Høringsinnspill fra Muslimsk dialognettverk

Høring: Endringer i trossamfunnsloven (aktivitets- og antallskrav)
Innspillsdato:

MDNs høringssvar på Forslag til endringer i trossamfunnsloven

Muslimsk Dialognettverk (MDN) er en landsdekkende paraplyorganisasjon som representerer over 41,000 muslimer gjennom et mangfold av medlemsmoskeer. Med flere tiårs erfaring innen dialogarbeid, har vi etablert oss som en nasjonal arena for samarbeid mellom muslimske og andre tros- og livssynssamfunn, offentlige myndigheter og det øvrige samfunnet. Vi takker for invitasjonen til å gi innspill og ønsker med dette å dele våre synspunkter på Prop. 116 L (2023-2024).

Generelt: tidlig revisjon av trossamfunnsloven
MDNs hovedstandpunkt er at gjeldende trossamfunnslov fortsatt er i en tidlig fase og trenger tid til å virke etter hensikten. Vi anser det som uheldig å fremme omfattende endringer uten først å gjennomføre en grundig og helhetlig evaluering av lovens faktiske konsekvenser. Innføringen av vidtgående endringer uten dokumentert behov utfordrer både lovens stabilitet og forutsigbarhet. Vi anbefaler derfor en systematisk evaluering av den eksisterende lovgivningen, slik at man kan legge til rette for kunnskapsbaserte og langsiktige justeringer der dette er nødvendig. En slik tilnærming vil også sikre tros- og livssynssamfunnene en trygg rettslig ramme i tråd med deres behov for forutsigbarhet og stabilitet.

Om lovforslagene:

  • Om demokratikravet:
    MDN anser formuleringen “motarbeider den demokratiske styringsformen” som utfordrende, da den fremstår som vag og etterlater betydelig rom for skjønnsmessig tolkning. Vi er bekymret for at bestemmelsen kan tolkes slik at tilskudd etter trossamfunnsloven kan avskjæres dersom man velger en annen enn demokratisk organisering internt i trossamfunnet, selv om dette ikke kommer klart frem i departementets eksempler. Vi vil derfor understreke at de presiseringene og eksemplene som gis i høringsnotatet er avgjørende for å forstå hvordan kravet skal forstås i praksis. Ettersom formuleringen fortsatt fremstår uklar og potensielt vidtrekkende, mener vi det er uheldig å innlemme et så vagt demokratikrav i lovbestemmelsene.
    Videre vil vi påpeke at ordlyden i paragrafen “...tros- og livssynssamfunn [kan] nektes tilskudd, i og for seg uavhengig av om en konkret lovbestemmelse er brutt eller ikke” er særlig bekymringsfull. Dette åpner for sanksjoner på sviktende grunnlag, uten henvisning til faktiske lovbrudd, noe som kan føre til et uforutsigbart og vilkårlig skjønn. Våre medlemsmoskeer forholder seg til gjeldende lover og regler og støtter prinsippene som ligger til grunn for norsk lov. Vi er derfor av den oppfatning at lovbestemmelser som berører tros- og livssynssamfunn bør være klart definerte, presise og fri for tolkninger som kan svekke samfunnets rettssikkerhet og likebehandling.
  • Om likestillingskravet:
    Likestilling er en grunnleggende verdi i det norske samfunnet, og MDN støtter sterkt tiltak som fremmer denne verdien i alle samfunnsinstitusjoner. Vi er imidlertid kritiske til de foreslåtte kjønnsrepresentasjonskravene for styrende organer i trossamfunn, særlig siden disse kun gjelder trossamfunn og ikke annen frivillighet. Et 40–40-kjønnsbalansekrav er utfordrende å nå på kort sikt, på grunn de praktiske utfordringene med frivillig drift. I stedet for faste kvoter mener vi det vil være mer hensiktsmessig å etterstrebe «representativitet» som mål. Spesifikke prosentkrav kan oppleves som vilkårlige, særlig for styrer av ulik størrelse, der kravene ikke nødvendigvis gir proporsjonale utfall. Absolutte krav kan også hemme medlemsdemokratiet ved årsmøter. I tillegg ser vi rapporteringsplikt på likestillingstiltak som et mer hensiktsmessig alternativ til kvoter. Å nekte tilskudd oppleves som en uforholdsmessig reaksjon som kan stride mot tros- og livssynsfriheten og Grunnlovens § 16 om likebehandling, samt EMK artikkel 9, som krever at inngrep i trosfriheten må være nødvendige og forholdsmessige. Vi mener derfor at en fleksibel, samarbeidsorientert tilnærming til likestilling bedre ivaretar tros- og livssynssamfunnenes autonomi samtidig som den fremmer likestilling.
  • Om antallskravet:
    MDN uttrykker bekymring over forslaget om å øke medlemskravet for statlig tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Vi foreslår at dagens krav på 50 medlemmer videreføres, da det sikrer lik behandling i tråd med Grunnloven § 16. Skulle kravet økes, anbefaler vi at det ikke overstiger 100 medlemmer, da et høyere krav vil ramme små trossamfunn, særlig i distriktene, hvor det allerede er begrenset tilgang til moskeer og religiøse møteplasser. Trossamfunn spiller en avgjørende rolle for å ivareta religiøse og sosiale behov, og bidrar til trivsel, integrering og inkludering – spesielt for nyankomne og sårbare grupper. Et krav om mer enn 100 medlemmer kan også føre til at enkelte flytter til større byer for å få tilgang til religiøse tjenester. For å bevare mangfoldet og den kulturelle rikdommen i små lokalsamfunn, ber MDN om at medlemsgrensen på 50 videreføres, eller at en eventuell justering gjøres basert på grundige analyser som ivaretar tros- og livssynsmangfoldet.
  • Dobbeltmedlemsskap:
    Dagens prosess for å få oversikt over medlemskap i tros- og livssynssamfunn er tungvint og tidskrevende, noe som skaper unødig administrativt arbeid. MDN foreslår derfor at medlemskap i tros- og livssynssamfunn kan vises i Altinn, som for andre roller i næringslivet og frivillige organisasjoner. Dette vil gjøre det enklere for medlemmene å få oversikt og justere dobbeltmedlemskap selv, samtidig som det ivaretar personvernet og reduserer belastningen på trossamfunnene. 

Avsluttende kommentarer
MDN stiller seg kritisk til forslagene i Prop. 116 L, som vi mener kan være uforholdsmessige og vage i forhold til å sikre tros- og livssynsfriheten i Norge. Vi ser behov for en grundigere evaluering av trossamfunnsloven før eventuelle endringer innføres med langvarige konsekvenser. Gjennom flere tiår med dialog har MDN og våre medlemsmoskeer opparbeidet en betydelig kompetanse i å møte samfunnsutfordringer som høyreekstremisme, radikalisering og islamofobi. Dette samarbeidet mellom tros- og livssynssamfunn og myndigheter har vært avgjørende for å bygge broer og styrke fellesskapet. Vi ser frem til å videreføre denne innsatsen og oppfordrer til at lovendringer baseres på grundig dialog og evaluering, slik at rettssikkerheten for tros- og livssynssamfunn ivaretas.

Med vennlig hilsen,

Sajid Raheem
Daglig leder, Muslimsk Dialognettverk 
Kontakt@muslimskdialog.no