Innspill fra Legeforeningen til Prop. 31 L (2024–2025)
Endringer i psykisk helsevernloven og pasient- og brukerrettighetsloven mv. (bedre beslutningsgrunnlag og behandling)
Legeforeningen ga gjennom høringen av rapporten fra Tvangslovsutvalget (2019), og oppfølgingen av deres forslag (2021), tydelig uttrykk for at disse forslagene var basert på ideologi, ikke kunnskap, og fremsto som virkelighetsfjerne. Det var en bekymring for at forslagene ville medføre at personer som var alvorlig syke ikke fikk den hjelpen de hadde behov for. Samtykkeutvalgets rapport (2023) innebar en tydelig kursendring, der problemstillingene og forslagene fremsto mer realistiske og i tråd med det Legeforeningens fagfolk anbefaler for å sikre at de sykeste og mest hjelpetrengende får den behandlingen de har behov for.
Kapasitet
Ressurs- og bemanningssituasjonen innen rus og psykiatri er bekymringsfull. Mye tyder på at de utfordringene man forsøker å møte ved lovendring egentlig henger sammen med manglende kapasitet i tjenestene. Uten en styrking av kapasiteten er det vanskelig å se for seg at lovendringene vil ha ønsket effekt.
Det rapporteres om høy avslagsprosent i psykisk helsevern, og at det er et trangt nåløye for å motta behandling på døgnbasis. God kapasitet og tilstrekkelige ressurser vil øke sannsynligheten betydelig for at man skal oppnå den ønskede effekt av planlagte tiltak, og kunne også tenkes å styrke kvaliteten i helsetjenesten som den er.
Formål
Legeforeningen støtter forslaget om å endre formålet i psykisk helsevernloven ved å ta inn at loven skal sikre helsehjelp av god kvalitet. Legeforeningen er enig i at dette er et overordnet mål for denne loven. Legeforeningen mener det er viktig at lovverket er innrettet slik at man sikrer nødvendig helsehjelp til de som trenger det – uavhengig av evnen til å samtykke. De foreslåtte endringene vil bidra til at helsetjenesten vil kunne hjelpe de som har behov for det.
Legeforeningen støtter også at det tas inn i formålsbestemmelsen at loven skal bidra til å styrke tillitsforholdet mellom pasient, pårørende og helse- og omsorgstjenesten.
Samtykkekompetanse
Legeforeningen støtter ikke at man går bort fra begrepet "samtykkekompetanse" og innfører "beslutningskompetanse" i stedet. "Samtykkekompetanse" er et godt innarbeidet begrep. Det er fremstår unødvendig å endre det, og begrepet "beslutningskompetanse" er egnet til å skape uklarhet.
Legeforeningen støtter å ta ut sykdomsvilkåret og å senke terskelen for når personen anses å ikke ha samtykkekompetanse fra "åpenbart" til "overveiende sannsynlig". Vi deler også departementets vurdering av at det er vurdering av pasientens forståelse som er det sentrale.
Forbud med tvangsbehandling med ECT
Legeforeningen støtter at bruk av ECT-behandling når pasienten motsetter seg det kun helt unntaksvis skal kunne gjennomføres der dette vil kunne være livreddende.
Pasienter som ikke motsetter seg behandling
Legeforeningen støtter forslaget om lovfesting av at det ikke er nødvendig med tvangsvedtak overfor pasienter som ikke motsetter seg et tiltak.
Arenafleksible regler om behandling av alvorlige psykiske lidelser
Legeforeningen er positiv til lovendringen som innebærer at det skal kunne gis legemidler ved bruk av tvang overfor pasienter i sykehjem og deler vurderingen av at dette fremstår som et mindre inngripende alternativ enn at de må flyttes til en psykiatrisk institusjon for slik behandling. Samtidig bør man vurdere om dette også skal omhandle pasienter med psykoselidelse og høy voldsrisiko som følges i kommunale sikkerhetsboliger og som yter fysisk motstand når depotinjeksjon skal gis.
Pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD)
Det er viktig å sikre et avklart rammeverk for samhandling mellom spesialist og kommunehelsetjenesten om rolle- og ansvarsfordeling for disse pasientene. Legeforeningen støtter at den faglig ansvarliges vurdering av om en pasient bør overføres til TUD skal skje i samråd med den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legeforeningen vil også understreke at det er en forutsetning for at dette skal fungere at kommunene har tilstrekkelig ressurser til å håndtere disse pasientene. Ofte vil manglende kapasitet bli førende for hva som tilbys, og ikke vurderingen av hva som vil være det helsemessig beste for pasienten.
Pårørende
Legeforeningen har tidligere påpekt at det er viktig at pårørendes sikres rettigheter. Retten til et minimum av informasjon og rett til å klage på tvangsvedtak betyr mye for nærmeste pårørendes mulighet til å utøve sin rolle som pårørende på en god måte.
Legeforeningen støtter departementets vurdering av at det ikke er hensiktsmessig å lovfeste krav om en pårørendeansvarlig.
Informasjonsdeling
Legeforeningen støtter lovfestingen av adgangen til å dele taushetsbelagte opplysninger med annet helsepersonell ved nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv.