En fremtidsrettet melding - med kostnadskrevende tiltak

Stortingsmelding 8 (2024/25) Dyrevelferd erklærer at Norge skal ha en dyrevelferd i verdenstoppen. Det er et syn vi i fjørfebransjen deler. Etter å ha jobbet systematisk med dyrehelse og dyrevelferd i en rekke år, er Norge nå blant de beste, eller trolig det beste, landet i verden når det gjelder fjørfevelferd. Det er likevel ingen sovepute for norsk fjørfenæring. Bransjen tar stadig initiativer til ytterligere forbedringer. 

Bonden er viktigste enkeltfaktor

Vi er glade for å se at stortingsmeldingen vektlegger betydningen dyreeierne har for dyrevelferden. Dette er i tråd med våre innspill til utarbeidelsen av meldingen: Fjørfebonden er den viktigste enkeltfaktoren for å ivareta dyrenes velferd. I den videre behandlingen av meldingen oppfordrer vi til å ruste fjørfebonden til å ivareta denne oppgaven på best mulig måte. 

Vesentlige faktorer er at bonden må ha akseptabel arbeidsbelastning og tilstrekkelig økonomi i driften, samt være kompetent og motivert for å ta vare på dyra sine. Tiltakene må være praktisk og økonomisk gjennomførbare. En kompetent fjørfebonde vil ha bedre forutsetninger for å sikre god dyrevelferd, uavhengig av fysiske rammevilkår som luft, lys, miljø, etc. 

Et aktivt og kompetent produsentmiljø bidrar også til motivasjon, kunnskapsdeling og god bondevelferd, som igjen påvirker dyrevelferden.

En fremoverlent næring

Stortingsmeldingen anerkjenner initiativene som fjørfenæringen har tatt / er i ferd med å ta for å ytterligere forbedre dyrevelferden i norsk fjørfeproduksjon.

Kyllingprodusentene var de første til å ta i bruk dyrevelferdsprogram med systematisk dokumentasjon og forbedring av dyrenes velferd, i 2013. Dyrevelferdsprogrammet er forskriftsfestet og har blitt jevnlig revidert og utvidet med nye parametere, senest i januar 2025.

Andre dyrevelferdstiltak i bruk i norsk fjørfeproduksjon

• Gårdsklekking av slaktekyllinger eller å gi dem tidlig tilgang på vann og fôr i rugeriet
• Bruk av miljøberikelser. Det startet opprinnelig i spesialproduksjonene, men er nå standard i alle fjørfehus.
• Lavere dyretetthet enn EU (30 eller 36 kg/m2 vs. 42 kg/m2).
• Overgang til sakterevoksende slaktekyllinghybrider
• Innfasing av ny teknologi for kjønnssortering av rugeegg som skal klekkes til verpehøner, som gjør at avliving av daggamle hanekyllinger kan fases ut
• Eneste land i verden som har faset ut koksidiostatika, som f.eks. narasin, fra fôret til kyllingene og monensin fra fôret til kalkuner. Disse preparatene ble brukt for å sikre god tarmhelse hos dyrene, men hadde samtidig en svak antibiotikaeffekt.
• Forskriftsfestede krav til kompetanse hos kyllingbøndene og krav om regelmessige tilsyn fra veterinær for alle fjørfebesetninger.

Dette bidrar til at norsk fjørfeproduksjon bl.a. har

• Lave tall for sykelighet og dødelighet for alle kyllinghybrider
• Dyr med friske føtter (høy andel med lav tråputescore)
• Til tross for narasinfritt fôr, har vi et ekstremt lavt antibiotikaforbruk (kun 2 av 4299 kyllingflokker ble behandlet med antibiotika i 2023) 

Miljøberikelser

Miljøberikelser er ting som settes inn i fjørfehuset for å imøtekomme dyrenes naturlige atferdsbehov. Det er dokumentert at tilgang på gode miljøberikelser har en rekke målbare positive effekter for dyrene, som forbedret beinhelse gjennom økt aktivitet, færre tråputeskader, redusert forekomst av skadelig fjørhakking, mindre fryktsomhet og økt forekomst av ønsket aktivitet som strøbading, lek og utforskning.

Eksempler på miljøberikelser som brukes

• fôrrelaterte hakkeobjekter: flis-, høy- og halmballer, hengende maiskolber eller rotgrønnsaker, pappgjenstander, hakkesteiner, helkorn og grener
• lekerelaterte hakkeobjekter: plaststrips, tråder, baller, CD´er og plastbokser
• atferdsrelaterte miljøberikelser: vagler, plattformer av plastkasser, plastbroer, pappkasser og strøbad med torv eller sand

Avles for god dyrevelferd

Både verpehøns- og kyllinghybridene som brukes i Norge avles for god dyrevelferd. I de fleste andre land avles fortsatt hurtigvoksende kyllinghybrider med mål om rask tilvekst og stor kjøttfylde. I Norge er god dyrevelferd det viktigste avlsmålet, etterfulgt av god fôrutnyttelse og gode reproduksjonsegenskaper. For Ross 308-kyllinger utgjør dette til sammen 84 % av avlsmålene.

