan fort bli en falsk trygghet?
2. og 6. om etablering og modernisering av lovverket som regulerer sektoren støttes.
Lovgrunnlaget for sektoren oppleves som fragmentert med elementer underlagt de fleste departementene uten at noen har en ansvarlig, koordinerende rolle. Det finnes heller ikke noen samordnet rapportering eller føringer for utforming av gebyrforskrifter, abonnementsvilkår eller VA- normer. En opprydding i det lovmessige grunnlaget for sektoren er på overtid.
4. .... fremme nødvendige forslag for å sikre økt finansiering av vannkompetanse......
Denne formuleringen oppfattes om veldig åpen. "Nødvendige forslag" må sikre at et begrenset antall prosessanlegg både for vannproduksjon og avløpsrensing får status som "Universitetsanlegg" med tilknytning til høyskole/ universitetssystemet. Ref. kommentar tidligere i innspillet.
Når det gjelder begrepet "vannkompetanse" har det tradisjonelt vært snevert tolket til utdanning fra gitte studieretninger. Her kan det være klokt å tenke litt utenfor boksen og for eksempel se til oljenæringen som kilde til god kompetanse på prosessindustri, rørsystemer og mange andre områder som åpenbart bør være relevante for VA. Vannbransjen kan oppfattes som konservativ, trygghetssøkende og lite nyskapende. Tilførsel av tanker og ideer fra andre "kulturer" kan være av det gode. Tiltak kan være påbygningskurs med vannspesifikke emner for kompetanse med bakgrunn fra andre sektorer.
Av gebyrene går 70 % til kjøp av tjenester i et marked. Vannkompetanse finnes derfor i stor grad også hos private aktører, og det ligger et stort potensiale i bedre samhandling gjennom standardisering og avtaler hvor også tekniske framskritt i metoder, teknikker og utstyr for utførende entreprenører tas hensyn til.
5. Kategorisering av ingeniørutdanningen.
Dette kan vi lite om. Men om det styrker mulighetene for å koble utdanningen nærmere sektorens anlegg er vi for det.
7. Fullfinansiering av Nasjonalt senter for vanninfrastruktur i tilknytning til NMBU på Ås.
Dette tiltaket støttes. Det gjør det samme for ledningsanlegg som vi mener det stort behov for å realisere for prosessanleggene. Forskjellen er at et FoU anlegg for ledningsteknologi ikke er avhengig av tilknytning til et fullverdig prosessanlegg. Og derfor kan ligge fysisk i tilknytning til universitetet på Ås.