Høringsnotat fra Stiftelsen Kirkens Bymisjon på Meld.St.5

Overordnede innspill

Kirkens Bymisjon mener at Meld.St. 5 fremstår som en kunnskapsoppsummering og situasjonsbeskrivelse, mer enn en reform med tiltak og ambisjoner. Vi savner at det presenteres tiltak og grep for å nå reformens mål og ambisjoner.

Vi mener det er viktig å vurdere kunnskapsgrunnlaget i del 1 med tanke på stigma og diskriminering - og om dette vil være kontrært til del 2 av reformen, som etter vår forståelse, fokuserer på fortsatt kriminalisering og straff av mindre narkotikaovertredelser. Det er paradoksalt at regjeringen ønsker å utarbeide en handlingsplan mot stigmatisering av sårbare og utsatte grupper, samtidig som man ønsker å opprettholde kriminaliseringen av bl.a. besittelse av mindre kvanta narkotika til eget bruk.

Kirkens Bymisjon forventer derfor at del 2 vil forholde seg til et oppdatert kunnskapsgrunnlag i sin forståelse av effekten av straff og kriminalisering. Dagens kunnskapsgrunnlag gir ikke noe belegg for at straff og kriminalisering hjelper, verken for rusmiddelavhengige eller som forebyggende tiltak ovenfor unge.

Vi mener at vi må gå fra straff til helsehjelp og oppfølging.

Et menneskerettighetsfokus

Kirkens Bymisjon støtter reformens tydelige søkelys på menneskerettigheter og diskrimineringsvern for mennesker som sliter med rusmiddelavhengighet.

Alle har rett til best oppnåelig helse og helsehjelpen skal i størst mulig grad gis der du oppholder deg.

Brukernære lavterskeltilbud og skadereduksjon  

Vi synes det er bra at meldingen vektlegger effekten av å gi forsvarlig helsehjelp gjennom lavterskeltilbud, men savner et fokus på hvordan lavterskeltjenester bidrar til livskvalitet for brukergruppen mennesker som lever med en aktiv rusmiddelavhengighet.

Tilgjengeligheten til lavterskeltilbud øker sannsynligheten for at personer søker hjelp. Lavterskeltilbud som tilbyr ulike aktiviteter, bidrar til å redusere isolasjon og ensomhet og fremmer fellesskap og livskvalitet blant brukerne.

Tilbudene fungerer som en viktig inngangsport til lovpålagte og spesialiserte tjenester, og er dermed fundamentale for å bryte ned barrierer for hjelp. Kirkens Bymisjon erfarer at for mange av de vi møter er lavterskeltilbudene den reelle arenaen for mottak av hjelp, støtte og arbeid med egen livssituasjon.  Det er dermed behov for differensierte tilbud, der brukergruppen oppholder seg og bor.

Brukerrom 

Kirkens Bymisjon støtter forslaget om å endre forskriften om brukerrom for å kunne opprette et utvidet brukerromtilbud i byer og kommuner. Brukerrommene må være tilpasset ulike bruksmønstre og brukeropplevelser.

Vi mener det bør sees på muligheten for at ideelle aktører kan være en samarbeidspartner i drift av brukerrom. Brukerom bør samlokaliseres med andre relevante lavterskeltjenester da behovet for andre tjenester og sosialfaglig oppfølging er prekært hos målgruppa.

Substitusjonsbehandling  

Det er kritisk at substitusjonsbehandling også er lett tilgjengelig lavterskel slik at rusmiddelavhengige som ellers havner utenfor tradisjonelle behandlingssystemer får et behandlingstilbud. Det må være et bredt utvalg av medisiner tilgjengelig og tilbudet om heroinassistert behandling bør utvides og gjøres permanent.

Verdig alderdom 

Flere lever lengre, også i brukergruppen rusmiddelavhengige.

For å sikre en verdig alderdom for eldre rusmiddelavhengige er målrettede tiltak nødvendige. Eldre rusmiddelavhengige har ofte komplekse behov som strekker seg fra medisinsk oppfølging til sosial inkludering, noe som krever en helhetlig tilnærming. 

Fremme kunnskapsbasert forebyggende innsats 

Forebygging og helsefremming må starte tidlig og være til stede i alle livsfaser for å sikre en trygg oppvekst og opplevelse av mestring for barn og unge. Unge utenfor skole, arbeid og sosiale fellesskap har økt fare for å utvikle psykiske helseutfordringer og rusmiddelproblemer. Rusmiddelbruk blant unge er ofte en konsekvens av andre livsutfordringer.