Denne satsingen på dyrevelferd har gitt en betraktelig økning i andelen dyr med friske tråputer, friske bein (ingen skjevstillinger i beina) og godt ganglag («gait score») de siste tiårene. Siden det tar 3-4 år fra avlsforskerne gjør en utvelgelse, til dyr med den egenskapen er å finne i våre kommersielle fjørfehus, vet vi med sikkerhet at den positive utviklingen også kommer til å fortsette de neste årene.

Imøteser utredning om dyrebaserte velferdsindikatorer og ny holdforskrift

Stortingsmeldingen anbefaler å utrede om flere dyrebaserte indikatorer kan inngå i overvåkningen av dyrevelferd og legges til grunn for fastsettelse av dyretetthet i/gjennom dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling. Dette er vi positive til. Det er svært viktig at denne type vurderinger baseres på forskning og fagkunnskap. 

Meldingen legger også opp til utvikling av regelverk for kommersielt hold av and, gås og vaktel. Basert på tidligere erfaringer, vil dette innebære et ytterligere løft for å sikre dyrevelferden i disse produksjonene.

Ris bak speilet

Vi verdsetter at stortingsmeldingen fremsnakker den pågående prosessen i kyllingbransjen med overgang til sakterevoksende hybrider, men opplever samtidig ordlyden «...dersom ikke omleggingen gjennomføres som planlagt vil regjeringen vurdere strengere regulering» som et tydelig ris bak speilet. 

Viktig med tilstrekkelig tid

En slik overgang vil kreve betydelig utvidelse av husdyrrom. AgriAnalyse har beregnet at det vil kreve 64 – 80 000 m² økt areal, uavhengig av hybrid, for å legge om den resterende andelen på ca. 60 % av norsk kyllingproduksjon. Det vil samlet koste fjørfebøndene 600-750 millioner kroner i husdyrrom. I tillegg kommer annen infrastruktur og støttefunksjoner i fjøsene. I følge AgriAnalyse vil dette redusere arbeidsvederlaget til mindre enn 40 % av det opprinnelige.

For å bevare en akseptabel økonomi for fjørfebøndene, er det derfor avgjørende at det gis tilstrekkelig med tid til disse hybridbyttene.

Behov for investeringsstøtte

Norsk fjørfeproduksjon er en svært markedsbasert produksjon. Konsumeggprodusenter får 5-7 % av inntektene fra offentlige tilskudd, basert på hvor de bor. Kylling- og kalkunprodusenter får kun avløsertilskudd. Mer enn 98 % av inntektene til kalkun- og kyllingprodusenter hentes dermed fra markedet.

Flere av de foreslåtte dyrevelferdstiltak i meldingen er svært kostbare og vil øke investerings- eller produksjonskostnadene betydelig. Signalene fra varemottakerne er at det er begrensede muligheter for å ta ut kostnader knyttet til dyrevelferdstiltak i form av økte priser i markedet.

Derfor blir investeringsvirkemidler svært viktig fremover. Det må være nok tilgjengelige midler, med høy nok støttegrad, til at det er mulig å innføre de foreslåtte tiltakene, som innføring av sakterevoksende slaktekyllinghybrider, utfasing av miljøbur i eggproduksjon eller å bygge vinduer i nye kyllingfjøs.

Unngå å importere dårlig dyrevelferd

Det er avgjørende for den fremtidige konkurransekraften til norsk fjørfenæring at det stilles like krav til dyrevelferden ved produksjonen av importprodukter som norske varer.

Dersom Norge skal ta en ledende rolle innen dyrevelferd og ha strengere kriterier enn EU og andre land, må fordyrende tiltak i produksjonen kompenseres på andre måter enn gjennom bondens oppgjørspris, ellers taper vi konkurransekraft mot importvarer i butikkhyllene.

Vi er også avhengig av et godt tollvern.

Uten gode ordninger for finansiering av kostnadsdrivende dyrevelferdstiltak, viser erfaringer fra andre skandinaviske land at vi kan risikere redusert nasjonal produksjon samtidig som forbrukerens etterspørsel dekkes av importerte egg og fjørfekjøtt fra dyr som er produsert under mye dårligere produksjons- og dyrevelferdsforhold enn vi har i norsk landbruk.