Innspill fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon til Prop. 79 L (2024-2025) Forvaltningsloven

Bakgrunn

Kirkens Bymisjon er en åpen og inkluderende ideell organisasjon som arbeider i over 50 byer og steder i hele Norge, blant mennesker som strever med hverdagen på ulike måter. Kirkens Bymisjons visjon er at alle mennesker erfarer respekt, rettferdighet og omsorg.  

Rettshjelptiltakene Gatejuristen, Ung rettshjelp, Rettshjelp A-krim og Legal Aid er del av vårt landsdekkende rettshjelpstilbud. Rettshjelptiltakene gir rettshjelp til bestemte sårbare målgrupper som ikke har krav på rettshjelp andre steder. Gatejuristen Tromsø stiller seg bak uttalelsen, men er ikke en del av Kirkens Bymisjon. Tiltakene er landsdekkende og behandler samlet flere tusen saker årlig.

Digitalt utenforskap

I forslaget til ny § 10 overlates det til Kongen i forskrift å gi regler om elektronisk kommunikasjon og saksbehandling i forvaltningen. Vi ønsker i den forbindelse å anmode komitéen om å følge tett med på regelverksutviklingen på dette feltet for å forhindre digitalt utenforskap.

Rundt 600 000 personer i Norge fra 16 år og oppover oppgir at de er «ikke-digitale». Stadig flere av samfunnets funksjoner blir overført fra analoge til digitale flater. Innbyggerne er i økende grad avhengige av å mestre digitale verktøy. Selv om digitaliseringen av samfunnets offentlige funksjoner bidrar til forenklede og mer effektive prosesser for de fleste, kan digitaliseringen for mange bli en barriere mot å ivareta egne rettigheter. For eksempel kan det innebære at man ikke får tilgang til tjenester man har rett på, ikke mottar økonomiske stønader man har rett på osv. At tjenester og tilbud ikke er tilgjengelig for alle, er et rettssikkerhetsproblem da et mindretall blir avhengig av et formelt eller uformelt hjelpeapparat for å delta i samfunnet på lik linje som flertallet[1].

Kirkens Bymisjon ønsker med dette å fremheve viktigheten av at det både nå og i fremtiden legges til rette for analog kommunikasjon med forvaltningen, både på søknads- og vedtaksstadiet.

Saksbehandlingstid

Kirkens Bymisjon støtter departementets forslag om å videreføre et generelt krav om at saken skal behandles «uten ugrunnet opphold» og at det ikke bør innføres en bestemt frist som skal gjelde hele forvaltningen, og i alle typer saker. Vi ber imidlertid komitéen vurdere om det bør innføres konkrete frister for hvor raskt et krav om innsyn i saksdokumentene fra en part bør behandles. Å få innsyn i en sak er viktig for at privatpersoner skal kunne ivareta sine rettigheter i saksbehandlingen og manglende innsyn fører til at den private part lenge vil måtte gå i uvisse om hvilken dokumentasjon forvaltningsorganet har lagt til grunn for sin avgjørelse og vil også kunne bidra til at den private part ikke får fremskaffet supplerende saksdokumenter tidsnok. Vi opplever for eksempel at NAV i dag sender ut en generell melding i trygdesaker om at forventet saksbehandlingstid for et innsynskrav er 19 uker. Vi forstår at det ikke er ønskelig fra NAVs side med en så vidt lang saksbehandlingstid, men ved stort sakstrykk opplever vi at krav om innsyn gjerne er noe som nedprioriteres fra forvaltningens side. Dette er uheldig.

Rett til å opptre som fullmektig

Departementet foreslår i proposisjonen ikke å følge opp utvalgets forslag om å fjerne regelen om at organisasjoner kan opptre som fullmektig. I den forbindelse trekkes særlig de spesielle rettshjelptiltakene frem som eksempel hvor det kan være hyppig utskiftning av medarbeidere, noe som gjør det krevende å sørge for oppdaterte fullmakter til enhver tid. Disse organisasjonene er ikke medlemsbaserte og dagens praksis om å gi disse organisasjonene anledning til å opptre som fullmektig som organisasjon, er ikke i samsvar med lovens ordlyd. Departementet foreslår derfor at kravet om at parten må være medlem av organisasjonen tas ut, slik at bestemmelsen åpner for at organisasjoner kan være fullmektiger dersom saksforholdet ligger innenfor organisasjonens formål og virkeområde. Dette er ment å omfatte de ideelle rettshjelpsorganisasjonene, i tillegg til fagforeninger og interesseorganisasjoner som allerede er omfattet av bestemmelsen. Kirkens Bymisjon støtter departementets forslag og begrunnelse.

