Norsk Fjernvarmes innspill til statsbudsjett for 2025
Norsk fjernvarmes innspill til statsbudsjett for 2025 under energi- og miljøkomiteen
Vi vil med dette på vegne av våre medlemmer gi innspill til følgende saker i arbeidet med statsbudsjettet for 2025:
- Statlig kompensasjon for høye energipriser bør innrettes likt for fornybare energibærere i varmemarkedet.
- ENOVA må settes i stand til å støtte konvertering fra elektrisk til energifleksibel oppvarming
- Energimerkeordningen må likebehandle lokal varmeproduksjon uavhengig av om den er innenfor eller utenfor bygningen
- Avgiften på avfallsforbrenning må fjernes eller reduseres
- Bransjen ønsker ikke avkortet forbruksavgiften i Q1
Våre innspill vil bidra til bedre utnyttelse av fornybare energiløsninger som avlaster strømnettet, gi reduserte kostnader for samfunnet, større forutsigbarhet for innbyggerne og faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning.
Rettferdig priskompensasjon i varmemarkedet
Det er både viktig og riktig at staten bruker de høye inntektene i kraftmarkedet til å hjelpe husholdningene når strømprisene løper løpsk. Samtidig er det avgjørende at en slik kompensasjon ikke diskriminerer mellom ulike former for fornybare løsninger i oppvarmingsmarkedet - dersom man ønsker å fremme energiløsninger som avlaster strømnettet.
Innretningen på den midlertidige kompensasjonsordningen for husholdningene, hvor statlig kompensasjon bare gis til strømkunden, gir dårligere rammevilkår for alternativene i varmemarkedet, som fjernvarme. Dette er å gå i motsatt retning av hva regjeringen ønsker i handlingsplanen for energieffektivisering, hvor målet er å spare strøm.
Vannbåren varme kan spare store mengder strøm
Hele 50 TWh strøm brukes hvert år på å holde bygninger varme i Norge. Store deler av dette forbruket kan leveres fra andre, fornybare varmekilder, men krever at bygninger som har helelektrisk oppvarmingsløsninger bygges om til energifleksible løsninger. I dag krever dette investeringer som ofte er vanskelig å regne hjem for bygningseierne.
Her kan ENOVA-midler være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boligbygg kan konverterer fra elektrisk til vannbåren varme, slik at de kan annet enn strøm til oppvarming. Det er viktig at det er satt av nok midler til slike konverteringer og det er viktig med politisk oppfordring til at også eksisterende bygg legger til rette for slik energifleksibilitet.
På høy tid med endringer i Energimerkeordningen
Vi håper regjeringens arbeid med ny Energimerkeforskrift for bygninger vil premiere og stimulerer til utnyttelse av overskuddsvarme, lavverdige energikilder og bærekraftig bioenergi fra kollektive energiløsninger som fjernvarme, nærvarme eller fjernkjøling. Dersom ny energimerkeforskrift skal gi økt bruk av fjernvarme så må vektingsfaktoren være 0,45 eller lavere. Bare på den måten vil fjernvarmen kunne gi bedre lånevilkår/grønnelån. Dette gjør fjernvarmebygg ettertraktet å bygge og bo i. En slik endring vil gi sterkere insentiv til å spare strøm, avlaste kraftnettet og utnytte lokale varmekilder i større grad enn i dag.
Avgiften for avfallsforbrenning må fjernes, reduseres eller endres
Norsk Fjernvarme er svært skuffet over at avgiften ikke fjernes i 2025, men i stedet får en kritisk økning fra 2026 med opptrapping til 2030, samtidig som den norske beregningsfaktoren økes.
Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekket beredskap, tapte arbeidsplasser, og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall, som må destrueres lokalt.
Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften fjernes, reduseres eller endres. Nedleggelser er aktuelt allerede fra 2025, flere anlegg går i minus i 2024.
Vi ber om at avgiften for 2025 settes tilbake til tidligere nivå med 476,- kr per tonn, og på sikt fjernes. Provenyet i 2024 er 630 millioner kroner, og redusert proveny blir ca. 300 millioner kroner. En avgift på alt avfall til forbrenning, også eksport, vil dekke opp tapet.
Regjeringens forslag i statsbudsjettet er at forbrenningsavgiften for avfall prisjusteres i 2025 til 908 kr/tonn, for så å trappes opp med 45% til 2030, til 2000 2020 kroner.
Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået (882,- kr/tonn) i Norge per 2024 er svært høyt i forhold til det reelle svenske nivået. I praksis vil de fleste norske anlegg i 2025 ha en dobbel så høy CO2-beskatning som svenske anlegg. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og har i det siste medført røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.
Bransjen ønsker ikke avkortet forbruksavgiften i Q1.
Lavere alminnelig sats i Q1 blir 9,79 øre/kWh i 2025. For fjernvarmebransjen betyr det 7,14 øre/kWh rabatt til både husholding og næring i Q1. Et kvartal hvor en fjernvarmeleverandør leverer om lag 40% av årsvolumet. Gir dette en inntektsavkorting på om lag 27 MNOK.
Dette er urimelig og unødvendig da vi har strømstøtteordning. Dette er rabatt på rabatt og reduserer ytterligere mulighetene for fjernvarmebransjen til å gjøre investeringer i fjernvarme som avlaster kraftnettet. I en tid der vi trenger mer fjernvarme for å få mer kraft. Det generelle avgiftstrykket bransjen nå møter setter kjepper i hjulene for en energikilde Norge sårt trenger nå og i tiden framover.
Med vennlig hilsen Med vennlig hilsen
Oda T. Gipling Heidi Mathilde Juhler
Daglig leder Seniorrådgiver