Kirkens Bymisjon understreker behovet for inkluderende arenaer som fremmer mangfold, tåler ungdommers utfordringer og styrker beskyttelsesfaktorer. Helhetlige tiltak, inkludert lavterskel møteplasser med trygge voksne til stede og barnefaglig kompetanse, er nødvendige. Det er også behov for tilstrekkelig psykisk helsehjelp og tilpasset rusbehandling for barn og unge. Frivillige og ideelle aktører bør anerkjennes som likeverdige og relevante aktører og bidragsytere i dette arbeidet.

Tjenestetilbud i kommunene 

De er nødvendig å styrke samhandling og kommunikasjon mellom spesialisthelsetjeneste og kommunen, spesielt for mennesker med komplekse, langvarige og sammensatte rus- og helseutfordringer, herunder ROP-pasienter.

I dag erfarer vi at personer som strever med rus og psykisk uhelse blir kasteballer mellom oppholdskommune, hjemkommune, spesialisthelsetjeneste og lavterskel tilbud. Vi erfarer også manglende fleksibilitet og samarbeid mellom ulike instanser, særlig ved overganger som f.eks ved utskrivning fra døgnavdeling i psykisk helsevern til bolig i kommunen.

Det er behov for mer dynamiske forløp og gode overganger mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Dette er spesielt viktig ift botilbud og det må bli fortgang i arbeidet med å etablere flere tilrettelagte botilbud for ROP-pasienter.

Behov for ulike faglige perspektiver i rusfeltet

Slik vi leser meldingen er det et gjennomgående fokus på helsehjelp og helsefaglig kompetanse. Rusfeltet har et særskilt behov for tverrfaglighet i alle ledd for å sikre en helhetlig forståelse av individets situasjon, inkludert sosiale og økonomiske utfordringer. Dette er viktig for å kunne gi riktig støtte og hjelp.

Spesialisthelsetjenester 

Rusmiddellidelser er komplisert, og det er behov for tilstrekkelig behandlingstid innen TSB. En eventuell reduksjon i antall døgnplasser og kortere behandlingstid vil bety at mange ikke vil få tilstrekkelig tid til å bli friske.

Vi imøteser regjeringens ønske om å videreutvikle samarbeidet med ideelle aktører, men mener helseforetakene bør ha like betingelser i framtidige anskaffelser og at kvalitet skal vekte mer enn pris i konkurransene.

Vi mener videre at det er svært viktig at det sosialfaglige perspektivet styrkes i TSB.

Vi støtter regjeringens forslag om integrert ettervern i TSB, men mener organiseringen av tjenestetilbudet er uheldig. Ulike nivåer innebærer overganger som fører til en rekke negative konsekvenser for mange, inkludert nye brudd i viktige relasjoner. Mange med rusmiddellidelser lever ikke-lineære liv, noe som bør gjenspeiles i en mer organisk organisering av tjenestetilbudet til disse brukerne.  

I dag forskjellsbehandles pasienter i somatikken og i TSB og psykisk helsevern, blant annet ved at pasientene kan miste økonomiske ytelser og trygderettigheter etter tre måneder i behandling, noe som fører til at pasienter iblant avslutter behandlingen før planlagt tid.

Finansiering og tilskuddsordninger

Vi støtter at det igangsettes en helhetlig gjennomgang av tilskuddsordninger på feltet.

I dette er det vesentlig at tilskudd til ideell sektor blir langsiktige, minst tre år, forutsigbare og målrettede. Forutsigbare støtte- og tilskuddsordninger er viktige for å unngå en situasjon hvor kompetansemiljøer bygges opp og ned igjen som følge av endring i tilskudd.  

Avslutning

Vi mener det hadde vært mer hensiktsmessig at de to delene av reformen hadde blitt lagt frem samtidig, da det er krevende å vurdere del 1 uten å være sikre på at den åpenbare sammenhengen mellom tiltak og forventet effekt – og den juridiske siden som kommer i del 2 blir hensyntatt.

En reform skal endre og reformere et felt. Vi stiller oss undrende til hvordan denne reformen skal reformere rusfeltet?

Vi mener at regjeringen med forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet del 1 har lagt frem et godt kunnskapsgrunnlag for feltet, men at den ikke i stor nok grad presenterer tiltak og endringer som må skje, samt at den mangler en tidsplan og økonomisk handlekraft.