ANSAs innspill til forslag til statsbudsjett for 2025
ANSA er samskipnaden og interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. Vi takker for muligheten til å komme med våre innspill til forslag til statsbudsjett for 2025.
Studier i utlandet sikrer kvalitet i norsk høyere utdanning og bygger opp under brede politiske mål. Norske studenter tar med seg verdifull og viktig kompetanse til Norge, men årets forslag til statsbudsjett gjør lite for at alle skal ha muligheten til å studere i utlandet, og viderefører betydelige hindre for økt studentmobilitet. Dette bidrar til et synkende antall studenter i utlandet [1].
Kapittel 2410
Post 71, Andre stipend
Norge er helt avhengig av kompetanse fra utlandet for å kunne håndtere de store samfunnsutfordringene vi står overfor i dag, samt for å møte arbeidslivets behov. At norske studenter tar hele eller deler av utdanningen sin i utlandet er en viktig investering for Norge. Uavhengig av studieretning, kommer studenter hjem med språkkunnskap, kulturforståelse, internasjonale nettverk og perspektiver som vi trenger og som arbeidslivet etterspør. Norske studenter i utlandet er en del av fagmiljøer med annen kompetanse enn i Norge og tar grader ved verdensledende universiteter. Flere norske studenter tar grader som ikke tilbys i Norge og med det tilegner seg helt unik kompetanse.
Utenlandsstudier er en trygg og nødvendig investering for staten, forankret i stortingsmeldingen «En verden av muligheter» fra 2021. Uten en reell satsning vil ikke norsk kunnskapspolitikk kunne støtte opp under forpliktende internasjonalt samarbeid og utvikling.
Hele 56% av norske studenter melder om at økt økonomisk belastning er en stor eller svært stor hindring for et utvekslingsopphold [2]. Økonomi er med andre ord det største hinderet for regjeringens mål om studentmobilitet. Norske utenlandsstudenter har gjennomsnittlig 700 000 kroner i gjeld etter endt utdanning. En økning på mer enn 240 000 kroner de siste ti årene og i snitt over 300 000 kroner mer enn studenter i Norge [3]. Samtidig som gjeldsbyrden øker, synker antall utenlandsstudenter. ANSA mener robuste offentlige støtteordninger er essensielt for at vi skal nå målet om internasjonalisering av høyere utdanning og gjøre studier i utlandet tilgjengelig for alle.
ANSA ber om at:
- Stipendandelen av skolepengestøtten økes til 70% for alle, uavhengig av grad.
- Taket på beregning av skolepengestøtten fjernes.
Post 50-90, Basisstøtten
Dagens studiestøttenivå er ikke tilstrekkelig og skaper uforutsigbare rammer for studenter. Mange studenter blir i økende grad avhengig av andre finansieringskilder for å kunne bo og leve under verdige forhold. Svingende økonomi og uten mulighet til å arbeide ved siden av studiene gjør utenlandsstudenter til en spesielt utsatt gruppe. Svak kronekurs den siste tiden har bekreftet hvor sårbar den økonomiske situasjonen er for studenter i utlandet. Resultatet er at studier i utlandet i realiteten ikke er en mulighet for alle i dag.
Økonomiske utfordringer bidrar til mer psykiske plager og lavere gjennomføringsevne [4]. ANSA ber om at studiestøtten løftes til et levedyktig nivå, slik at studenter har mulighet til å klare seg gjennom svingninger i økonomien og perioder med svak kronekurs, til det beste for studentene og samfunnet. Fattigdomsgrensen for enslige defineres av EU som 60 prosent av medianinntekt. Siste oppdaterte tall fra SSB viser til 2022 der dette var 264 800 kr [5]. Dette innebærer en økning på 113 110 kroner per student, fra dagens basisstøtte.
ANSA mener også at omgjøringslånet for norske studenter skal konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad. Forslaget om endringer i ordningen for omgjøring av utdanningslån til stipend basert på oppnådd grad vil bidra til ytterligere høy gjeldsbyrde for mange studenter. Vi mener omgjøringslånet må være en forutsigbar og rettferdig ordning, der man ikke unødig øker gjeldsbyrden til norske studenter.
ANSA ber om at:
- Basisstøtten økes til EUs fattigdomsgrense, uten at låneandelen økes.
- Studielånet konverteres til stipend basert på oppnådde studiepoeng, ikke oppnådd grad.
Noter:
[1] Lånekassen, «Studenter i utlandet,» https://lanekassen.no/nb-NO/statistikk-og-analyse/statistikk/studenter-i-utlandet/#antall-norske-studenter-i-utlandet.
[2] Statistisk sentralbyrå, «Hindringer for studenters utvekslingsopphold,» 2024.
[3] Lånekassen, «Tilbakebetaling,» https://lanekassen.no/nb-NO/statistikk-og-analyse/statistikk/tilbakebetaling/#gjennomsnittsgjeld-utlandsstudenter-nivaa.
[4] Meld. St. 23 (2022-2023) «Opptrappingsplan for psykisk helse», side 30.
[5] Statistisk sentralbyrå, «09593: Lavinntektsgrenser i kroner (EU- og OECD-skala), etter husholdningstype 2009 - 2022,» https://www.ssb.no/statbank/table/09593/.