INNSPILL FRA FORANDRINGSFABRIKKEN KUNNSKAPSSENTER TIL BARNE- OG FAMILIEDEP. PROP. 1 S (2024-2025)

Tusen takk for muligheten til å gi innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av Statsbudsjettet 2023.

Forandringsfabrikken gir innspill til kap:
855 Statlig forvaltning i barnevernet
854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet
846 Familie og oppveksttiltak

Innspill 1: Etablere nasjonal strategi for å inkludere barn og unge i beslutninger på samfunnsnivå
Ordningar for at barn og unge får medverke (s. 51)

FF støtter at regjeringen skal videreføre arbeidet med å styrke medvirkningen til barn og unge på systemnivå. For å lykkes med dette og ivareta Norges forpliktelser etter barnekonvensjonen mener FF regjeringen må forplikte myndigheter/beslutningstakere gjennom en nasjonal strategi for barn og unges deltakelse på samfunnsnivå.

24. oktober kommer professor Laura Lundy til Norge for å fortelle hvorfor og hvordan barn må inkluderes i beslutninger som angår dem på samfunnsnivå i tråd med barnekonvensjonen. Hennes arbeid har inspirert Irlands rammeverk og handlingsplan (2024-2028) for å involvere barn og unge i beslutningsprosesser på samfunnsnivå. 

FF ber om at:
Komiteen skriver en merknad der de ber BFD ta initiativ til å utarbeide en Nasjonal strategi for hvordan barn og unge skal inkluderes i beslutninger som angår dem på samfunnsnivå, etter inspirasjon fra Irland. Handlingsplanen må forplikte alle direktorat og departement som tar beslutninger som berører barn. 

Innspill 2: Ny satsing på institusjoner med mening
Programkategori 11.20 Barnevern (s. 83)

Forandringsfabrikken har i 15 år gjort undersøkelser med unge i institusjon. Oppsummerte erfaringer fra det er urovekkende. Svært mange kommer ut fra institusjonene med dårligere utgangspunkt enn da de flyttet inn. Fokus på atferd og mye bruk av fysisk makt og andre typer konsekvenser ødelegger tillit og muligheten deres til å få hjelp. 

Rådene fra FF sine undersøkelser med unge i institusjon er krystallklare: Det må fremover lages institusjoner med navn, fokus og innhold som gjør at ungdommene kan oppleve trygghet, mening og dermed mulighet for å få hjelp. Uten det vil historiene om rømming, utagering, rusmisbruk, rusavhengighet, kriminalitet og selvmordsforsøk, fortsette. 

For å lykkes med dette må nye overskrifter komme i fokus:
NORMALITET: Ungdom i institusjon må merke at voksne forstår at de har styrke og kunnskap. De må møtes med normalitet, for å lykkes videre i livet. Er mye unormalt, kjenner du deg unormal. Når voksne er på vakt der du bor, låser inn kniver, kjører deg ”overalt”, lar deg ikke møte jevnaldrende, snakker til deg som sårbar, ser du på deg selv som unormal og får unormal trøbbel av det videre. 

MENING OG MESTRING: Uten mening kan unge i vanskelige livssituasjoner ha få grunner til å holde seg i live. Det blir lettere å gjøre farlige ting mot seg selv eller andre. Å bo på et sted som har aktiviteter akkurat for deg, kan gi noe å leve for, holde ut på vonde dager og gjøre det verdt å jobbe for å få det bedre. Dette kan også gjøre det enklere for en voksen å hjelpe ungdommen.

FF ber om at:
Stortinget ber regjeringen å sette av 8 MILL til at fire institusjoner starter en omlegging til å være INSTITUSJONER MED MENING. Dette kan være 1. DYR, IDRETT og NATUR, 2. MUSIKK, KREATIVT og GAMING 3. MOTORSPORT, BYGG og EKSTREMSPORT. Hver institusjon har to-tre fokus, for at ulike ungdommer skal kunne bo der og at de ikke må flytte selv om et fokus ikke passer godt for dem. 

