Innspill fra Samarbeidsrådet for Nedre Romerike IPR (SNR) om gründerpolitikken:

SNR er det interkommunale politiske rådet for de fem kommunene på Nedre Romerike: Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Rælingen. Utvikling av næringsmiljøer er ett av tre hovedinnsatsområder for samarbeidet i SNR. I 2017 gikk kommunene sammen om en felles næringsstrategi innen rammen av SNR. Utgangspunktet var at: «Regionen trenger flere bedriftsetableringer, flere investeringer og flere kunnskapsintensive arbeidsplasser.» Strategien skulle bidra til innsats i en felles strategisk retning for regionen. Siden 2017 har både kommunene og SNR hatt en forsterket satsing på næringsutvikling som en oppfølging av denne felles næringsstrategien.  Som følge av koronapandemien har imidlertid ikke oppfølgingen av næringsstrategien hatt så sterk fremdrift som ønsket, men den er fortsatt viktig som en felles plattform for nye og forsterkede satsinger for næringsutvikling i regionen. SNR ga innspill til regjeringen i forkant av fremleggelsen av meldingen. Notatet oppsummerer dette innspillet.

Hvilke utfordringer bør en helhetlig gründerpolitikk adressere?

a. Strukturelle utfordringer:

Telemarksforskning sine regionale analyser viser at Romerike har hatt den høyeste befolkningsveksten av alle regionene i landet siden 2000. Den sterke befolkningsveksten skyldes dels at Romerike har et høyt fødselsoverskudd på grunn av sin unge befolkning og dels at Romerike er en sentral region. Arbeidsplassveksten i regionen har også vært blant de sterkeste i landet i samme periode. Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser på Nedre Romerike i perioden 2001-2023 var på 52,4 %, kun overgått av Hitra/Frøya. I regionen er en relativt stor andel av arbeidsplassene i persontransport, godstransport, og agentur og engros. Analysene til Telemarksforskning viser samtidig at Romerike som region, har klart lavere utdanningsnivå enn de andre 72 regionene som er med i sammenligningen. Dette kan i noen grad forklares med sammensetningen av næringslivet i regionen, men også at utdanningsnivået i regionen er generelt lavt og lavere enn hva bransjestrukturen tilsier. Dette kan bli den største utfordringen for utviklingen av næringslivet i regionen, og samtidig også for økt gründerskap og innovasjon. Det er tilsynelatende mindre attraktivt for akademikere å flytte til regionen. Analysene viser også at næringslivet på Romerike har hatt et mye større vekstbidrag fra nyetableringer enn gjennomsnittet i landet. Samtidig etterspør næringslivet kompetanse for å kunne vokse og utvikle seg. Det er derfor store forventninger til betydningen av forsterket tilstedeværelse fra OsloMet i form av deres nye campus i regionen. 

En Menon-rapport fra 2022 (Næringsutvikling i Viken etter Covid) peker på at «De største næringene på Nedre Romerike er handel, samt bygg- og anlegg og transport/logistikk.» Dette er stedbundne næringer og befolkningen i regionen er det primære kundegrunnlaget. De vil følgelig også være sårbare for endringer i dette kundegrunnlaget som følge av enten utflating eller nedgang i veksten. Dette gir en relativt ugunstig næringsstruktur for vekst, med stor andel arbeidsplasser i bransjer som ikke vokser og liten andel arbeidsplasser i vekstbransjer. SNR vil også understreke at landbruk og produksjon av mat er viktig i vår region. Grunnlaget for landbruksnæringene er under sterkt press fra veksten, samtidig som nærheten til store marked gir nye muligheter. 

b. Utfordringer knyttet til virkemiddelapparatet

Det offentlige virkemiddelapparatet er viktig for gründere på Nedre Romerike som i resten av landet. Regionen har gründere langs hele utviklingsaksen – fra små start-ups til mer etablerte bedrifter som sysselsetter flere. Samlokaliseringen av etablerertjenesten og andre innovasjons- og gründerhjelpere har vært viktig for regionens gründere. Akershus fylkeskommunes modell for etablerertjenesten er etter vårt syn en god modell. Den innebærer at etablerertjenesten leverer sine tjenester fra eksisterende gründerhuber som RE gründerhus, Business Lillestrøm, Business Jessheim og Innovasjonssenteret på Ås. Dette bidrar til å forsterke allerede eksisterende innovasjonsmiljøer og strukturer.

