Høringsinnspill fra Oslo Cancer Cluster

Høring: Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til helse- og omsorgskomiteen)
Innspillsdato:

Innspill til Statsbudsjettet 2025

Helsedata for oppstartsbedrifter

Til Kap 745 – Folkehelseinstituttet, har Oslo Cancer Cluster følgende innspill:

Regjeringens satsing på å gjøre helsedata mer tilgjengelig for forskning og innovasjon er et viktig skritt fremover. I regjeringens forslag til statsbudsjett kan vi lese at det er etablert et samarbeid med universitetene om å utvikle mer effektive og sikre løsninger for overføring av data til eksisterende analyseinfrastrukturer for sensitive data. Dette er det avsatt 10 millioner kroner til, med mål om å utvikle mer effektive løsninger for å overføre helsedata til analyseinfrastrukturene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU. Regjeringen promoterer denne satsingen som en oppfølging av veikartet for helsenæring.

Selv om samarbeid med universiteter og institutter bidrar til å styrke analyseinfrastrukturen, må vi også spørre oss om det virkelig vil sikre at nystartede selskaper får rask og enkel tilgang til helsedata på linje med større, etablerte aktører.

Vi som jobber med nettopp oppstartsselskaper i en helseklynge og en helseinkubator ser en risiko for at byråkratiske hindringer fortsatt forsinker selskapenes arbeid. Selskapene er avhengige av rask tilgang til helsedata for å utvikle konkurransedyktige løsninger. Faktisk kan forsinket tilgang til helsedata være direkte ødeleggende, fordi disse selskapene ofte opererer med begrensede ressurser og korte tidsvinduer for utvikling og innføring av sine innovasjoner.

Spørsmålet blir om denne satsingen faktisk vil fjerne de strukturelle hindrene som har holdt oppstartsselskaper tilbake, eller om det primært vil styrke de større forskningsmiljøene ved universitetene, som allerede har ressurser og kapasitet til å utnytte disse dataene.

Uten en klar strategi for hvordan små aktører skal få dra nytte av satsingen, kan vi stå i fare for å skape et system som favoriserer de allerede etablerte selskapene og miljøene, på bekostning av de nye og mulig banebrytende innovasjonene i norsk helsenæring.

Vi mener det er sentralt å utvikle Helsedataservice som en internasjonalt ledende løsning for tilgang til helsedata, for å utvikle norsk helsenæring.

Innovasjon i presisjonsmedisin

Til Kap. 732 Regionale helseforetak, Post 70 særskilte tilskudd til de regionale helseforetakene, har Oslo Cancer Cluster følgende innspill:

115,8 mill. kroner til persontilpasset medisin videreføres, for å bidra til å nå målene i Nasjonal strategi for persontilpasset medisin 2023-2030. Tilskuddet finansierer nasjonalt genomsenter, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPred) og det nasjonale kompetansenettverket innenfor persontilpasset medisin (NorPreM).

Presisjonsmedisin, også kjent som persontilpasset medisin, representerer en ny æra hvor behandlinger i økende grad skreddersys til den enkelte pasient basert på data som genetisk informasjon og andre individuelle faktorer. Dette vil revolusjonere hvordan vi forebygger, diagnostiserer og behandler sykdommer.

Private aktører investerer allerede betydelige midler i presisjonsmedisin, og det er avgjørende at Helsedepartementet også trår til med nødvendig finansiering. I tillegg til de foreslåtte 115,8 mill. kronene til å videreføre arbeidet med persontilpasset medisin i det offentlige, mener vi at det er på høy tid at myndighetene matcher det private engasjementet med tilsvarende offentlig støtte for å bygge en bærekraftig og innovativ helsesektor.

Betydelige private midler strømmer inn i norsk helsenæring. Bare i utbyggingsprosjektene ved Campus Radiumhospitalet ligger det nå an til en investering på to milliarder kroner fra Oslo Science Hub, i tillegg til over en halv milliard kroner i investeringer fra selskapet Thermo Fisher Scientific til etablering av to internasjonale forskningssentre.

Offentlige bidrag til offentlig-privat samarbeid er essensielt for å sikre at utviklingen innen presisjonsmedisin ikke bare drives av kommersielle interesser, men også av samfunnets behov for tilgjengelige og kostnadseffektive helsetjenester.

Når private aktører er villige til å investere milliarder for å fremme forskning og innovasjon, mener vi at staten også bør øke sin innsats for å dra nytte av denne utviklingen.

Uten en betydelig økning i statlige midler for innovasjon i presisjonsmedisin, risikerer vi at Norge faller bakpå i den globale medisinske utviklingen. Dette kan føre til at norske pasienter ikke får tilgang til de mest avanserte behandlingene, og at vi mister muligheten til å være ledende innen medisinsk forskning og innovasjon. En del av investeringene til presisjonsmedisin bør kunne gå til helseklynger og helsekatapult. Dette vil vi ta opp i næringskomiteen.


Akseleratorprogram med klyngene

Den foreslåtte helseakseleratoren, som får fire millioner kroner i bevilgning gjennom Innovasjon Norge, viser at regjeringen ikke helt har glemt sine ambisjoner for offentlig-private partnerskap i norsk helsenæring. Det er imidlertid lite, når satsingen på norsk helsenæring ellers er totalt fraværende i statsbudsjettet. Regjeringens strategiarbeid på helsenæring i 2023 og 2024 har resultert i et veikart og en eksportsatsing – og stor begeistring fra næringen. Derfor er det ekstra skuffende å se hvordan helsenæringssatsingen fullstendig mangler økonomisk handlekraft bak de store ordene.

Vi etterlyser i denne sammenhengen en tydelig prioritering av eksisterende kompetanse.

De etablerte helseklyngene har allerede utviklet sterke nettverk for samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlige helseaktører gjennom mange år. Det er avgjørende at vi klynger ikke bare betraktes som støttespillere, men som nøkkelaktører i utformingen og gjennomføringen av nye tiltak for offentlig-private partnerskap i norsk helsenæring.