Meld. St. 27 (2023 - 2024) - Innspill fra KS til Energi- og miljøkomiteen
I løpet av de 12 årene som har gått siden forrige flom- og skredmelding ble lagt fram har vi opplevd stadig hyppigere, ødeleggende og mer kostbare naturhendelser.
Selv om det ikke er mulig å unngå skader av uønskede naturhendelser, må vi kunne redusere farene ved å ta hensyn til natur og klima når det bygges og iverksettes nye tiltak. Tilgang til gode verktøy, kunnskap, kompetanse og kapasitet for sikrere planlegging basert på gode, relevante data, vil kunne redusere risikoen for naturskader i nye utbyggingsområder. I meldingen foreslås det flere viktige tiltak for å bedre planleggingen og dette støttes av KS
Den store utfordringen er knyttet til allerede utbygde områder som ligger utsatt til for naturskader. Mer enn 300 000 mennesker bor ifølge NVE i slik områder. Vi er opptatt av at alle lokalsamfunn skal være trygge og sikre å oppholde seg og ferdes i. KS har kommentarer til følgende fire tema;
1 Ansvar
KS forutsetter at kommunesektoren settes i stand til å utøve det ansvaret som det forventes at sektoren tar, samtidig må det avklares hvem som skal ha ansvar for områder som fortsatt er uavklart. Kommunesektoren må kunne forvente å forholde seg til en koordinert stat, samtidig som kommunesektorens egen vurdering av evne og mulighet til å gjennomføre må bli respektert.
KS ser meldingen legger til grunn at den enkelte har et selvstendig ansvar for å sikre seg og sin eiendom mot flom og skred. Når Stortinget på vegne av staten påtar seg et samfunnsansvar for å ivareta sikkerheten til sine innbyggere innen naturfareområde, må de som får tillagt dette ansvaret bli gjort i stand til å utøve det. Dette omfatter både å gi tilstrekkelig myndighet, tilgang på nødvendige ressurser, kompetanse og kapasitet. Ansvaret må fordeles og samtidig sikres slik at det blir et samlet og helhetlig offentlig ansvar, uavhengig av hvordan dette organiseres.
Kommunesektoren er avhengig av at de statlige etatene med sine roller innenfor naturfareområdet fungerer mest mulig koordinert. KS legger til grunn at dette vil bli et prioritert arbeid framover. Ansvaret for håndtering av havnivåstigning stormflo m.m. som potensielt kan føre til store skader i kyst og fjordstrøk, samt en koordinerende nasjonal myndighet for overvann er det viktig å få på plass.
Når det gjelder plikten som kommunen har til å iverksette sikringstiltak etter naturskadelovens § 20, er denne som det framgår av meldingen begrenset, samtidig forventes det i meldingen at det er «naturleg at kommunen tar eit ansvar for at andre samfunnsøkonomisk lønnsame sikringstiltak for eksisterande busetnad blir gjennomførte, så langt det ikkje er urimeleg kostnadskrevjande for kommunen.»
Hva som er urimelig kostnadskrevende må etter det økonomiske ansvarsprinsippet være opp til den enkelte kommune å avgjøre. Med de økonomiske rammene kommunesektoren arbeider under er det grunn til å anta at det er de kommunaløkonomisk lønnsomme prosjekter som må bli prioritert.
2 Viktige tiltak og nødvendig finansiering
KS må påpeke at de største utfordringene er i forbindelse med eksisterende bebyggelse, det er derfor viktig å skille mellom dette og ny bebyggelse. Sikring i og av bebygde områder er ekstra krevende. Det er viktig med et godt samarbeid mellom stat og kommunesektor, både i forhold til prioritering, finansiering og gjennomføring. Sikringstiltak må gjennomføres og finansieres i samsvar med dagens krav og utfordringer, det forventes derfor også at finansieringsordninger oppgraderes i henhold til dette.
Regjeringen lister opp flere viktige tiltak for å forebygge naturskader og øke tryggheten. Her er det viktig å skille mellom allerede bebygde og ikke bebygde områder. Gjennom planlegging basert på bedre tilgjengeliggjort kunnskap, gode verktøy og et regelverk som hensyntar økende naturfare, er det mulig gjennom plan- og bygningsloven å sikre at det i nye områder bygges slik at tilstrekkelig trygghet oppnås.