Automatiserte avgjørelser

Automatiserte avgjørelser kan være et gode ved at flere får utløst rettigheter de kanskje ellers ikke kjente til eller var i stand til å kreve. I tillegg fører det til mer effektiv saksbehandling. Samtidig ligger det også en sårbarhet i automatiserte avgjørelser ved at det kan bidra til masseproduksjon av feil eller at åpenbare avkrysningsfeil fra søker ikke vil bli oppdaget og følgelig føre til feil vedtak. Forskning viser også at de som av en eller annen grunn ikke får en ytelse automatisk, får en lengre vei til denne, noe som svært ofte rammer dem med lavest inntekt [2]. Ettersom automatiserte beslutningsprosesser i begrenset grad er prøvd i Norge, støtter vi Advokatforeningens anmodning om at det må foretas en evaluering av virkningene av lovendringene knyttet til automatisert saksbehandling og automatiserte avgjørelser innen tre år etter lovens ikrafttredelse.

Dekning av sakskostnader

Departementet foreslår som utgangspunkt at det ikke gis kostnadsdekning dersom klageinstansen opphever vedtaket og sender saken tilbake til underinstansen. Kirkens Bymisjon støtter ikke dette forslaget og kan i den forbindelse slutte seg til Skattedirektoratets høringsinnspill som det vises til i proposisjonen og hvor det uttales:

«En oppheving betyr normalt at det hefter betydelige mangler ved vedtaket eller den saksbehandlingen som har ledet fram til det. Dette vil gjerne være feil som medfører at en sak ikke kan sies å være behandlet på forsvarlig måte. For en part vil det å få saken forsvarlig behandlet i seg selv være av betydning, uavhengig av hva det endelige utfall av saken måtte bli.»

Videre har departementet foreslått å videreføre retten til å få dekket nødvendige kostnader som en part har pådratt seg for å få endret et forvaltningsvedtak, men med visse innskrenkninger sammenlignet med dagens § 36. Blant annet skal det ikke lenger gis full erstatning for de nødvendige utgiftene vedkommende har hatt for å få endret vedtaket. I stedet settes det et tak som samsvarer med den offentlige rettshjelpssatsen. Kirkens Bymisjon støtter ikke dette forslaget og anmoder om at innholdet i dagens § 36 beholdes uendret. Vi viser i den forbindelse til Advokatforeningens høringsinnspill som vi stiller oss bak i sin helhet.

Dersom departementets forslag vedtas er vi bekymret for at mange advokater i fremtiden vil unngå å ta forvaltningssaker. Videre mener vi departementets forslag potensielt vil kunne premiere advokater som mangler spesialkompetanse og som bruker lengre tid på en sak, men da til en i utgangspunktet lavere timepris. Ved høy timepris forventes det på generelt grunnlag for eksempel i dag en høy grad av spesialkompetanse fra advokaten og en forventning om lavere tidsbruk enn det som kanskje vil være tilfelle for en advokat med lavere timepris. Dette er også en antagelse som legges til grunn av domstolene ved beregning av salærkrav. Høy timepris har i større grad blitt akseptert dersom tidsbruken vurderes å være moderat. Dersom advokaten ikke får dekket sin alminnelige timepris er det grunn til å tro at mange spesialiserte advokater vil miste et viktig incentiv for å jobbe så effektivt som mulig med saken.

[1] Se blant annet Sivilsamfunnets rettsstatsmelding 2024, s. 27 sivilsamfunnets_rettsstatsmelding_2024_nett_enkeltside.pdf

[2] Tidsskrift for velferdsforskning, Årgang 27, Nr. 2-2024 5