Fylkeskommunens rolle for næringsutvikling skulle styrkes som ledd i regionreformen. Dette er i stor grad videreført med dagens regjering og ambisjonen i Hurdalsplattformen om å «Gjennomgå og styrke virkemiddelapparatet og fylkeskommunenes rolle i distrikts- og regionalpolitikken.» Fylkeskommunens rolle og innsats for regional næringsutvikling er viktig for Nedre Romerike. Det er viktig at fylkeskommunens rolle fortsatt utvikles, styrkes og ses i sammenheng med det øvrige virkemiddelapparatet. På samme måte er SIVA også viktig for industriell utvikling og vekst på Nedre Romerike. Virkemidlene til SIVA er samlet på Kjeller, med Akershus Teknologifond, Kjeller Innovasjon og Siva Kjeller Eiendom. Det er viktig å sikre at alle virkemidlene til SIVA samlet bidrar godt til gründerskap og innovasjon.

Virkemiddelapparatets utfordringer krever blant annet regionalpolitiske grep og en anerkjennelse av at vekst og næringsutvikling i mer sentrale områder også må tilgodeses i statlig næringsutviklingspolitikk. For vår region er det spesielle utfordringer knyttet til et næringsliv preget av stedbundne næringer som er sterkt preget av, og avhengig av, befolkningsveksten i regionen.

c. Sektorbasert politikk skaper utfordringer

Dagens sektorbaserte politikk på nasjonalt nivå skaper utfordringer for økt gründerskap og innovasjon. For å løse både strukturelle utfordringer og utfordringer med selve virkemiddelapparatet til beste for økt gründerskap, må det gjøres samtidige grep på flere politikkområder. Kompetanseutfordringer krever innsats innen forskning og utdanning. Eksempelvis gjennom å gi OsloMet nødvendig drahjelp i etableringen av campus på Lillestrøm og nødvendig grunnfinansiering til finansering av gründermiljøer generelt, for eksempel Igloo Innovation og Business Lillestrøm. Samtidig ser vi at de sterke forskningsmiljøene på Kjeller i for liten grad gjenspeiler seg i næringsetableringer i vår region. Smart spesialisering, med tett kobling mellom næringsliv og forskningsmiljøer, kan være en aktuell metode her.

Finansielle utfordringer må i stor grad løses gjennom skattemessige grep. Gründerpolitikk er også skattepolitikk. Det kan for eksempel være grep knyttet til formuesskatt på arbeidende kapital for å sikre at disse midlene kan reinvesteres av næringslivet i egen og andres bedrifter. Eller redusert eller fjernet arbeidsgiveravgift og/eller redusert selskapsskatt for nyetablerte teknologiselskaper under fem år. Kanskje staten i større grad skal investere sammen med gründerne, ved å matche kapitalen de investerer i eget selskap gjennom skatterefusjon av gründerens inntektsskatt de siste fem årene? Det kan bidra til å motvirke dagens investorkultur som etter vårt syn begrenser tilgangen på privat investorkapital til gründerbedrifter.

Oppsummert mener SNR at følgende bør prioriteres når Stortinget skal fastsette gründerpolitikken fremover:

1. Helhet i politikken:

Skatte- og avgiftspolitikken for gründere må i større grad ses i sammenheng med nærings- og sektorpolitikken. Det er viktig å tenke helhetlig og sørge for at tiltak langs hele utviklingsløpet fungerer sammen, slik at vi både får oppstartsbedrifter og vekstbedrifter («enhjørninger»). 

2. Videreføring av «Akershusmodellen»/Start-Up Viken for etablerertjenesten:

Samlokalisering av etablerertjenesten med andre deler av virkemiddelapparatet for gründere er viktig og må videreføres. Dette er en modell som vi har svært god erfaring med og som bidrar til å bygge nettverk og samarbeidsarenaer og godt samspill i virkemiddelapparatet. 

3. Utvikling i hele landet:

Gründerpolitikken må innrettes med tiltak som understøtter innovasjon og gründervirksomhet i alle deler av landet. Politikk for bærekraftig næringsutvikling må også innrettes mot områder som har befolkningsvekst, men samtidig mer ensidig næringsstruktur.