I utsatte bebygde områder vil det som regel være nødvendig å gjennomføre fysiske sikringstiltak for å oppnå en akseptabel trygghet, tiltak som koster betydelig. Gjennom FOSS-prosjektet ble snittsummen for å sikre alle utsatte bygg kalkulert til NOK 85 milliarder. KS er forundret over at meldingen ikke sier noe om behovet for økte bevilgninger til nødvendige sikringstiltak. Gjerdrumutvalget foreslo at de årlige bevilgningene over NVEs budsjett burde økes til NOK 1,5 milliarder. Meldingen viser også til beregningene som er gjort av den forventa årlige samfunnsøkonomiske kostnaden som følge av vær- og naturfarerelaterte hendinger i Norge fram mot år 2100. Selv om det er stor usikkerhet knyttet til tallene, mener KS at dette burde være en vekker.
KS mener det bør etableres en finansieringsordning som sikrer nødvendig standardheving av anlegg som settes i stand etter naturødeleggelse, og ikke bare istandsette til opprinnelig standard, noe som ikke er god økonomisk forvaltning. Vi mener dette bør kunne kobles til naturskadeforsikringsordningene. KS har framlagt dette for tidligere regjering og bedt om at dette utredes, foreløpig uten å få gjennomslag.
Vi har en viss forståelse for at private forsikringsordninger fortsatt fastholder prinsippet om «opprinnelig standard» for å hindre misbruk, men at det fastholdes overfor kommunene i skjønnsmiddelordningen, er ikke til å forstå.
3 Overvann
KS etterlyser oppfølging av Stortingets behandling av Klimatilpasningsmeldingen hvor det ble bedt om utredning av at overvann og overvannsanlegg bør styres gjennom et enhetlig regelverk knyttet til vass- og avløpsanleggsloven.
Overvann i tettbygde strøk er et økende problem og KS enig i at det er viktig å legge til rette for naturbaserte løsninger. Dette må, som vi påpekte i vår uttalelse til klimatilpasningsmeldingen, gjøres ved å sikre et enhetlig regelverk der overvann og overvannsanlegg defineres i vass- og avløpsanleggsloven. Økt naturlig rensning gjennom økt bruk av naturbaserte løsninger krever at slike anlegg ikke defineres i forurensningsloven med et objektivt ansvar for de som eier anleggene, offentlige som private. Å unngå det objektive ansvaret, vil i seg selv være et insitament for å etablere slike anlegg framfor å blande det med spillvann ved å sende det i avløpsanlegg.
Vi hadde forventet at dette ble drøftet i meldingen med den klare forventningen som ligger i komitemerknaden i Stortingets behandling av Klimatilpasningsmeldingen (Innst. 161 S (2023-2024)):
«Komiteen viser til innspill fra KS om at det er behov for å definere overvann og overvannsanlegg i vass- og avløpsanleggsloven…...»
4 Lokal egenandel og NVEs engasjement
KS mener isolert sett at en er reduksjon av egenandelen bra, men det gir nødvendigvis ikke mer rom for sikring. Videre vil samme tak på egenandelen (40 mill) uavhengig av kommunestørrelse også kunne slå uheldig ut.
Regjeringen foreslår at den lokale egenandelen reduseres fra 20% til 10% med et tak på 40 millioner kroner pr. tiltak. Flere kommuner har uttrykt at dagens egenandel kan være en tung økonomisk belastning, spesielt for mindre og tynt befolkede kommuner. At taket på egenandelen skal settes uavhengig av kommunestørrelse vil nok føles som urimelig for kommuner med få innbyggere.
KS er skeptisk til at dette er koblet opp mot et forslag der NVE øker terskelen for sitt engasjement og det legges opp til at innsparte midler pga. lavere egenandel skal inngå i og finansiere andre lokale sikringstiltak som NVE ikke lenger vil engasjere seg i. Forslaget framstår som en omdisponering av den lokale egenandelen, ikke en reduksjon. I tillegg er det ikke nødvendigvis slik at de lokalsamfunn,
herunder privatpersoner, som sparer på reduksjonen av egenandelen er de som har de samfunnsøkonomisk lønnsomme sikringsprosjekt som nå kommer under den nye terskelen. Disse prosjektene vil bli vanskeligere å finansiere om det ikke kommer finansielle alternativer. For KS framstår forslaget som et grep for å lette presset på NVE.