Innspill til helse- og omsorgskomiteen - Prop. 1 S (2024-2025)

Det er positivt at regjeringen har funnet rom til en økning i sykehusbudsjettene. Men de grunnleggende utfordringene i helse- og omsorgssektoren handler i hovedsak om hvordan vi får mest mulig ut av arbeidskraften vår. Skal vi løse disse utfordringene, må helseforetakene ha forutsigbare budsjetter og ryggdekning fra Stortinget til å gjennomføre de omstillingene som er nødvendige.  

Behovet for å øke produktivitetsveksten, også i helse- og omsorgssektoren, blir stadig viktigere i møtet med svekkede statsfinanser. Reduserte oljeinntekter inntreffer samtidig med økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Spekter ser med bekymring på at stadig større underskudd på statsbudsjettene dekkes inn med penger fra Oljefondet, og at norsk økonomi i for stor grad er sårbar for endringer i oljepris, børssvingninger og kronekursen. Dette er potensielt krevende på sikt for store bevilgningsfinansierte sektorer som helse- og omsorgssektoren.  

  

Behov for omstilling i sektoren  

Helsepersonellkommisjonen har beskrevet de omfattende bemanningsutfordringene helse- og omsorgstjenesten står overfor. Det samme har Perspektivmeldingen, der det anslås at det er behov for 180 000 nye årsverk i 2060 sammenlignet med i dag, hvis man skal dekke det behovet som følger av demografiske endringer. Det er positivt at det foreslås å bevilge 286 millioner kroner til et rekrutterings- og samhandlingstilskudd som skal bidra til rekruttering og en bedre bruk av personell i helse- og omsorgssektoren.   

Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å avbøte personellutfordringen. Det er også viktig med tiltak på bemanningssiden. Som flertallet i Helsepersonellkommisjonen påpekte, ville en tilpasning av arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven til helse- og omsorgsvirksomhetenes driftsbehov være av stor betydning. Det er nødvendig for å sikre faglig forsvarlighet og kontinuitet rundt pasienten og vil også redusere behovet for deltid i tjenesten generelt. og fremme heltid.  Dagens arbeidstidsordninger i Arbeidsmiljøloven er i for liten grad tilpasset driften i døgndrevne helseinstitusjoner. Dette forsterker knappheten på personell.   

  

Styring og investeringer  

Sykefravær, høyere kostnadsvekst og endringer i de økonomiske rammebetingelsene har gjort styringen i sektoren utfordrende. Behovet for nye investeringer er fortsatt stort. I en kartlegging Spekter har gjort av den økonomiske situasjonen i medlemsvirksomhetene, fremkommer det at over halvparten av helseforetakene i noen eller stor grad må utsette større planlagte innkjøp av utstyr. 92 prosent av helseforetakene svarer at de i noen eller stor grad vil måtte utsette eller redusere rehabilitering eller vedlikehold som en følge av den økonomiske situasjonen i år. Spekter vil understreke at den økonomiske situasjonen for helseforetakene må følges nøye, særlig sett i lys av det store omstillingsbehovet i sektoren. Om det tegner seg et bilde av at anslagene i budsjettforslaget er for lave, må det i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett sikres at gapet mellom anslagene i budsjettet og et mer treffsikkert estimat dekkes opp.  

  

Ventetidsløftet  

Helseforetakene har i lang tid jobbet systematisk for å få ned ventetidene, med utgangspunkt i de årlige budsjettmessige forutsetninger de er gitt fra Stortinget. Regjeringen har nå kommet med en politisk ambisjon om en markant nedgang i ventetidene. For å få ned ventetidene er helseforetakene avhengig av blant annet økte investeringsmidler, slik at de igjen kan øke tempoet for å investere i teknologi og bygninger. Slik infrastruktur er avgjørende, da den bidrar til at arbeidet i sykehusene generelt kan effektiviseres og produktivitetsveksten kan gå opp. De siste årene har investeringer i sykehusene måtte settes på vent, blant annet som følge av at bevilgningene ikke har fulgt behovet. Økt sykefravær etter pandemien har også forsinket arbeidet. I dag går det unødvendig mye tid og personell med til gamle arbeidsformer fordi sykehusene ikke har fått investert i, og implementert, ny teknologi, eller fordi bygningsmassen ikke er hensiktsmessig. 

Det blir dessuten viktig å finne en god balanse mellom å øke aktiviteten for å få ned ventetiden, sikre høy kvalitet på behandlingen og å unngå at den samlede belastningen på de ansatte blir for høy. Sykehuslederne i samarbeid med de tillitsvalgte har god tradisjon for å finne gode løsninger, og det avgjørende er at lederne sikres tilstrekkelig handlingsrom.  

Spekter vil også her peke på utfordringer knyttet til personellsituasjonen. Sykehusene er allerede utfordret av bemanningssituasjonen. Personell er en begrenset ressurs og det er avgjørende at det prioriteres riktig, slik at personellet blir brukt der det gir best nytte.   

   

Mer om Spekters syn på statsbudsjettet på Spekter.no  

  

Kontaktpersoner:  

Utviklingsdirektør Anne Turid Wikdahl, 952 11 120  

Spesialrådgiver Monica Skjøld Johansen, 479 51 221