Norsk Fjernvarmes innspill til statsbudsjett 2025 næringskomiteen

Fjernvarme og overskuddsvarme må inn som et tydelig satsingspunkt under Grønt industriløft.

Bare på denne måten vil Norge komme i mål med grønn omstilling.

Fjernvarme vil generer like mye strøm som landvindsatsingen

For å sikre fremtidens arbeidsplasser i Norge må vi ha nok fornybar kraft til grønn verdiskapning i næring og industri. Her står Norge ovenfor store utfordringer.

Med politisk vilje finnes det potensiale for å spare 15 TWh elektrisk kraft ved å bruke fjernvarme og termisk energi til oppvarming av bygg. Det er over dobbelt så mye som potensiale i «Sørlige Nordsjø II»

Kraftnettet er overbelastet, ny kraftproduksjon på land er omdiskutert og vindkraft til havs er foreløpig svært kostbart.

Det enkleste vi kan gjøre for å sikre nok elektrisk kraft fremover er å energieffektivisere og i større grad ta i bruk energien som allerede finnes i samfunnet rundt oss. 

I Norge sløser vi med dyrebar strøm ved å bruke elektrisitet til å varme opp byggene våre – dette gjør ingen av våre naboland.

I landa rundt oss brukes lavverdig energi til oppvarming av bygg, og satsning på det samme her i landet vil utgjøre en stor forskjell.

Skal vi ha bærekraftige samfunn må vi slutte med strømsløseri – da er det ikke bare innbyggerne som må ta grep, men politikere også.

Fjernvarme fungerer uansett vær, uten inngrep i areal og natur og uten behov for milliardsubsidier. Det eneste bransjen trenger er konkurransedyktige rammevilkår. De må være lønnsomt å avlaste kraftnettet, slik at vår fornybare strøm kan bidra til å avkarbonisere industri og transportsektor.

Avgift på avfallsforbrenning gir mindre kraft og mer utslipp

Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekket beredskap, tapte arbeidsplasser, og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall, som må destrueres lokalt. 

Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften fjernes, reduseres eller endres. Nedleggelser er aktuelt allerede fra 2025, flere anlegg går i minus i 2024.

Vi ber om at avgiften for 2025 settes tilbake til tidligere nivå med 476,- kr per tonn, og på sikt fjernes. Provenyet i 2024 er 630 millioner kroner, og redusert proveny blir ca. 300 millioner kroner. En avgift på alt avfall til forbrenning, også eksport, vil dekke opp tapet.

Regjeringens forslag i statsbudsjettet er at forbrenningsavgiften for avfall prisjusteres i 2025 til 908 kr/tonn, for så å trappes opp med 45% til 2030, til 2000 2020 kroner.

 

Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået (882,- kr/tonn) i Norge per 2024 er svært høyt i forhold til det reelle svenske nivået. I praksis vil de fleste norske anlegg i 2025 ha en dobbel så høy CO2-beskatning som svenske anlegg. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og har i det siste medført røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.

Bransjen ønsker ikke avkortet forbruksavgiften i Q1.

Lavere alminnelig sats i Q1 blir 9,79 øre/kWh i 2025. For fjernvarmebransjen betyr det 7,14 øre/kWh rabatt til både husholding og næring i Q1. Et kvartal hvor en fjernvarmeleverandør leverer om lag 40% av årsvolumet. Gir dette en inntektsavkorting på om lag 27 MNOK.

Dette er urimelig og unødvendig da vi har strømstøtteordning. Dette er rabatt på rabatt og reduserer ytterligere mulighetene for fjernvarmebransjen til å gjøre investeringer i fjernvarme som avlaster kraftnettet. I en tid der vi trenger mer fjernvarme for å få mer kraft. Det generelle avgiftstrykket bransjen nå møter setter kjepper i hjulene for en energikilde Norge sårt trenger nå og i tiden framover. 

Hva kan stortinget konkret gjøre for å frigi 15 TWh elektrisk kraft til verdiskaping?

• Energimerkeordningen må endres slik at løsningene som avlaster kraftnettet mest premierer kundene. Denne har vært på høring
• Ny prismodell må sikre forutsigbarhet for bransjen.
• Fjernvarmeselskapene må på lik linje med kraftselskapene få strømstøtte fra staten til å kompensere sine kunder – uten å måtte ta tapet selv.
• I Byggteknisk Forskrift må kravene til energifleksible varmeløsninger økes fra 60% til minst 90%. Her varsler regjeringen at dette vil bli lagt ut på høring våren 2025.
• I den nye styringsavtalen med Enova fra 2025, så trengs det en solid satsing fra Enova innen konvertering av store bygg som er låst til strømoppvarming alene.
• Ønsker ikke avkortet forbruksavgift i Q1

Det vi bruker mest strøm på her i landet er oppvarming av bygg vinterstid. Med en helhetlig satsning på fjernvarme mot 2030, vil Norge nå målene om grønn omstilling. Vi håper næringskomiteen vil være med å løfte satsing på fjernvarme for å sikre fremtidig verdiskaping.