Innspill 3 Stoppe barn trygt i barneverninstitusjoner
Tiltak i barnevernet (s. 95)

FF mener at det ikke finnes nok kunnskap fra barn og unge om skadene som fysisk makt lager. Den kunnskapen som finnes, er alvorlig og overbevisende:

• FHIs oversikt “Bruk av tvang og grensesetting i barnevernsinstitusjon og fosterhjem” (2020): barn i lukkede institusjoner følte på avmakt, tap av autonomi, tap av mening og dehumanisering. 
• Barneombudets rapport “Grenseløs omsorg” (2015): Mange barn opplever fysisk fastholding som skremmende og krenkende. Flere barn sidestilte det med å bli utsatt for vold. 
• Gro Ulsets forskning “Tvang i barnevernsinstitusjoner, ungdommenes perspektiver” (2013): tvangstiltak kunne oppleves skremmende og krenkende og avle mer tvang.
• FFs undersøkelser “De tror de vet best” (2021) og “Hvis jeg var ditt barn” (2019) med barn i barnevernsinstitusjon: fysisk maktbruk og innskrenking i bevegelsesfrihet lager skade i barn, som flashbacks av lukter, lyder, blikk og bevegelser. Barn og unge kan gjøre desperate handlinger, se på seg selv som farlige eller syke eller miste grenser over egen kropp. Mange har gått i traumeterapi lenge etter å ha blitt utsatt for fysisk maktbruk.

Bruken av tvang øker, til tross for systematisk opplæring i “Trygghet og sikkerhet”. I Helsetilsynets (HT) rapport “Oppsummering av tilsyn med barnevernsinstitusjoner – et tilstandsbilde” (2023) sier en hovedutfordring er at omfanget av alvorlig tvangsbruk øker samtidig som at andel klager går ned: “Helsetilsynet mener det gir grunn til stor bekymring om barn utsettes for tvang i forsøk på å ivareta dem, i mangel på andre virkemidler.” 

Vi kan ikke se at regjeringens forslag til nytt kap 10 i barnevernsloven bygger på kunnskap fra representative utvalg barn. Det strider også mot Norges forpliktelser etter barnekonvensjonen. Konsekvensene vil bli store for de unge det gjelder. 

FF ber om at:
Komiteen ber i arbeidet med kvalitetsformen regjeringen om å vedta en merknad knyttet til bruk av fysisk makt om at synspunktene til en representativ gruppe av barn under 18 år som bor eller nylig har bodd på institusjon må vurderes i arbeidet med å regulere bruk av fysisk makt i institusjon, slik den er forpliktet til.

Innspill 4: Satsing på forebygging av ungdomskriminalitet må inkludere kunnskap fra barn og barns rettigheter etter barnekonvensjonen
Hjelpetiltak (s. 88)

I statsbudsjettet er det foreslått 26 millioner til oppbygging av MST til unge som gjør kriminalitet. FF vet at effekten av MST i land som likner Norge er dårlig dokumentert. Svenske og britiske vurderinger av kostnader versus nytte viser at å satse på MST er å kaste bort penger som kunne vært brukt på en bedre måte i de vanlige tjenestene. (Se, Cambell Collaboration, 2021 https://www.campbellcollaboration.org/review/multisystemic-therapy-social-emotional-behavioral-problems/, NIHR journals 2020 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32484635/ og Socialstyrelsen 2014 https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/statistik/2014-11-20.pdf)

I FFs undersøkelser forklarer unge at MST sitt fokus på atferden deres gjorde at de mistet tillit til de voksne. De unge kunne ikke snakke trygt om hvordan de egentlig hadde det hjemme, og barnevernet klarte da ikke å beskytte dem. Norske evalueringsstudier viser heller ikke overbevisende resultater. Verken foreldre eller ungdommer anga effekt og konkluderer med behov for flere uavhengige studier, samt dokumentasjon på positiv behandlingseffekt for flere hovedutfallsmål. (Se https://ungsinn.no/wp-content/uploads/2017/12/Artikkel-MST-Tidsskriftmal-1.pdf )

Bygd på kunnskap fra barn ber FF om:
Tiltak for å forebygge kriminalitet må vurdere kunnskap fra representative grupper barn tiltaket gjelder. Før det gis mer støtte til MST, må det gjøres en nasjonal uavhengig undersøkelse med unge som har hatt MST, der de bes om å gi tilbakemelding på effekten.

Innspill 5: Øremerkede midler til FF
Støtte til barne- og ungdomsorganisasjonane (s 59)

FF har i 2024 markert 20-årsjubileum. FF vil i 2025 fortsatt ha et sterkt fokus på å hente inn synspunkter fra representative grupper barn og unge under 18 år, inkludert dem i vanskelige livssituasjoner, slik Norge er forpliktet til. Unge i ulike livssituasjoner vil inviteres til å løfte denne kunnskapen. Vi vet at dette er europeisk nybrottsarbeid. Vi håper komiteen ser det betydningsfulle arbeidet FF har bidratt med og gjennom en øremerking til FF vil markere at dette trengs videre i Norge.