Perspektivløs perspektivmelding om pårørendes innsats

Det er estimert at norske pårørende og familiers innsats for sine syke og eldre utgjør minst halvparten av all hjelp og omsorg som disse får.

Med pårørende her menes en/flere som hjelper en eldre/syk pasient/bruker med noe denne ikke klarer å utføre selv og/eller som ellers måtte vært utført av offentlige tjenester

Denne innsatsen har en stor verdi for velferdsstaten og er en viktig del av vårt velferdssamfunn.

Regjeringens pårørendestrategi 2021-2025 slår fast at

• Det er  rundt 800 000 aktive voksne i en pårørendesituasjon i Norge.
• Dette er rundt 14 % av befolkningen per idag
• Estimert så yter pårørende rundt 140 000 årsverk, og de kommunale helse og omsorgstjenestene utfører 142000 årsverk (2022)
• Skulle man satt en verdi på dette tilsvarende en lønnet helsefagarbeider  ville 140 000 årsverk utgjort rundt 63 milliarder kroner.

Dette synliggjør at dette har en betydelig verdi når vi ser på det i rene tall. 

Bærekraftig pårørende og familieomsorg

Innsatsen fra pårørende og familier er  viktig fremover når det i utgangspunktet utgjør halvparten av årsverkene i alle kommunene alene. Derfor er det desto mer skuffende å konstatere at det i nok en perspektivmelding ikke er noen føringer for hvordan man skal "forvalte" denne verdien.

Perspektivmeldingen har gått i samme sporet som en rekke andre NOUer og meldinger hvor man peker på pårørende som en ressurs.

Men utfordringene ved pårørendes omsorg må også tas med. Vi har de siste årene gjennom nasjonale undersøkelser fått økende kunnskap om at pårørende er en ressurs for landet, men dette har også en kostnadsside som må adresseres

• Vi har nå nasjonale data om pårørende  til de største pasientgruppene som barn og unge, kroniske sykdommer og tilstander, psykisk helse og rus og til skrøpelige eldre og ser at mange sliter på flere omsråder
• Vi vet nå mye mer om hvordan deres liv og helse, økonomi og arbeidsliv påvirkes av denne omsorgen.
• Kvinnehelseutvalgets NOU kap 14 om pårørendes peker på at pårørendeomsorgen i dag i stor grad utføres av kvinner og at tiltak trengs for å fremme likestilling og unngå et eldreomsorgen blir en ny kvinnefelle. Likeledes er det kvinner som tar størstedelen av omsorgen for barn med alvorlig sykdom i familiene, som påvirker helse, jobb, pensjon osv

Mange vil oppleve at man er pårørende mye lenger enn før grunnet bedre helsetilbud og medisinske fremskritt. Dette vil også gå utover de pårørendes egen helse . Vi ser mange steder  at pårørende til sist havner på lange sykemeldinger av langvarig innsats. Dette vil øke fremover grunnet mangelen på helsepersonell og nok tjenester, og gode tiltak som støtter opp fra nasjonalt hold, så som like rettigheter omsorgsdager og lønnet permisjon.

Å tro på at pårørende bare er en "gratis" ressurs er en lite bærekraftig tanke for fremtiden.

Helsetjenestene skal hjem mens vi skal på jobb

Hjemme lengst mulig, hjemme-sykehus og hjemmebehandling er det den statlige helsepolitikken legger opp til. Dette vil påvirke pårørende – for de som har det.

Den største gruppen pårørende er i yrkesaktiv alder mellom 40 til 70 år. Det blir færre av dem fremover. De skal holde hjulene i gang, forsørge egen familie og også bistå nærstående på ønsket nivå som i dag, dvs yte  minst 50 % av hjelpen til syke og eldre.

• Har man beregninger som viser at dette er oppnåelig og i tilfelle hvordan?
• Hva gjøres for å hjelpe til med det?
• Hvor en konsekvensutredning på at satsningen vil være lønnsom på sikt over tid?
• Er dette en politikk man kan føre over hele landet, i alle sektorer?

Det er mange og store spørsmål her som vi burde hatt utredet og fått kunnskap om.

Anbefaling til komiteen

Høstens debatter og VG serien om eldreomsorgen og andre helsetjenester har satt søkelys på at vi kanskje har utfordringer enn vi aner. Mange kommuner og KS sier nå at de ikke klarer å levere de tjenestene som må til. Fremtidsutfordringene er her nå.

Dette tilsier at det burde vært en større konsekvensutredning innebygget i eller som grunnlag til Perspektivmeldingen, hvor også pårørendeinnsatsen var med i bildet som en faktor i helsetjenestene, på godt og "vondt". Pårørende yter mange tusen årsverk og det er lett å anta at dette er gratis. Men kostnader kommer også i form av tapt arbeidsinntekt, pensjon, sykemeldinger, frafall i arbeidslivet og ikke minst langvarige helsepåvirkninger. Når dette gjelder mange tusen, så har det en påvirkning på samfunnet og det er ikke bærekraftig.

Den nåværende Perspektivmeldingen er perspektivløs om dette.

Pårørendealliansen ber derfor komiteen om å lage en merknad som følger:

Pårørendes innsats og deres utfordringer bør være med i en helseøkonomisk vurdering i eller som grunnlag til Perspektivmeldingen. Dette arbeidet må gjøres som et grunnlag for neste melding og starte med erfaringene  og datagrunnlaget vi nå har i fra årene med Pårørendestrategien 2021-2025.

mvh Anita Vatland, generalsekretær