Notat fra KS om Meld St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur

KS landsting understreket i februar i år at kommunesektoren vil ta ansvar sammen med staten for å nå målene i FNs naturavtale, og at det vil kreve endringer i arealpolitikken i kommuner og fylkeskommuner. Det gjøres best gjennom langsiktig planlegging og gode lokaldemokratiske prosesser. Landstinget vedtok enstemmig i  Kommunesektorens politiske prioriteringer 2024-27 at kommunesektoren skal være pådriver for bærekraftig arealbruk.  

 

Kommunenes nøkkelrolle

KS er enig med regjeringen i at kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med å nå naturmålene. Vi støtter den beskrevne strategien om å gi kommunene enda bedre verktøy og muligheter til å treffe gode, langsiktige beslutninger som ivaretar både naturmangfoldet og samfunnets behov. Kommunene står nærmest innbyggerne. Skal samfunnet løse naturkrisen, forutsetter det aktiv støtte fra innbyggerne både i nasjonale og lokale politiske beslutninger som påvirker arealbruken.

 

KS etterlyser en tydeligere strategi for naturrestaurering 

KS støtter regjeringens målsetting om å klargjøre omfanget av forringede arealer og øke innsatsen for naturrestaurering, men mener at dette må konkretiserer og tydeliggjøres ytterligere gjennom stortingsbehandlingen. Vi viser til EUs nylig vedtatte forordning om naturrestaurering, Nature Restoration Act, som ikke er konkret omtalt i meldingen. Regelverket er merket EØS-relevant av EU, og oppstiller ambisiøse juridisk bindende krav til restaurering i medlemslandene. Selv om norske myndigheters egen vurdering av EØS-relevans ikke foreligger ennå, bør mulige eller sannsynlige konsekvenser av en innlemming av forordningen i norsk rett drøftes i komiteinnstillingen.  

 

KS støtter kartlegging av restaurerbar natur. Men etter KS sin oppfatning vet norske myndigheter nok i dag til å konkretisere og forsterke satsingen på naturrestaurering. Myr, dammer og våtmarker i kulturlandskapet, næringsrike innsjøer, strandenger og ålegressenger er eksempler på naturtyper som det foreligger sterke faglige argumenter for å restaurere. Forutsatt statlig finansiering og frivillighet fra grunneiers side, bør både kommuner og fylkeskommuner kunne bidra både med utvelgelse av områder og koordinering av restaureringsarbeid, tilpasset tilgjengelig kapasitet. KS vil særlig peke på potensialet fylkeskommunene her har både i kraft av kompetanse og sin regionale utviklingsrolle.

Virkemidler må utvikles og styrkes, særlig for å styrke kapasitet

Økte naturutfordringer, sammen med økt press på arealer, gjør at kommuner trenger hjelp til å løse kapasitetsutfordringene i arealplanleggingen. Kompetanseavlastende team er et tiltak KS ønsker særlig velkomment på grunn av økende kapasitetsutfordringer. Fylkeskommunene er, ut fra deres rolle som veileder for kommunene og samfunnsutvikler, den riktige instansen for å ivareta iverksettingen av kompetanseavlastende team. Flere fylkeskommuner er godt i gang, og det er mye å bygge på.

En svært stram kommuneøkonomi svekker kommunenes reelle muligheter til å følge opp de viktige målsetningene i stortingsmeldingen.  De ulike tilskuddsordningene som omtales i meldingen er isolert sett positive, men små. Det må understrekes at det er de generelle økonomiske rammene for kommunene og fylkeskommunene som vil bestemme farten i sektorens arbeid.

 
KS mener samtidig at mer kraftfulle økonomiske virkemidler for naturrestaurering er en forutsetning for å kunne høyne ambisjonsnivået for naturrestaurering. Naturrestaurering innebærer både store og mindre tiltak. Flere større tiltak, som for eksempel restaurering av vassdrag, er aktuelle å gå i gang med på kort sikt.

 Den varslede økte satsingen på digitalisering og analysekapasitet er positiv og svært viktig sammen med finansiering av nasjonale fellesløsning for geografiske data. Ikke minst ønsker KS økt satsing på å utvikle naturdata velkommen. Bevilgningene som er foreslått i statsbudsjettet for 2025 må opprettholdes og styrkes over tid i den perioden som Norsk handlingsplan for naturmangfold skal gjelde for. Det er i tillegg behov for kartlegging av mer enn naturmangfold på land. Det er ikke minst viktig å få på plass en finansiering for betre naturdata i sjø, herunder såkalte marine grunnkart.  Data for naturmangfold i sjø er i stor grad mangelvare per i dag. Dette er utfordrende når heldekkende areal- og naturregnskap, som kan brukes i planlegging, skal utvikles. Plan- og bygningsloven gjelder til en nautisk mil utenfor grunnlinjen.

 KS vil også nevne kartlegging av alle grå areal som kan gjenbrukes eller restaureres som et eksempel på et viktig kartleggingsbehov.

 I tillegg til strakstiltak for å forsterke og sikre eksisterende og foreslåtte støtteordninger, bør det utforskes andre modeller for finansiering som kan sikre forutsigbarhet. Naturavgiftsmodeller og fond, eksempelvis etter inspirasjon fra den såkalte “Enovaavgiften”, eller spleiselagsmodeller inspirert av byvekstavtaler, er eksempel på modeller som kan utforskes. 

 Oppsummering av hovedpunkter

 KS stiller seg bak målene i naturmeldingen. De finansielle virkemidlene som stilles til disposisjon for kommunesektoren for å ivareta natur må styrkes, først og fremst gjennom de generelle økonomiske rammene. Eksisterende tilskuddsordninger bør også styrkes, og det bør utredes modeller for å sikre tilstrekkelig og forutsigbar finansiering, som styrker innsats for bærekraftig bruk og bevaring av natur. KS etterlyser en tydeligere strategi for naturrestaurering.